Skal, skal ikkje...

[Gjest Anonymous]

Hei!

Når veit ein eigentleg at ein er klar for å få barn? I mitt tilfelle ligg alt til rette for å få eit barn no, begge har fast jobb, me har god økonomi, me er begge i slutten av 20-åra og me har mange vennepar som har barn.

MEN, kva om me ikkje er dei rette for kvarandre? Tenk på alt me går glipp av (festar, turar, FRITID!). Tenk om me ikkje taklar overgangen? Tenk om...

Eg for min del kunne godt ha venta lenge enno før eg får barn, men tenk om me får problemer med å bli gravid? Då er det lurt å ikkje vera for seint ute...

Det beste hadde nok vore å blitt gravid - uten vilje :-?

[Zena]

Var i helt samme båt som deg for 6 måneder siden; hadde det bare så helt utrolig flott slik som vi hadde det.

Jeg var derimot ikke i tvil om at jeg hadde funnet den rette, men hadde ikke noe som helst ønske om barn. Rett og slett fordi jeg var redd for å endre noe som helst på den totale lykke, med absolutt frihet til enhver tid!

Og hadde ikke "uhellet" vært ute, så er hadde vi forblitt barnløse i maaaange år til, ja kanskje for alltid.

MEN 8 uker på vei fant vi ut at vi skulle ha barn, og tru meg (er klisje-aktig) brikken har falt på plass!!!!! Er ikke tvil i min sjel om at det er NÅ det gode liv starter og jeg virkelig kjenner LYKKE!

Uventet, men langt fra uønsket!!!!

- 28+1 -

[Nøtteliten]

Jeg hadde akkurat fylt 21 da jeg ble gravid. Jeg gikk på skolen, og fremtiden var usikker, men jeg valgte å bære frem barnet selv om jeg følte meg som et barn selv. Må si at jeg aldri har angret et sekund på at jeg tok den avgjørelsen.

Jeg har fått ALT. Er 25 år nå og alenemor, forholdet tok slutt. Har hatt mine problemer, men har nå en bra jobb, leilighet og livet føles bra. Jeg er den eneste i venneflokken som har barn, men går likevel ikke glipp av noe.

Jeg kan feste, dra på helgeturer og gjøre det meste på egenhånd når sønnen min er hos min mor og far, eller sin far. Men likevel så velger jeg stort sett å tilbringe tiden sammen med sønnen min, er rart hvordan man omstiller seg når man får barn. Det er ikke like viktig med fritid på egenhånd, for fritiden smaker best sammen med sønnen min. Man får til alt hvis man bare vil.

Jeg ble klar for barn den dagen sønnen min ble født..

[Gjest Anonymous]

Takk for svar!

Kanskje me berre skal kasta oss i det???

[Gjest Anonymous]

hei du som skrev innlegget! Jeg tror alle jenter tenker som deg.... du har mange vennepar som har barn sier du, synes du de har det fint? de ser sikkert lykkelige og glade ut ikke sant?

Og du må ha litt lyst på barn selv også, og typen din selvfølgelig.

Jeg leste en plass at: hvis tanken på alt du ikke har fått gjort, og all fritiden du vil miste ved at du får barn, får deg til å føle angst, og får deg til å føle at du går glipp av noe, kan du vente litt.

Er ikke disse tankene så dominerende, ja så hvorfor ikke få et søtt lite nurk? kanskje du synes livet blir mere spennende etter det?

Jeg er gravid selv, og er 29 år, og jeg synes dette er en perfekt tid for meg å være gravid på... jeg har opplevd mye av livet, har festet fra meg, og ville prøve noe nytt og spennende.

Jeg føler abslutt at jeg ikke vil gå glipp av noe, de fleste av mine venner har barn også, og jeg synes de ser ut til å trives.

Lytt til magefølelsen din! vil du og typen ut og reise masse og feste en god del fremover osv, vent litt til!

Det tok meg forresten lang tid å bli gravid, og trodde ikke jeg kunne få barn, men det kan jeg heldigvis...

[Klips]

Husk at livet ikke stopper selv om man får barn.

Det er fullt mulig å reise hvor som helst med barn også.

Selv har jeg reist siden jeg var 1, og det har ikke vært til Bamseklubben på chartersenteret!

Klips (29) og småtten (6+6) som skal få svingt seg!