Nedvurderer meg selv, og gir opp mannfolk

[AnonymBruker]

Jeg har i det siste lagt merke til at jeg alltid "gir opp" mannfolk som jeg har felles interesser med, og som har en personlighet jeg liker godt. Dette er personer jeg ser litt opp til, og jeg tenker automatisk at jeg ikke er god nok. Hvorfor skulle de like meg også? 

I helgen møtte jeg en slik fyr gjennom noen venner. I etterkant spurte jeg hvordan min venninne ville beskrevet denne mannen, og jeg likte alt hun sa med unntak av en liten (i denne sammenhengen) ubetydelig detalj. Da hun beskrev han, avskrev jeg med en gang muligheten for at det kunne blitt noe mer. Ikke fordi jeg ikke likte det hun sa, men fordi han virket uoppnåelig for meg. Jeg tenker typisk at jeg er for lite omsorgsfull (han jobber i et omsorgsyrke), for dum (til tross for 6 år lang universitetsutdanning), for dårlig i den felles hobbyen (han utøver den mye oftere), og at jeg er uinteressant som samtalepartner, blant annet. Når jeg tok opp dette med ei annen venninne, sa hun at de tankene jeg har om meg selv ikke stemmer. Det er løgntanker. Innerst inne vet jeg hun har rett, men det hjelper ikke når jeg ikke føler det. Hvordan kan jeg klare å snu tankegangen/få bedre selvfølelse?

Det er så slitsomt når jeg hele tiden nedvurderer meg selv. Som jeg sa til min venninne; jeg ender opp med å se etter mannfolk med (i mine øyne) mindre attraktive kvaliteter enn jeg har selv, bare for å unngå å føle meg mindreverdig.

Anonymkode: 78075...55c

[AnonymBruker]

Kjærlighet er ikke så strategisk. Det er ytterst få tilfeller der noen tenker at den andre ikke er god nok for en, på grunn av enkelte ting så lenge kjemien er god og grunnverdiene i livet de samme.
Det er kanskje ikke det beste tipset, men noe som hjalp for meg når jeg følte meg som et dårlig catch. Jeg begynte å spille, den ene karen på byen sa jeg at jeg jobbet i klesbutikk til, den andre sa jeg at jeg var advokatsekretær, jeg eksperimenterte litt sånn frem og tilbake en periode med tilfeldige menn og merket at de ikke brydde seg. Til den ene sa jeg at jeg ikke hadde noe dreisen med barn til den andre sa jeg at jeg pleide å være den som alltid var barnevakt for venninders barn, ingen brydde seg noe nevneverdig. Alt var liksom ting man kunne lære seg, eller vokse til, eller osom ikke spile noe rolle så lenge vi hadde felles interesser og andre ting å bonde rundt. Og før noen sier det, så gjaldt ikke dette samtaler med menn som kun var ute etter et ligg, men som ville date meg og som jeg til og med møtte igjen på dagtid for dating.

Kan avslutte med å fortelle deg at jeg faktisk er uføretrygdet, så strategisk sett er jeg ikke noe godt catch akuratt, men jeg har aldri hatt problemer med å få menn eller få menn til å falle for meg - og da ser de bort i fra de forhåndsdømmende tankene man tenker om en uføretrygdet, når de har blitt kjent med mine andre kvaliteter og opplevd kjemien mellom oss. Hvis det er enkelte ting du ikke føler deg bra nok på så hold igjen de tingene til dere er blitt bedre kjent, så vil du se han ikke engang trekker en mine rundt det når det kommer frem , enten det er at du har lavere utdanning eller ikke er like omsorgsfull eller hva det skulle være Menn som vil treffe deg igjen er jo interessert i deg og jo bedre kjent man blir jo mindre betyr sånne ting man ellers kanskje ville hatt på sjekklista si. Til syvende og sist er det følelsene, og ikke den sjekklista som styrer!
Og ja, venninden din har garantert rett, de tankene du har om deg selv stemmer ikke med virkeligheten. DU er verdig en bra mann!

Anonymkode: a2867...58d

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjærlighet er ikke så strategisk. Det er ytterst få tilfeller der noen tenker at den andre ikke er god nok for en, på grunn av enkelte ting så lenge kjemien er god og grunnverdiene i livet de samme.
Det er kanskje ikke det beste tipset, men noe som hjalp for meg når jeg følte meg som et dårlig catch. Jeg begynte å spille, den ene karen på byen sa jeg at jeg jobbet i klesbutikk til, den andre sa jeg at jeg var advokatsekretær, jeg eksperimenterte litt sånn frem og tilbake en periode med tilfeldige menn og merket at de ikke brydde seg. Til den ene sa jeg at jeg ikke hadde noe dreisen med barn til den andre sa jeg at jeg pleide å være den som alltid var barnevakt for venninders barn, ingen brydde seg noe nevneverdig. Alt var liksom ting man kunne lære seg, eller vokse til, eller osom ikke spile noe rolle så lenge vi hadde felles interesser og andre ting å bonde rundt. Og før noen sier det, så gjaldt ikke dette samtaler med menn som kun var ute etter et ligg, men som ville date meg og som jeg til og med møtte igjen på dagtid for dating.

Kan avslutte med å fortelle deg at jeg faktisk er uføretrygdet, så strategisk sett er jeg ikke noe godt catch akuratt, men jeg har aldri hatt problemer med å få menn eller få menn til å falle for meg - og da ser de bort i fra de forhåndsdømmende tankene man tenker om en uføretrygdet, når de har blitt kjent med mine andre kvaliteter og opplevd kjemien mellom oss. Hvis det er enkelte ting du ikke føler deg bra nok på så hold igjen de tingene til dere er blitt bedre kjent, så vil du se han ikke engang trekker en mine rundt det når det kommer frem , enten det er at du har lavere utdanning eller ikke er like omsorgsfull eller hva det skulle være Menn som vil treffe deg igjen er jo interessert i deg og jo bedre kjent man blir jo mindre betyr sånne ting man ellers kanskje ville hatt på sjekklista si. Til syvende og sist er det følelsene, og ikke den sjekklista som styrer!
Og ja, venninden din har garantert rett, de tankene du har om deg selv stemmer ikke med virkeligheten. DU er verdig en bra mann!

Anonymkode: a2867...58d

Vet ikke om jeg hadde klart å spille det spillet, selv. Jeg er glad i åpenhet og ærlighet, men ser at det kan være mer spennende med mystikk.

Har til gode å oppleve veldig god kjemi, dessverre. Det er absolutt noen jeg har hatt kjemi med, men disse tankene mine har ikke gjort at jeg har gått videre med det. Lider nok også av at min forrige kjæreste var manipulativ og ble sammen med meg fordi det var beleilig, ikke fordi han digget meg (nok). 

Anonymkode: 78075...55c

[Ichiko]

Mer enn det at du gir opp mannfolk, ts, så høres det ut som at du gir opp deg selv.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om jeg hadde klart å spille det spillet, selv. Jeg er glad i åpenhet og ærlighet, men ser at det kan være mer spennende med mystikk.

Har til gode å oppleve veldig god kjemi, dessverre. Det er absolutt noen jeg har hatt kjemi med, men disse tankene mine har ikke gjort at jeg har gått videre med det. Lider nok også av at min forrige kjæreste var manipulativ og ble sammen med meg fordi det var beleilig, ikke fordi han digget meg (nok). 

Anonymkode: 78075...55c

Jeg mener ikke at du skal gjøre det med en mann du virkelig liker og vil satse på, men som en øvelsessak med menn du øver deg sosialt med for å jobbe med selvtillitten din og innse at de tingene du dømmer deg selv med er det faktisk ingen andre som vil dømme deg for! Er helt for åpenhet og ærlighet når det først gjelder , men man trenger heller ikke øse ut som alt i en bli kjent fase. Å bli kjent tar tid, og noen av tingene kan man holde igjen på om det gjør en usikker eller redd å snakke om

Anonymkode: a2867...58d

[qwerty234]

Lett å gi opp. Men mannfolk er jo så hyggelige. 

[AnonymBruker]

Er det en form for beskyttelsesmekanisme? Det virker som du er redd for å dumme deg ut. Tror du bare må hoppe i det, altså. Få deg litt trening.

Anonymkode: 37fe5...db3

[AnonymBruker]

18 timer siden, Ichiko skrev:

Mer enn det at du gir opp mannfolk, ts, så høres det ut som at du gir opp deg selv.

Det kan godt hende. Har ikke troen på at noen skulle finne meg interessant.

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener ikke at du skal gjøre det med en mann du virkelig liker og vil satse på, men som en øvelsessak med menn du øver deg sosialt med for å jobbe med selvtillitten din og innse at de tingene du dømmer deg selv med er det faktisk ingen andre som vil dømme deg for! Er helt for åpenhet og ærlighet når det først gjelder , men man trenger heller ikke øse ut som alt i en bli kjent fase. Å bli kjent tar tid, og noen av tingene kan man holde igjen på om det gjør en usikker eller redd å snakke om

Anonymkode: a2867...58d

Jeg kan jo gjøre et forsøk. I hvertfall prøve å slippe meg mer løs. Prøve å unngå å tenke på hva de tenker om meg.

6 timer siden, qwerty234 skrev:

Lett å gi opp. Men mannfolk er jo så hyggelige. 

Jeg vet! Jeg er omringet av trivelige mannfolk, men ingen av de viser interesse eller tar initiativ. Lett å gi opp da. Det er ett unntak, men han hadde jeg ikke klart å leve med, fordi våre personligheter er rake motsetninger. 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det en form for beskyttelsesmekanisme? Det virker som du er redd for å dumme deg ut. Tror du bare må hoppe i det, altså. Få deg litt trening.

Anonymkode: 37fe5...db3

Sannsynligvis en beskyttelsesmekanisme, ja. Akkurat nå ønsker jeg egentlig ikke å finne meg noen heller, siden jeg er arbeidssøker for tiden (ikke arbeidsledig), og ønsker å være flyttbar i den forbindelse. Jeg syns det er helt ypperlig å være singel nå. Det er bare så kjipt å kjenne på at jeg avskriver han fullstendig, bare fordi han virker for bra for meg. Jeg har møtt han to ganger, og begge gangene har hjertet gjort et kjempehopp med en gang jeg så han. Han er ikke den eneste jeg har avskrevet av samme grunn heller.

Anonymkode: 78075...55c