Fotballtreninger til hodebry

[Gjest Anonymous]

Jeg har en sønn på snart 10 år. Han er en veldig sår gutt samtidig som han kan være tøff i noen situasjoner, da helst ovenfor oss han føler seg trygge på.

Han er veldig "var" på folk og folks sinnstemninger. Reagerer på høye stemmer og strengt toneleie.

Nå er det sånn at han er med på fotballen der vi bor. Desverre er det sånn at de aller aller fleste på laget hans er en gjeng med "bråkebøtter" (missforstå meg rett da) og ganske mange av disse eier heller ikke respekt for trenerne. Dem får gang på gang beskjed om å dempe seg uten at det hjelper. Resultatet er at trenerne må skrike og bruke myndige stemmer. DA hører dem.... for en stund..

For noen uker tilbake var det en episode på treningen hvor sønnen min hadde sparket ballen og truffet sønnen til ene trenern i ansiktet så han begynte å gråte. I følge denne treneren hadde han kjeftet på gutten fordi han sparket ballen for hardt. Sønnen min mener noe helt annet. At han fikk huden full av kjeft fordi han traff trenerens sønn. Resultatet var jo at min sønn som er "sår" og veldig "var" kom hylgrinende hjem etter treningen.

Jeg er selv på de fleste treningene så jeg vet jo hvordan det er der og har mang en gang reagert på trenernes måte å takkle guttene på, for ikke å snakke om guttenes manglende respekt for de voksne trenerne.

Etter min menig så bør dem få en advarsel når dem ikke hører etter, neste gang dem ikke hører etter på samme trening mener jeg dem skal være nødt til å sette seg på benken. Og hjelper ikke det så får dem bli sendt hjem.. Har forsøkt å diskutere dette med trenerne, for dem sier jo selv at dem ikke ønsker å ha det sånn men dem gjør ikke noe med det...

Nå hører det også med at samboeren min er en av trenerne her (3 i alt), men han var heller ikke på denne treningen hvor sønnen min føler at han ble urettferdig behandlet..

Hva hadde dere gjort i denne situasjonen?

[Gjest Gjest 2]

Den virkelige verden kan være tøff, så det å ikke la et barn bli såret over andres (mangel på) oppførsel kan bli feil.

Forklar ham hvorfor trenerne kjefter, og lær ham å si i fra til den det gjelder hvis han føler seg urettferdig behandlet.

Jeg sier ikke med dette at kjefting er en fin ting, men det er sånn.

[Gjest Anonymous]

Virkeligheten med en gjemg gutter er TØFF

[Gjest porselen]

Det er ikke såå lett å få en 10-åring som er veldig sår av seg til å si fra den det gjelder, det vet jeg av egen erfaring. Men det kommer seg med årene.

Men jeg synes at dere skal ta en samtale med alle trenerne og få orden på dette. Det må være aksept for at ikke alle ungene er like bråkete, det må være et miljø hvor alle kan trives.

Jeg ser det på fotballgutta på skolen her at det liksom er en kultur med bråkete og tøffe fotballgutter, fotballgutta skal visst være tøff i kjeften osv.

Prøv å få til et møte med foreldre og trenere hvor dere blir enige om hvordan dere ønsker å ha det sammen i fotballgjengen.

[Gjest Tr.starter]

Jeg er ikke av den typen som overbeskytter barnet mitt. Vil jo at han skal lære seg å takkle verden.

Har forsøkt å snakke med trenerne våre om at dem må ta tak i de problemene guttene har med respekt ovenfor dem, og det støynivået man har på treningene. Men det hjelper ikke. Dem sier selv at dem ikke ønsker å ha det sånn, men gjør ikke noe med det.

Nå er det sånn at jeg kjenner alle trenerne våre rimelig godt og vi har diskutert løsninger opp til flere ganger.

Og nei, det er ikke lett for 10 åringen min og si fra hverken til trenerne eller de andre ungene..

I det hele og store så sliter sønnen min med å få de andre ungene til å høre på han. De fleste har større viljestyrke enn han og da blir han ikke hørt. Vi har til og med vært nødt til å si at han ikke får lov til å ha noen inne hos seg når han er alene hjemme. Dette fordi alt av godis, kjeks og annet godt og putte i munnen, blir borte fordi andre unger har lyst på det og fordi han ikke tør annet enn å finne det frem når dem spør etter det. Når han er alene tar han aldri noe med mindre det står fremme på bordet..

[Gjest Anonymous]

I det hele og store så sliter sønnen min med å få de andre ungene til å høre på han. De fleste har større viljestyrke enn han og da blir han ikke hørt. Vi har til og med vært nødt til å si at han ikke får lov til å ha noen inne hos seg når han er alene hjemme. Dette fordi alt av godis, kjeks og annet godt og putte i munnen, blir borte fordi andre unger har lyst på det og fordi han ikke tør annet enn å finne det frem når dem spør etter det. Når han er alene tar han aldri noe med mindre det står fremme på bordet..

Hmm- Ser ut som om sønnen din må trenes i å sette grenser. Kanskje han også må øves i å lære seg at det ikke er noe mål å bli likt av alle, da oppnår man ofte ikke annet enn at andre mister respekten for en.

Og nei, det er ikke lett for 10 åringen min og si fra hverken til trenerne eller de andre ungene..

Klart det ikke er lett. Er mye som ikke er lett, men det må trenes på.

Har forsøkt å snakke med trenerne våre om at dem må ta tak i de problemene guttene har med respekt ovenfor dem,

Har du i det store og det hele noe med om andres barn ikke har respekt for treneren?

Bruk heller energien din på å lære din egen sønn å sette grenser og å takle motgang.

[Gjest Anonymous]

[

Har du i det store og det hele noe med om andres barn ikke har respekt for treneren?

Bruk heller energien din på å lære din egen sønn å sette grenser og å takle motgang.

Så lenge trenerne faktisk klager til meg på at disse guttene ikke viser respekt, så har jeg noe med det. Jeg sitter jo selv på treningen og ser hvordan dem svarer og oppfører seg når dem blir snakket til. Har hatt tilfeller hvor et par av guttene faktisk har beskylt ene treneren for å være rasist fordi gutten ble snakket til fordi han slo en av de andre med vilje.

Faktisk kunne det vært moromt om andre foreldre gadd å komme på treningen til barna sine. Kanskje dem hadde fått se en side av dem som dem ikke har kjendt så godt. Selv er jeg med fordi jeg liker å være med og fordi det er viktig for meg og delta og vise interesse for det sønnen min er med på.

[Gjest Anonymous]

Så lenge trenerne faktisk klager til meg på at disse guttene ikke viser respekt, så har jeg noe med det.

Så be dem snakke med foreldrene til disse guttene da, du har ikke noe med det.

Selv er jeg med fordi jeg liker å være med og fordi det er viktig for meg og delta og vise interesse for det sønnen min er med på.

Alt med måte, barn bør også få lov å lære seg å sosialisere seg med andre uten at foreldrene til enhver tid er med som haleheng.

[Gjest Porselen]

Det handler om at foreldre viser interesse for det som barna driver med. Ofte er fritidsaktivitetene avhengig av at foreldre hjelper til for å få til et lag eller noe annet.

Men det er på fotballbanen som på foreldremøter, de foreldrene som absolutt burde vært der møter aldri opp.

Og hvorfor skal man ikke bry seg med andre barn, jeg sier i fra når det er oppførsel jeg ikke aksepterer enten det er mine egne eller andres.......

Og selvfølgelig skal foreldrene lære barna sine å stå opp for seg selv, men dette er ikke gjort på en to tre akkurat, det kan ta år før vi ser resultatet. Unger er forskjellige, noen er mere selvhevdende enn andre.

Hva med å bruke time-out på de mest bråkete og utagerende småspillerne, la de sitte på benken en stund hver gang de ikke oppfører seg. Tenker de roer seg litt hvis straffen blir å ikke få spille.

[Gjest Anonymous]

En 10-åring sa en gang til meg "mamma er helt gæern, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med henne".

Han spilte fotball. Moren var med på hver eneste trening. Hun hylte og skrek fra sidelinja og la seg opp i alt de andre guttene gjorde. Påskuddet: Jo, hun var opptatt av å følge opp sønnen sin.

Han skjemtes rett og slett over sin mor. Han er selv litt "puslete" (muligens pga. morens dominans).

Derfor mener jeg at trådstarter heller burde bruke energien sin på å bygge opp selvtillit i sin egen sønn og lære ham å takle motgang.

Er det ok at en mor legger seg opp i hva andre gjør når det går utover ens egen sønn? (Bare et spørsmål)

[Gjest Anonymous]

Bare så det er klart.. Jeg er ikke den type mor som legger seg opp i ting.. Men når folk klager til meg, så må jeg jo få si hva jeg mener og evt. komme med råd. Faktisk blir jeg tatt med på rådslagning.. Kommer nok av at jeg kjenner disse menneskene veldig godt også..

I tillegg så er jeg den eneste forelderene, for uten trenerne selv, som stiller opp på treninger. På kamper er det ellers svært få foreldre som stiller opp for å kjøre. Faktisk er man litt spendte på om man i år får muligheten til å få ungene til kampene....

Jeg har heller ALDRI stått på sidelinjen og hylt og skriki.. Selvsagt klapper jeg og roser barna når dem gjør noe bra på banen. Samme hvem barn det er... Jeg er IKKE for at foreldre skal stå og hyle og skrike og bære seg på sidelinjen. Min sønn synes det er fint at jeg er med, han ønsker det selv også. Han sier det selv at han er heldig..

En annen ting som kanskje kan ha en sammenheng her er at det kan være en kultur "kræsj".. Det er tre norske barn på laget. Resten er fra mange andre land, somalia, Sri Lanka, Pakistan, India osv...

[Gjest Primula]

Er det ok at en mor legger seg opp i hva andre gjør når det går utover ens egen sønn? (Bare et spørsmål)

ja, det synes jeg absolutt.

Jeg synes det høres ut som om trenerne har et problem. Det er forsåvidt ok at det skal være et tøft miljø, men det bør samtidig være et miljø hvor alle kan trives. Dersom det foregår vold og ingen respekt for trenerne synes jeg det har gått over streken. HVa med å kalle inn til et foreldremøte med guttene tilstede, slik at dere alle kan diskutere hvordan dere vil ha det? Det er godt mulig at det er flere foreldre som er misfornøyd også.

[Gjest karebare]

at et barn får kjeft for å ha skadet et annet barn (med vilje eller ikke!) er bare å forvente at det får kjeft da. uansett om barnet er "sårt" eller tøft som stein

ville dere likt det om treneren heller hadde sagt til gutten som sparket ballen inn i fjeset til den andre gutten: "stakkar deg lille venn! ikke bli lei deg for at du skadet sønnen min, dette går så bra så, det er bare en brukket nese, men det gjør da alldeles ingenting, nå må dere bli venner!"

[Gjest Anonymous]

Ikke alltid fotball er ette sporten bare for man er gutt.

Det er tøft og skal være tøft på banen. Kansje dere i fellesskap skal finne noe annet som passer?

Kan ikke forvente at et helt lag skal tilpasse seg en som er sår. Selfølgelig skal man tilpass se,men det gjelder alle. Er man sår, så er man sår. Finn på noe annet

[Gjest Anonymous]

dette går så bra så, det er bare en brukket nese, men det gjør da alldeles ingenting, nå må dere bli venner!"

[Gjest Leola]

Du kan jo foreslå overfor trenerne at de rett og slett sender hjem unger som ikke klarer å oppføre seg. Det praktiserte de da ungene mine trente fotball og det hjalp utrolig bra.

Når det gjelder episoden med sønnen din som fikk kjeft så er det slik som skjer noen ganger. Det er ikke lett for en trener å følge med på alt som skjer - de gjør tross alt en kjempejobb - tenk om ingen gadd ta på seg slike oppgaver ?

Synes ikke du skal ta saken noe videre - heller bagatelliser det hele overfor sønnen din. Det er tross alt ikke sikkert sønnen din snakker helt sant heller - barn har lett for å snakke godt for sin egen sak og heller skylde på andre ...