store problemer

[Gjest Anonymous]

Jeg og P har vært sammen i 4 år. De to første årene var alt bra, mye og god sex. Men så dabbet selvfølgelig forelskelsen av, forholdet kom inn i en rutine og vi har mye problemer generelt, diskuterer og er sure ganske ofte. Sexen ble et problem, jeg mistet fullstendig lysten! Sikkert fordi vi kommuniserer ganske dårlig, men også fordi han har ødelagt selvbildet mitt (med kommentarer og holdninger generelt). For et halvt år siden ble vi foreldre til en nydelig liten gutt. Fødselen var hard, og jeg hadde mye vondt nedentil i ettertid. Den første tiden var det derfor umulig for meg å gjennomføre samleie. Jeg er fortsatt ikke smertefri, legen mener det sitter i hodet mitt. Føler at sexen blir som en "frivillig voldtekt" hvor jeg blir kvalm,har lyst å gråte osv. Gjør det ca ennenhver uke, for å slippe maset iallfall for noen timer. P sier at hvis vi bare prøver mange nok ganer, blir det sikkert bedre etterhvert, men jeg tror egentlig at ting blir verre jo lengre dette går. Har sagt at det gjør ting verre at han maser, og han har skjerpet seg veldig på det. Orker ikke å gi han en klem eller et kyss eller sitte ved siden av ham i sofaen engang, vet det bli et sexpress og jeg orker ikke. Har ikke overskudd til noe, pga sønnen vår som jeg er hjemme med pluss at jeg lider av depresjon tror jeg. Merker at dette har gått alt for langt, vi har slitt med sexen i et par år og det går ut over alt annet i forholdet (som sagt sliter vi en del ellers) og jeg vet ikke om jeg orker dette lengre. Tror kanskje jeg hadde hatt godt av å komme meg litt bort alene og ordne opp i tankene mine. Men det er vanskelig å komme seg vekk. Pluss at jeg fortsatt ammer... Vet ikke hva jeg skal gjøre... er utslitt.......

[Gjest Bhsiltsk]

Vet du hva jeg syns? At du skal si fra at NÅ er det slutt på å ha det slik!

Hvis han vil ha sex med deg igjen, bør han gjøre seg fortjent til det. Ikke mase seg til det. Måten han kan gjøre seg fortjent til det på, er å først gå med på å ordne opp i ting, slik at mange av problemene løses. Kanskje kan dere ta en tur i familieterapi?

Det sies at en mann må ha god sex for å ha det godt, mens en kvinne må ha det godt for å ha god sex. Vi er nemlig ikke skapt slik at vi kan bare skru av og på lysten, eller av og på tankene/bekymringene vi sliter med til daglig.

Det at du tvinger deg til å ha sex med ham, hjelper IKKE på depresjonen din.

Fortell ham at du ikke vil mer, og hvis han forlater deg pga det, så syns jeg ærlig talt ikke han er verdt å bruke tid på. Selv om dere har barn sammen. Det mener jeg virkelig.

[Gjest Anonymous]

Føler bare at alt kanskje er min skyld, at det er jeg som ikke prøver nok og han som lider under det. Føles feil å legge skylda på han for at jeg ikke orker å prøve mer, og at jeg vil gi opp. Han er jo forsåvidt tålmodig med meg men vet ikke hva han kan gjøre

[Gjest Melk]

Er ikke sikkert noen av dere har så mye SKYLD. Det er ikke alt man kan noe for. Men man kan prøve å gjøre noe med det!! Og da må nok begge to på banen.

[Gjest Anonymous]

Fra http://www.dagbladet.no/dinside/2005/02/05/422518.html

... hun sier at du skal ha sex med partneren din selv om du ikke har lyst. Det er et dårlig råd. Hvis en person som sliter begynner med dette, vil det føre til at følelsene blir atskilt fra kroppen. Det fører ikke til mer lyst, det fører til at du forakter deg selv og partneren din, og gir skam, depresjon og følelse av utilstrekkelighet. Hvilken mann synes det er stas å ligge med en dame som ikke har lyst? Dette er definitivt ingen lek, og jeg føler ansvar for å si fra om at det er et dårlig råd. Du legger bare sammen to og to, og bruker litt psykologi, for å se det, sier Træen til Dagbladet.

Det er noe som heter fødselsdepresjon. Jeg vet ikke noe om det, men kansje du ville hatt nytte av å finne ut mer om det?