AnonymBruker Skrevet 13. mars 2018 #1 Skrevet 13. mars 2018 Har en venninne som alltid er syk. Hun trivdes i jobben, men resten av livet hennes er i følge henne selv mye vanskelige enn alle andres. Kolleger og leder gjør det surt for henne ettersom hun så og si ikke er tilstede. Det er noe av det eneste jeg tror henne på siden det faktisk virker ganske logisk, dog med en annen vinkling selvsagt. Hennes eneste fokus utover sykdom er å finne en partner - dette snakker hun konstant om. Gjør seg til et offer, date etter date uten napp. Det kan umulig ligge noe i at det er noe hun gjør feil, hun er nemlig perfekt! Tilbake til sykdom; hun har en ny livstruende sykdom annenhver måned. Bruker legevakt som om det skulle være fastlege og krangler seg til sykehusinnleggelser helt uten patologi. Jeg blir gal! Dama får utvilsomt fullt utbytte av skattepengene sine. Som «pårørende» med uhelbredelig kreft i en alder av 31 synes jeg hun er ufølsom ettersom hun utbroderer i det uendelige om sine egne fabrikkerte sykdommer uten et snev av interesse for min helse. Jeg har tenkt muchausen? Virker mer intenst enn hypokonderi dette.. tips? Anonymkode: 9908d...16d
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2018 #2 Skrevet 13. mars 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har en venninne som alltid er syk. Hun trivdes i jobben, men resten av livet hennes er i følge henne selv mye vanskelige enn alle andres. Kolleger og leder gjør det surt for henne ettersom hun så og si ikke er tilstede. Det er noe av det eneste jeg tror henne på siden det faktisk virker ganske logisk, dog med en annen vinkling selvsagt. Hennes eneste fokus utover sykdom er å finne en partner - dette snakker hun konstant om. Gjør seg til et offer, date etter date uten napp. Det kan umulig ligge noe i at det er noe hun gjør feil, hun er nemlig perfekt! Tilbake til sykdom; hun har en ny livstruende sykdom annenhver måned. Bruker legevakt som om det skulle være fastlege og krangler seg til sykehusinnleggelser helt uten patologi. Jeg blir gal! Dama får utvilsomt fullt utbytte av skattepengene Hsine. Som «pårørende» med uhelbredelig kreft i en alder av 31 synes jeg hun er ufølsom ettersom hun utbroderer i det uendelige om sine egne fabrikkerte sykdommer uten et snev av interesse for min helse. Jeg har tenkt muchausen? Virker mer intenst enn hypokonderi dette.. tips? Anonymkode: 9908d...16d Hun er i hvert fall veldig egoistisk og det er jo et av "symptomene" ved psykisk sykdom. Jeg hadde ikke orket og forholde meg til henne hvis hun ikke innser selv hvordan hun holder på og gjør noe med det. Du trenger mennesker rundt deg som gir deg noe positivt, ikke drenerer deg. Håper det går bra med deg Anonymkode: 67a10...7ea
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2018 #3 Skrevet 13. mars 2018 Det er vel ikke så veldig mye du kan gjøre. Det er jo tydelig noe med henne. Oppmuntre henne til å søke hjelp for det psykiske? Annet enn det er det vel ingenting du kan gjøre. Men du må jo ikke ha henne i livet ditt heller, om hun er så energislukende for deg, spesielt ettersom du faktisk er syk selv. Anonymkode: a015d...66d
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2018 #4 Skrevet 14. mars 2018 Hva med ditt eget problem? Jeg tenker at enten gjør man noe med et problem eller så får man lære seg å leve med det. For all del klag over det her, men om det er noe som plager deg mye ville jeg valgt å gjøre noe med det. Anonymkode: 074e2...6f5
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2018 #5 Skrevet 14. mars 2018 Jeg er jo glad i jenta. Det har eskalert de siste årene. Klart jeg har forsøkt å ta opp temaet, helt uavhengig av hvordan min tilstand er, at hun nok trenger å prate med en profesjonell. Dette er uaktuelt for henne. Anonymkode: 9908d...16d
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2018 #6 Skrevet 14. mars 2018 Reduser kontakten med henne Anonymkode: 61a4b...318
wintergirl Skrevet 14. mars 2018 #7 Skrevet 14. mars 2018 (endret) Huff da ts Kjenner til typen. Har selv en venn som tror hun har hatt det verre enn alle andre. Alt er negativt og skal males om og om igjen. Alle mennesker er fæle, alle frykter hennes fremgang, hun har evner og alle skulle bare visst hva hun kunne, syk ofte. Altså, det blir så mye at en blir lei. Men det er mer sårt i din situasjon og som er syk i tillegg. Det er ille. Du får redusere tiden med henne og tenke mer på deg selv. Du trenger mennesker rundt deg som tar vare på deg og oppmuntrer deg. Ikke bruker deg som en boksesekk for egne "problemer" Eller du får ta en alvorsprat med henne, en gang for alle. Endret 14. mars 2018 av wintergirl
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2018 #8 Skrevet 14. mars 2018 Jeg har samme problem. Uhelbredelig kreft. Men en venninne som aldri spør hvordan det går med meg. men tar kontakt hver gang hun har mannfolkproblemer eller når hun har den og den sykdommen. Hun er jo sååå dårlig. Og jeg må være hobbypsykolog og trøster... Slitsomt da jeg har mitt å slite med. Anonymkode: 4c9fe...f1b 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå