Hva burde en gjøre karrieremessig, når en er så deprimert at man nesten ikke fungerer?

[AnonymBruker]

Har en brutalt tung depresjon, som egentlig har bygd seg opp de siste 5 årene - sakte men sikkert. Kjenner jeg er på bristepunktet til å fungere i et samfunn, og har egentlig bare lyst å ligge i senga 24/7. Er ikke suicidal, men har selvfølgelig et utrolig sterkt ønske om at en kunne startet livet på nytt. Har studert et par år ekstra (skulle vært ferdig med Mastergrad for 3 år siden), og må vel bare innrømme at prestasjonene har dalt i samme tempo som depresjonen grep tak. Kjenner ingen lyst eller glede i utdanningen lengre, og det er vel bare et ork - et jag etter å få avsluttet dette kapittelet i livet, slik at jeg endelig har det formelle beviset / skrivet i hånd. Paradoksalt er jeg også totalt blottet for mestringsfølelse. Har gått inn i en vond sirkel der jeg feiler alt jeg starter, som naturlig nok går utover selvtilliten. Har begynt å trene igjen, og det er noe som forøvrig fungerer der og da, men så fort jeg ligger i senga, så kommer angsten sigende. 

Nå høres kanskje denne posten noe sytete ut, men for 6-7 år siden var jeg topp motivert, og 120% klar for livet. Hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg kom til ende opp som dette, og det føles i grunn ganske surrealistisk ut. 

Føler at jeg burde finne meg en jobb, spare opp penger, og oppsøke behandling. I det minste komme meg på rett kjør...men jeg føler også at jo lengre tid jeg bruker på å ikke starte karrieren min, des mindre sjanse er det for at jeg får startet på en.  

Selv om jeg studerer, og er interessert i noe som er ganske "hot" / i vinden for tiden (Teknologi/Sivilingeniør samt Ledelse), så greier ikke jeg å se for meg hvem som ville ansatt meg, og spesielt ikke slik som jeg er nå. 

Hvordan forklarer man eventuelt hull på CV, om man tar av tid til å forbedre / helbrede seg fra sykdommen? 

Anonymkode: 451c7...070

[AnonymBruker]

Brutalt tung depresjon? Da jeg var brutalt deprimert spiste jeg ikke, dusjet jeg ikke, snakket jeg nesten ikke og hadde motorisk retardasjon. Snu litt på livet ditt, ta deg en lengre reise, få perspektiv på ting, løs deg ut av identitetskrisa di. Dette kommer til å gå bra til slutt.

Anonymkode: 0af28...d88

[AnonymBruker]

Punkt en er å komme seg til legen. Få henvisning til psykolog. Det er depresjonen din som snakker. 

Er det mulig for deg å sykemeldes på noe vis? Sjekk regler for sykestipend i Lånekassen om det er der du får penger. Det kan høres ut som du trenger en pause og en statussjekk. Hva er mulig å få til (mengde studier), hva kan du gjøre utenom (trening, være ute i naturen, daglige rutiner, terapi), hva er det beste alternativet nå. 

Men, altså. Kom deg til legen og ta det derfra. Du graver din egen grav og du fortsetter slik du gjør nå.

Anonymkode: 44452...e8d

[AnonymBruker]

Spiller ingen rolle hva du burde eller ikke burde føle, hva du burde elelr ikke burde gjøre. Alt som har noe å si er hvor du er i livet og hva du kan gjøre. Om du er deprimert og sliter, så kan du ikke gå ut og erobre verden, det eneste du kan gjøre da er å forsøke finne en måte bli bedre på. Spiller ingen rolle om du burde gå ut og erobre verden, du kan ikke

Så om du ser på hvor du er i livet og hvor deprimert du er, så må du handle utifra det. Du må legge vekk alle tanker om burde eller skulle, for det spiller ingen rolle for det som faktisk er. 

Anonymkode: 4890f...644