Vurdere intelligens

[AnonymBruker]

On 3/19/2018 at 3:02 PM, AnonymBruker said:

Om individet presterer i toppen av sitt felt, har han sannsynligvis både meget høy iq og meget høy motivasjon/innsats

Jeg tror mange har et skeivt inntrykk av at man er rasjonell og intelligent om man kommer til topps, men det er faktum at visse meninger og visse studier er merpopoulære og ønkselige enn andre. Å være en itnelligent person som ønsker at sannheten kommer frem er ikke nok. Det lønner seg mer å¨være et kynisk individ som setter seg selv foran andre når det gjelder å prestere i topp, enn å gå imot annerkjente sannheter og krefter

Skal også sies at en god porsjon flaks er grunnen til at de fleste intelligente i det hele tatt er født inn i et land eller del av land og familie der de kan få en utdanning og påvirke. Jeg tror nok det eksisterer mange, mange mennesker som ville vært smartere enn for eks Hawkins, om de hadde hatt muligheten og livet til å være der. 

On 3/19/2018 at 3:02 PM, AnonymBruker said:

Ellers vet du ikke, møter du meg ville du nok tenkt at jeg var ganske tilbakestående/rar er ikke så godt på ord og formuleringer, vil nok ikke imponere noen gjennom førsteinntrykk etc, under riktige forhold over lengre tid vil du kanskje innse at jeg har en IQ på 135+ men det kommer helt ann på forholdene, jeg har autisme og "presterer" dårlig i de aller fleste situasjoner grunnet andre svakheter som ikke har mye med IQ å gjøre men som er relevant for prestasjoner i forskjellige sammenhenger

Det er litt av problemstillingen min, som jeg har skrevet noen ord om

Anonymkode: 77112...733

[AnonymBruker]

På 19.3.2018 den 20.23, hind skrev:

Hah! Det er det jeg alltid har ment. Å bruke/forstå svart humor krever en viss intelligens 

https://forskning.no/hjernen-psykologi/2017/01/svart-humor-krever-intelligens

 

Er det ikke litt arrogant å bruke seg selv som målingsinstrument på andre? Som om man i seg selv er et ferdig utarbeidet informasjonsleksikon?

Jeg har aldri brukt meg selv som målingsinstrument på andre, da det ville være galt av meg å bruke mine selvfølgelige selvfølgeligheter på andre, da jeg ikke vet deres grunnmur, oppbyggelse eller ... det eneste jeg ser er resultatet. Og det skal man være veldig forsiktig med, man vet jo aldri hva slags prosesser andre mennesker går igjennom, og jeg ser for meg at de fleste løsriver fra mennesker prosessene sine, og putter sine egne meninger inn der. Det som er viktige for dem. Nesten som at noen avbryter deg fra å slette en haug med junk fra datamaskinen din, og så blir det avbrutt hver gang med "husk å ikke slette porno.exe, husk å ikke slette innbilske-meg.exe, og ikke perfekte-meg.exe, men det aller viktigste er å ikke slette gudekompleks.exe, da rakner jo hele samfunnet vårt sammen, oki?!"

 

Jeg kunne brukt meg selv som sammenligningsgrunnlag, men ville ikke det vært litt slemt? Og urettferdig? Alle klarer jo å sammenligne. Alle klarer jo å ta i bruk stoffet som allerede ligger foran øynene våre. Betyr det at jeg må trene hjernemusklene til å differensiere mellom en gul stein og en blå stein? Er det ikke OPPLAGT i seg selv?!

PS, jeg digget svart humor som ... tenåring...

Nå liker jeg best den humoren som kommer når du minst venter det. Akkurat som en promp. En kjærkommen promp! Nei, prompen har ikke hår på seg... Den kan heller ikke føle noe. Det er bare gass. Nei, den er ikke grønn heller!

 

 

 

Anonymkode: 0ad46...988