1,5 åring slår seg selv

[AnonymBruker]

Hei! I det siste har datteren vår på 1,5 år begynt å dunke hodet sitt i gulvet om det er noe hun ikke får lov til eller vi sier «nei». Da blir det naturligvis enda mer grin og hun ser mot meg eller pappaen sin og roper på mamma. Aner ikke hvor hun har fått dette fra, og jeg vet heller ikke hva jeg skal gjøre for at hun skal slutte med det. Er det feil av meg å se bort å prøve å ignorere henne når hun slår seg selv? Får så fryktelig vondt av henne, men jeg vil samtidig ikke gi henne oppmerksomhet på det i frykt for at hun kommer til å fortsette med det.. Jeg har selvfølgelig prøvd å forklare så godt jeg kan til en 1,5 åring at man får vondt når man gjør sånn, hun er absolutt ikke dum, men har liten tro på at det var noe hun forstod 100%.

Noen med lignende erfaring som har noen råd?

Anonymkode: 47006...7b8

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, men passer av og til et barn som har tendenser til det. Det er blitt bedre etter at barnet ble to år. Jeg sier ikke Nei, men at du ikke må gjøre det, du må være snill mot deg selv.

Anonymkode: b2f44...19d

[Gjest GoldenLioness]

Helt normalt. Det er fordi de ikke kan uttrykke seg enda. Du går og avbryter det bestemt og sier at man ikke skal skade seg selv, avleder og finner på noe annet.

Gjør det konsekvent så går det seg til etterhvert. 

Endret 13. mars 2018 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

Vår datter på 1,5 år gjør det samme. Dunker hodet inni noe, ser på oss og sier "au". Eller så slår hun seg selv i hodet med hånden sin, og sier "au". Jeg har virkelig lurt på hva dette er. Ser ut som det er mer vanlig enn en skulle tro

Anonymkode: 94201...49d

[AnonymBruker]

Har blitt fortalt at jeg gjorde dette selv som liten. Var visst litt dramaqueen! Etter hvert lærte jeg at det gjorde vondt å slå hodet i gulvet, så begynte i stedet å sette meg forsiktig ned og late som om jeg slo hodet i gulvet, for så å late som om jeg begynte å grine. Det går seg nok til

Anonymkode: c8352...857

[AnonymBruker]

Takk for tips, det skal prøves ut, og “fint“ (naturligvis ikke bra at de slår seg, men håper dere skjønner hva jeg mener) å høre at det ikke er uvanlig! 

Anonymkode: 47006...7b8

[Lumos]

Vår gjorde dette en liten periode når hun ikke fikk viljen sin. Ignorerte det bare, da hun ikke dunket veldig hardt. Gikk raskt over da hun skjønte det ikke var vits. 

[AnonymBruker]

Uff:( babyen vår slår seg selv med hånden om hun blir frustrert.. hun er et år. Jeg har ikke visst hvordan å takle en slik situasjon, har bare tatt henne inntil meg og sagt at hun ikke må slå seg selv, slik gjør vondt, mamma er veldig glad i deg osv.. så konsentrerer jeg ekstra for å se hva hun prøver å si. Stakar ♡ 

Anonymkode: f01e6...7f1

[AnonymBruker]

Ikke helt uvanlig med slik oppførsel altså. Jeg har jobbet på småbarnsavdeling i mange år, og det hender vi får barn som reagerer slik når de blir frustrerte. Vi gir trøst for vondten, og så går selvskadingen over når de blir eldre  

Anonymkode: d54e1...9c2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Uff:( babyen vår slår seg selv med hånden om hun blir frustrert.. hun er et år. Jeg har ikke visst hvordan å takle en slik situasjon, har bare tatt henne inntil meg og sagt at hun ikke må slå seg selv, slik gjør vondt, mamma er veldig glad i deg osv.. så konsentrerer jeg ekstra for å se hva hun prøver å si. Stakar ♡ 

Anonymkode: f01e6...7f1

Dette! <3 Stakkars små som sliter med å formidle følelsene som overveldet dem! <3 Så små barn manipulerer IKKE, de trenger hjelp til å regulere følelsene sine, ikke å bli straffet med ignorering.

Jeg har hele veien tatt ungen min inntil meg og trøstet og bekreftet "ja, du er veldig sint fordi mamma sa nei til å ta glasset. Det er lov å være sint vennen, men vi slår ikke."

Nå har jeg en femåring som er god til å utrykke følelsene sine, empati, lett å ha med å gjøre og aldri voldsom mot seg selv eller andre. Gå til barnet ditt hver gang, møt følelsene og rom dem når de ikke klarer det selv! 

Anonymkode: 93e36...fea

[Pillow of Dragon]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette! <3 Stakkars små som sliter med å formidle følelsene som overveldet dem! <3 Så små barn manipulerer IKKE, de trenger hjelp til å regulere følelsene sine, ikke å bli straffet med ignorering.

Jeg har hele veien tatt ungen min inntil meg og trøstet og bekreftet "ja, du er veldig sint fordi mamma sa nei til å ta glasset. Det er lov å være sint vennen, men vi slår ikke."

Nå har jeg en femåring som er god til å utrykke følelsene sine, empati, lett å ha med å gjøre og aldri voldsom mot seg selv eller andre. Gå til barnet ditt hver gang, møt følelsene og rom dem når de ikke klarer det selv! 

Anonymkode: 93e36...fea

Jeg har faktisk gjennom hele min oppvekst banket hodet mitt i gulv og vegger. Min mor valgte å ignorere det hver gang for hun mente at slikt skal ikke få oppmerksomhet. Hun har aldri lært meg følelser så slikt er enda vanskelig. Nå er jeg 30 år å sliter med selvskading, spiseforstyrrelse og noen personlighetsforstyrrelser. 

 

Jeg skulle ønske noen også kunne forstått meg og forklart hva jeg skal gjøre med følelsene mine når jeg var ung. 

Jeg har en gutt på 2 år nå som kan skrike og gjøre ugagn når han ikke får viljen sin. Da er jeg flink til å si at det er greit å være sint, det er ikke farlig. Så får han litt kos å sier at det går bra. 

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette! <3 Stakkars små som sliter med å formidle følelsene som overveldet dem! <3 Så små barn manipulerer IKKE, de trenger hjelp til å regulere følelsene sine, ikke å bli straffet med ignorering.

Jeg har hele veien tatt ungen min inntil meg og trøstet og bekreftet "ja, du er veldig sint fordi mamma sa nei til å ta glasset. Det er lov å være sint vennen, men vi slår ikke."

Nå har jeg en femåring som er god til å utrykke følelsene sine, empati, lett å ha med å gjøre og aldri voldsom mot seg selv eller andre. Gå til barnet ditt hver gang, møt følelsene og rom dem når de ikke klarer det selv! 

Anonymkode: 93e36...fea

Nå var det ikke snakk om å straffe barnet mitt ved å ignorere henne, men fordi det å gi oppmerksomhet og trøst bare har gjort at hun har gjort det hyppigere når hun ikke får viljen sin har jeg tenkt at jeg kanskje bør gjøre noe annet. Oppmerksomhet og trøst er noe vi har prøvd i flere uker uten at det har hjulpet noe som helst, tvert imot.

Etter å ha skrevet denne posten for to dager siden prøvde jeg, uansett hvor forferdelig vondt det var, å ikke gi hun den oppmerksomheten når hun gjorde det morgenen etter, og hun har faktisk ikke gjort det siden. Tok da heller å distraherte henne med leker.

Vi viser jo ellers masse følelser, vi voksne til hverandre, vi til henne, og hun til oss. Når hun er lei seg får hun selvfølgelig trøst, men synes jo det er viktig at hun skal få trøst «bare» fordi hun er lei seg. Hun skal ikke måtte behøve å slå seg og få vondt for å få det.

 

Anonymkode: 47006...7b8

[AnonymBruker]

På 13.3.2018 den 19.46, GoldenLioness skrev:

Helt normalt. Det er fordi de ikke kan uttrykke seg enda. Du går og avbryter det bestemt og sier at man ikke skal skade seg selv, avleder og finner på noe annet.

Gjør det konsekvent så går det seg til etterhvert. 

Prøvde dette morgenen etter og hun har faktisk ikke gjort det siden det, og bare det er en stor forbedring. Regner ikke med at hun er ferdig med det så fort, men det har uten tvil funket bedre enn å trøste og kose for at hun har slått seg med vilje. Takk! Mye man alltids kan lære på veien med barn:)

Anonymkode: 47006...7b8

[Gjest GoldenLioness]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Prøvde dette morgenen etter og hun har faktisk ikke gjort det siden det, og bare det er en stor forbedring. Regner ikke med at hun er ferdig med det så fort, men det har uten tvil funket bedre enn å trøste og kose for at hun har slått seg med vilje. Takk! Mye man alltids kan lære på veien med barn:)

Anonymkode: 47006...7b8

Så bra  

Det er det å anerkjenne at barnet synes en ting er kjipt, allikevel trøste dem, men vise dem at det ikke er OK. Om det gjelder å slå seg selv eller gjøre ting de ikke har lov til så er beste løsning å være konsekvent, anerkjenne at de synes det er kjipt og gi trøst og nærhet i prosessen  

Vi blir nok aldri ferdig utlært  Dukker alltid opp nye utfordringer  

Endret 15. mars 2018 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

Mitt barn gjorde det mye fra hun var 1,5-2 år. Hun ble sint for noe, slo, lugget eller bet seg selv eller dunket hodet i noe. Stort sett fikk hun så vondt at hun begynte å gråte på ordentlig, ikke bare sånn "trass-gråting". Gjorde ikke noe annet enn å trøste henne for at hun fikk vondt. Det bare gikk over av seg selv. 

Anonymkode: 050f1...06b

[AnonymBruker]

Mitt barn gjorde det samme, sto på alle fire å slo hodet hardt i gulvet igjen og igjen. Vi løftet han opp, men han vrei seg løs og fortsatte. Ikke interessert i trøst/kos/forklarin og umulig å distrahere. På et tidspunkt begynte jeg bare å legge en pute/teppe under ham, og venter til han hadde rast fra seg så han var mottagelig for kontakt igjen. Jeg syntes virket nokså sykt, og var faktisk veldig bekymret. Et kjapt google søk viste dog at det var nokså vanlig. Det gikk over helt plutselig. Mulig det var etter en real kul i panna om jeg husker rett. 

Anonymkode: f53b7...5e8