Ustabile mennesker i jobb

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg har undret litt på i det siste

Vi har noen mennesker som ikke er helt normale, ser der er en tråd om en kollega nå som er veldig humørsyk. Han kan være godt humør i det ene sekundet og forbanna i det andre. Noen mennesker har en barndom og en hjerne som fungerer slik at de kanskje alltid vil være humørsyke og vanskelige. Noe som fører til at kollegaene deres blir stresset, kanskje utbrent, går rundt anspent og generelt trives dårlig

Om denne vanskelige kollegaen ikke kan kureres, er det bedre for de fleste at han blir ufør og kollegaer slipper å gå på glass rundt han? Så lenge det er arbeidsledighet i et land, mener jeg. 

Anonymkode: e2a8c...227

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er noe jeg har undret litt på i det siste

Vi har noen mennesker som ikke er helt normale, ser der er en tråd om en kollega nå som er veldig humørsyk. Han kan være godt humør i det ene sekundet og forbanna i det andre. Noen mennesker har en barndom og en hjerne som fungerer slik at de kanskje alltid vil være humørsyke og vanskelige. Noe som fører til at kollegaene deres blir stresset, kanskje utbrent, går rundt anspent og generelt trives dårlig

Om denne vanskelige kollegaen ikke kan kureres, er det bedre for de fleste at han blir ufør og kollegaer slipper å gå på glass rundt han? Så lenge det er arbeidsledighet i et land, mener jeg. 

Anonymkode: e2a8c...227

Og du regner deg selv som normal? Hvordan definerer du da et normalt menneske? 

Mennesker kommer nemlig i mange variabler. Normalgrensen er vid for dem som ikke lider av "trangsynthet". Å (for)dømme og sortere andre mennesker slik du gjør er direkte ufint. 

Anonymkode: 36d17...058

[AnonymBruker]

Det finnes mennesker som sorterer under kategorien F60.2 dyssosial personlighetsforstyrrelse (ICD-10). Disse går rundt i samfunnet som alle andre og de jobber de også. Med andre ord er det flere som møter på disse som kollega, og de som gjør det får lære seg hva giftig arbeidsmiljø er. En slik person kan forpeste hverdagen og ødelegge mennesker. 

Mitt beste råd til de som kommer ut for slike personer er: kom deg bort der ifra. Disse personene vil aldri endre seg, og ledelsen vil aldri gjøre noe med det.

Anonymkode: f49eb...450

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Og du regner deg selv som normal? Hvordan definerer du da et normalt menneske? 

Mennesker kommer nemlig i mange variabler. Normalgrensen er vid for dem som ikke lider av "trangsynthet". Å (for)dømme og sortere andre mennesker slik du gjør er direkte ufint. 

Anonymkode: 36d17...058

? Tror du har misforstått innlegget mitt?

Jeg snakker om mennesker som er destruktive fordi de er født og blitt sånn. Om du vil kalle dem normale eller ikke spiller ingen rolle. Nøkkelordet er at de ikke vil kunne fungere som gode kollegaer. De vil alltid dra andre ned og stresse dem, i verste fall utbrenne dem. kall dem hva du vil, men poenget er at de som mennesker er destruktive i en jobbsammenheng, selv om de i teorien kan jobbe. 

Just now, AnonymBruker said:

Det finnes mennesker som sorterer under kategorien F60.2 dyssosial personlighetsforstyrrelse (ICD-10). Disse går rundt i samfunnet som alle andre og de jobber de også. Med andre ord er det flere som møter på disse som kollega, og de som gjør det får lære seg hva giftig arbeidsmiljø er. En slik person kan forpeste hverdagen og ødelegge mennesker. 

Mitt beste råd til de som kommer ut for slike personer er: kom deg bort der ifra. Disse personene vil aldri endre seg, og ledelsen vil aldri gjøre noe med det.

Anonymkode: f49eb...450

Joa, det er selvsagt lurt å komme seg unna. Men de er jo fortsatt et problem for andre mennesker selv om du kalrer slippe unna. Så spørsmålet blir litt om det er greit å utsette andre mennesker for disse individene. Og hva om denne vanskelige kolleagen jobber med mennesker, er for eks sykepleiere for kreftpasienter? Skal man da akseptere at de jager alle empatiske kollegane sine ut av yrket eller til andre arbeidsplasser?

Anonymkode: e2a8c...227

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

? Tror du har misforstått innlegget mitt?

Jeg snakker om mennesker som er destruktive fordi de er født og blitt sånn. Om du vil kalle dem normale eller ikke spiller ingen rolle. Nøkkelordet er at de ikke vil kunne fungere som gode kollegaer. De vil alltid dra andre ned og stresse dem, i verste fall utbrenne dem. kall dem hva du vil, men poenget er at de som mennesker er destruktive i en jobbsammenheng, selv om de i teorien kan jobbe. 

Joa, det er selvsagt lurt å komme seg unna. Men de er jo fortsatt et problem for andre mennesker selv om du kalrer slippe unna. Så spørsmålet blir litt om det er greit å utsette andre mennesker for disse individene. Og hva om denne vanskelige kolleagen jobber med mennesker, er for eks sykepleiere for kreftpasienter? Skal man da akseptere at de jager alle empatiske kollegane sine ut av yrket eller til andre arbeidsplasser?

Anonymkode: e2a8c...227

Du må ganske enkelt lære deg å ta igjen hvis noen oppfører seg urimelig mot deg. Jada, man skal prøve en minnelig løsning først, men dersom man urettmessig blir kritisert og angrepet har enhver rett til å forsvare seg, enten det gjelder mentalt og/eller fysisk.Og det må man i dagens samfunn og arbeidsliv, som bare blir tøffere og tøffere. 

Anonymkode: 28d1b...ffd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du må ganske enkelt lære deg å ta igjen hvis noen oppfører seg urimelig mot deg. Jada, man skal prøve en minnelig løsning først, men dersom man urettmessig blir kritisert og angrepet har enhver rett til å forsvare seg, enten det gjelder mentalt og/eller fysisk.Og det må man i dagens samfunn og arbeidsliv, som bare blir tøffere og tøffere. 

Anonymkode: 28d1b...ffd

Ok, du ser på dette i et veldig personlig perspektiv. Jeg snakker ikke om enkeltmennesker sin reaksjon, jeg snakker om disse vanskelige kollegaene i arbeidsmiljøet generelt. 

Jeg har ingen vanskelige kollegaer, dette handler om det filosofiske spørsmålet om det er bedre for de fleste å gjøre de verste kollegaene trygded

Anonymkode: e2a8c...227

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, du ser på dette i et veldig personlig perspektiv. Jeg snakker ikke om enkeltmennesker sin reaksjon, jeg snakker om disse vanskelige kollegaene i arbeidsmiljøet generelt. 

Jeg har ingen vanskelige kollegaer, dette handler om det filosofiske spørsmålet om det er bedre for de fleste å gjøre de verste kollegaene trygded

Anonymkode: e2a8c...227

Ja, men miljøet på arbeidsplasser handler til syvende og sist også om enkeltmennesker. Det er jo gjerne en, eller er et fåtall personer som lager kvalme. Men de roper dessverre høyest, og får det dermed som de vil. Og jeg tror ikke vi mennesker kommer unna situasjoner der man på en eller annen måte må forsvare seg. Mennesker er ikke noe annet enn litt mer avanserte aper. Og noen mer enn andre dessverre. Rent filosofisk altså. 

Anonymkode: 28d1b...ffd

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

? Tror du har misforstått innlegget mitt?

Jeg snakker om mennesker som er destruktive fordi de er født og blitt sånn. Om du vil kalle dem normale eller ikke spiller ingen rolle. Nøkkelordet er at de ikke vil kunne fungere som gode kollegaer. De vil alltid dra andre ned og stresse dem, i verste fall utbrenne dem. kall dem hva du vil, men poenget er at de som mennesker er destruktive i en jobbsammenheng, selv om de i teorien kan jobbe. 

Joa, det er selvsagt lurt å komme seg unna. Men de er jo fortsatt et problem for andre mennesker selv om du kalrer slippe unna. Så spørsmålet blir litt om det er greit å utsette andre mennesker for disse individene. Og hva om denne vanskelige kolleagen jobber med mennesker, er for eks sykepleiere for kreftpasienter? Skal man da akseptere at de jager alle empatiske kollegane sine ut av yrket eller til andre arbeidsplasser?

Anonymkode: e2a8c...227

Det hadde selvsagt vært glitrende å fjerne sliter personer fra verden og arbeidslivet, men så enkelt er det ikke. Da tar man fra dem rettigheter (og plikter) de har, og det strider nok mot et eller annet lovverk. Skal man først begynne med dette tar det ikke lang tid før man vil fjerne andre grupper. Og hvem skal være dommer over hvem som er gærne nok til å fjernes og ikke? Noen blir lettere krenket enn andre og vil ha fjernet en hel masse folk, mens andre klarer å håndtere flere typer mennesker. Skal man først begynne med å fjerne noen blir det fort et sorteringssamfunn. 

Anonymkode: f49eb...450

[AnonymBruker]

Tror du at det hadde vært bedre for disse "ustabile personene" å være arbeidsledig og gå hjemme hele dagen? 

Anonymkode: 9ce56...20f

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, men miljøet på arbeidsplasser handler til syvende og sist også om enkeltmennesker. Det er jo gjerne en, eller er et fåtall personer som lager kvalme. Men de roper dessverre høyest, og får det dermed som de vil. Og jeg tror ikke vi mennesker kommer unna situasjoner der man på en eller annen måte må forsvare seg. Mennesker er ikke noe annet enn litt mer avanserte aper. Og noen mer enn andre dessverre. Rent filosofisk altså. 

Anonymkode: 28d1b...ffd

Ok, så du vil stort sett at alle er sin egen forsvarer som knuser og slår motstanden slik at en selv kan leve i fred. 

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Det hadde selvsagt vært glitrende å fjerne sliter personer fra verden og arbeidslivet, men så enkelt er det ikke. Da tar man fra dem rettigheter (og plikter) de har, og det strider nok mot et eller annet lovverk. Skal man først begynne med dette tar det ikke lang tid før man vil fjerne andre grupper. Og hvem skal være dommer over hvem som er gærne nok til å fjernes og ikke? Noen blir lettere krenket enn andre og vil ha fjernet en hel masse folk, mens andre klarer å håndtere flere typer mennesker. Skal man først begynne med å fjerne noen blir det fort et sorteringssamfunn. 

Anonymkode: f49eb...450

Hvorfor hopper man med en gang til at dette vil gjelde andre grupper? Det er ikke slik at med en gang man gjør en endring, så følger man på med alle slags mulige endringer etterpå. Vi har forbudt å stjele og skade andre, men det betyr ikke at vi arresterer alle som gir noen en ørefik eller at vi går etter mennesker som tenker på å slå noen. Mennesker er ikke så ekstreme per idag, hvorfor skulle de plustelig få et ekstremt og ensidig syn på dette i arbeidslivet?

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror du at det hadde vært bedre for disse "ustabile personene" å være arbeidsledig og gå hjemme hele dagen? 

Anonymkode: 9ce56...20f

Jeg tenker at disse ustabile menneskene ikke blir bedre av å ha kollegaer. Så da er sprørsmålet mer om det er bedre eller verre for andre. 

Anonymkode: e2a8c...227

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du at det hadde vært bedre for disse "ustabile personene" å være arbeidsledig og gå hjemme hele dagen? 

Anonymkode: 9ce56...20f

For noen få mennesker, ja. Det er dessverre enkelte som har så store problemer med å samarbeide og behandle andre mennesker på en ordentlig måte, at de ville fått det bedre ved å gå hjemme. 

Anonymkode: 28d1b...ffd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, så du vil stort sett at alle er sin egen forsvarer som knuser og slår motstanden slik at en selv kan leve i fred. 

Anonymkode: e2a8c...227

Nei, det vil jeg faktisk ikke. Jeg ønsker faktisk at ordninger som hindrer bråkmakere og de som plager og sjikanerer andre fungerer etter intensjonen, men mange i arbeidslivet opplever jo at de nettopp ikke gjør det. Folk som bråker og sjikanerer får holde på, og ledelsen, tillitsvalgte osv. tør ofte ikke gjøre noe. Jeg har dessverre altfor ofte sett at dette kan pågå i årevis, før de kanskje får nok grunnlag til å gi bråkmakeren sparken. I mange tilfeller får ikke ledelsen det heller, og vedkommende fortsetter. Dermed havner man i et dilemma som en kollega som får kjenne bråkmakerens vrede; skal man slutte eller ta kampen? 

I mange yrker er det dessverre ikke lenger bare å finne en ny jobb, så da har man valget om å godta sjikanen eller kjempe. Hvilket valg har man egentlig, når de mekanismene som skal forhindre slikt på arbeidsplassen ofte viser seg å ikke fungere?

Anonymkode: 28d1b...ffd

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor hopper man med en gang til at dette vil gjelde andre grupper? Det er ikke slik at med en gang man gjør en endring, så følger man på med alle slags mulige endringer etterpå. Vi har forbudt å stjele og skade andre, men det betyr ikke at vi arresterer alle som gir noen en ørefik eller at vi går etter mennesker som tenker på å slå noen. Mennesker er ikke så ekstreme per idag, hvorfor skulle de plustelig få et ekstremt og ensidig syn på dette i arbeidslivet?

Det er et skille mellom handlinger som er direkte ulovlig, og handlinger som ikke i utgangspunktet er ulovlig. Å stjele er per definisjon helt ulovlig, og det vil ikke være vanskelig å få sparket en person som beviselig har stjålet fra arbeidsplassen for eksempel, eller som beviselig har slått til noen andre. 

Å oppføre seg dårlig er derimot ikke ulovlig, selv om man kanskje skulle ønske at det hadde vært det. Dermed er det mye vanskeligere for arbeidsgiver å kvitte seg med en bråkmaker, og det hjelper jo heller ikke når mange arbeidsgivere er feige og stikker halen mellom beina! 

I andre tilfeller glir en handling som i utgangspunktet "bare" var ufin kanskje over i ulovlige handlinger som grove trusler og lignende, men dette er i praksis ofte så vanskelig å bevise at det kan pågå veldig lenge. Jeg ser igjen ingen annen løsning enn å forsvare seg selv i praksis, når ingen andre på arbeidsplassen er villig til det. 

Anonymkode: 28d1b...ffd

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, det vil jeg faktisk ikke. Jeg ønsker faktisk at ordninger som hindrer bråkmakere og de som plager og sjikanerer andre fungerer etter intensjonen, men mange i arbeidslivet opplever jo at de nettopp ikke gjør det. Folk som bråker og sjikanerer får holde på, og ledelsen, tillitsvalgte osv. tør ofte ikke gjøre noe. Jeg har dessverre altfor ofte sett at dette kan pågå i årevis, før de kanskje får nok grunnlag til å gi bråkmakeren sparken. I mange tilfeller får ikke ledelsen det heller, og vedkommende fortsetter. Dermed havner man i et dilemma som en kollega som får kjenne bråkmakerens vrede; skal man slutte eller ta kampen? 

I mange yrker er det dessverre ikke lenger bare å finne en ny jobb, så da har man valget om å godta sjikanen eller kjempe. Hvilket valg har man egentlig, når de mekanismene som skal forhindre slikt på arbeidsplassen ofte viser seg å ikke fungere?

Anonymkode: 28d1b...ffd

La oss si a du har en bråkmaker som er slik av natur og at regelverket gjelder. Hvordan skal det hjelpe? Bråkmakeren vil stå utenfor arbeidslivet fordi han ikke fungerer i arbeidslivet, så spørsmålet mitt er fortsatt det samme. Er det bedre å uføre disse personene? 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er et skille mellom handlinger som er direkte ulovlig, og handlinger som ikke i utgangspunktet er ulovlig. Å stjele er per definisjon helt ulovlig, og det vil ikke være vanskelig å få sparket en person som beviselig har stjålet fra arbeidsplassen for eksempel, eller som beviselig har slått til noen andre. 

Å oppføre seg dårlig er derimot ikke ulovlig, selv om man kanskje skulle ønske at det hadde vært det. Dermed er det mye vanskeligere for arbeidsgiver å kvitte seg med en bråkmaker, og det hjelper jo heller ikke når mange arbeidsgivere er feige og stikker halen mellom beina! 

I andre tilfeller glir en handling som i utgangspunktet "bare" var ufin kanskje over i ulovlige handlinger som grove trusler og lignende, men dette er i praksis ofte så vanskelig å bevise at det kan pågå veldig lenge. Jeg ser igjen ingen annen løsning enn å forsvare seg selv i praksis, når ingen andre på arbeidsplassen er villig til det. 

Anonymkode: 28d1b...ffd

Men nå handler ikke dette om hva du kan eller må gjøre, det handler om problemstillingen der man har et valg om å uføre disse personene slik at man aldri må forholde seg til dem igjen

Anonymkode: e2a8c...227

[AnonymBruker]

Nei svaret er ikke å uføre dem, men heller å få ledere som tør å ta ansvar å gi beskjed om uakseptabel oppførsel. 

Min erfaring i nevnte problem, er at ledere lar det skure å gå. Min erfaring er også at ledere ikke irettesetter/rådgir andre ledere der det er mangel på å ta ansvar for arbeidsmiljø vedr. enkelt enkelt personer som ødelegger for andre. 

Da ledere ofte er mennesker som får ledende stillinger gjennom lang erfaring og eller utdannelse, betyr ikke at de er flinke ledere, alle ledere burde og skulle vært på ledelses-kurs for å finne selvtilliten og verktøyene til å ta tak i slike problem.

Anonymkode: e204a...9cf

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

La oss si a du har en bråkmaker som er slik av natur og at regelverket gjelder. Hvordan skal det hjelpe? Bråkmakeren vil stå utenfor arbeidslivet fordi han ikke fungerer i arbeidslivet, så spørsmålet mitt er fortsatt det samme. Er det bedre å uføre disse personene? 

Men nå handler ikke dette om hva du kan eller må gjøre, det handler om problemstillingen der man har et valg om å uføre disse personene slik at man aldri må forholde seg til dem igjen

Anonymkode: e2a8c...227

Ja, jeg syntes det er bedre at de som etter mange sjanser og advarsler ikke greier å oppføre seg mot andre bør stå utenfor arbeidslivet. Om det er uføre eller ikke er jeg mindre opptatt av, det kommer an på eventuell diagnose, om det er psykisk sykdom inne i bildet etc. En slik vurdering må nødvendigvis helsepersonell ta. Ofte vil det nok ikke være snakk om varig ufør, men f. eks. et behandlingsopplegg eller lignende - der det er mulig. 

Så kan man si så mye man ønsker at dette eksluderer individer fra samfunnet. Ja, kanskje. Men hver og en av oss har et valg om å oppføre seg bra mot andre eller ikke, og jeg syntes ikke at andre bare skal kunng gi beng i det valget uten konsekvenser. De fleste greier tross alt å oppføre seg bra, og noe må man kunne forvente av hvert enkelt individ. Så får heller de som faller utenfor fanges opp av helsevesenet for sjekk om det er psykisk sykdom det dreier seg om, eller om vedkommende bare er en drittsekk. Sistnevnte har jeg faktisk ingen sympati for. 

Anonymkode: 28d1b...ffd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei svaret er ikke å uføre dem, men heller å få ledere som tør å ta ansvar å gi beskjed om uakseptabel oppførsel. 

Min erfaring i nevnte problem, er at ledere lar det skure å gå. Min erfaring er også at ledere ikke irettesetter/rådgir andre ledere der det er mangel på å ta ansvar for arbeidsmiljø vedr. enkelt enkelt personer som ødelegger for andre. 

Da ledere ofte er mennesker som får ledende stillinger gjennom lang erfaring og eller utdannelse, betyr ikke at de er flinke ledere, alle ledere burde og skulle vært på ledelses-kurs for å finne selvtilliten og verktøyene til å ta tak i slike problem.

Anonymkode: e204a...9cf

Men at noen blir fortalt de oppfører seg dårlig betyr ikke at de klarer oppføre seg annerledes. Om du forteller en person at han burde slutte ha depresjon betyr ikke at han klarer slutte ha depresjon

Det er det som er tema her, vi har mennesker som er født med og vokst opp på en slik måte at de alltid vil være skadelige for mennesker rundt

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg syntes det er bedre at de som etter mange sjanser og advarsler ikke greier å oppføre seg mot andre bør stå utenfor arbeidslivet. Om det er uføre eller ikke er jeg mindre opptatt av, det kommer an på eventuell diagnose, om det er psykisk sykdom inne i bildet etc. En slik vurdering må nødvendigvis helsepersonell ta. Ofte vil det nok ikke være snakk om varig ufør, men f. eks. et behandlingsopplegg eller lignende - der det er mulig. 

Så kan man si så mye man ønsker at dette eksluderer individer fra samfunnet. Ja, kanskje. Men hver og en av oss har et valg om å oppføre seg bra mot andre eller ikke, og jeg syntes ikke at andre bare skal kunng gi beng i det valget uten konsekvenser. De fleste greier tross alt å oppføre seg bra, og noe må man kunne forvente av hvert enkelt individ. Så får heller de som faller utenfor fanges opp av helsevesenet for sjekk om det er psykisk sykdom det dreier seg om, eller om vedkommende bare er en drittsekk. Sistnevnte har jeg faktisk ingen sympati for. 

Anonymkode: 28d1b...ffd

Ja, det er litt det jeg tenker

Anonymkode: e2a8c...227

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må ganske enkelt lære deg å ta igjen hvis noen oppfører seg urimelig mot deg. Jada, man skal prøve en minnelig løsning først, men dersom man urettmessig blir kritisert og angrepet har enhver rett til å forsvare seg, enten det gjelder mentalt og/eller fysisk.Og det må man i dagens samfunn og arbeidsliv, som bare blir tøffere og tøffere. 

Anonymkode: 28d1b...ffd

Vurderer du det dithen at ts trenger å lære seg til å ta igjen? Ta og les hvordan hun reagerte på mitt første innlegg. Dernest kan du reflektere litt over hvordan ts løser konflikter, i den virkelige verdenen og her inne. Hun fremstår nemlig etter min vurdering som konfliktsky og veldig lite omgjengelig og reflektert for andre menneskers behov og anderledeshet enn ts sin snevre normal grense. Hun bør kanskje se seg om etter en jobb der hun ikke har menneskelig kontakt eller er avhengig av samhandling med andre. 

Anonymkode: 36d17...058