Er dette normalt?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 30 år. Har ett barn fra et tidligere forhold på 6 år. Etter å ha vært singel noen år, bestemte jeg meg for å prøve ut dating igjen. Jeg har delt omsorg for barnet mitt og har et godt og stabilt samarbeid med faren til barnet. 

Bestemte meg for å date en fyr som også hadde barn fra før - han hadde en 8 åring fra et tidligere ekteskap. De hadde vært separert i hele 4 år, men hadde av en eller annen grunn ikke fullført skillsmissen. De første månedene var alt fantastisk, selv om jeg reagerte litt på at ekskona hans ringte i hytt og pine- hun kunne ringe en lørdag kveld han hadde barnefri for å kjefte på han fordi han hadde glemt å pakke treningstøy f eks. Og hver gang dette skjedde slapp han alt han hadde i hendene og satt i telefonen med henne i opptil 1,5 time for å krangle. Resten av dagen/kvelden gikk han å surmula og var i dårlig humør. 

Jeg forsøkte å ignorere det i starten, men etterhvert syntes jeg det ble et problem. F.eks. kunne han glemme middagsavtale vi hadde fordi ekskona hadde ringt for å klage på noe. Da jeg reagerte med å bli lei meg fordi han aldri dukka opp til middagen jeg hadde lagd, fikk jeg kjeft (!) fordi jeg måtte jo skjønne at når eksen ringte så var alt annet uviktig-det var jo tross alt moren til barnet hans! 

Slike episoder ble det flere og flere av, og jeg spurte han ved et par anledninger om de egentlig var ferdig med hverandre, og det var han helt klar på at de var. 

Til slutt orka jeg ikke mer og avsluttet relasjonen. Vil understreke at vi ikke møtte hverandres barn eller involverte de på noen måte. Han reagerte med å si at det kanskje var like greit og at han heller ville ha en dame som forstod at eksen alltid kommer først, siden de har barn sammen. 

Og faren til barnet mitt er også viktig for meg, men.. det finnes vel grenser? Jeg er ikke vant med å håndtere konflikter på den måten de gjorde det og jeg hadde aldri satt han i en lignende situasjon. Én ting er om det dreier seg om noe spesielt som haster rundt barna, men å ringe i hytt og pine for å diskutere at han eller hun har glemt en sokk liksom...? Også i mange timer? 

Er dette sånn folk har det?! 

Anonymkode: c4e1c...fd9

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en kvinne på 30 år. Har ett barn fra et tidligere forhold på 6 år. Etter å ha vært singel noen år, bestemte jeg meg for å prøve ut dating igjen. Jeg har delt omsorg for barnet mitt og har et godt og stabilt samarbeid med faren til barnet. 

Bestemte meg for å date en fyr som også hadde barn fra før - han hadde en 8 åring fra et tidligere ekteskap. De hadde vært separert i hele 4 år, men hadde av en eller annen grunn ikke fullført skillsmissen. De første månedene var alt fantastisk, selv om jeg reagerte litt på at ekskona hans ringte i hytt og pine- hun kunne ringe en lørdag kveld han hadde barnefri for å kjefte på han fordi han hadde glemt å pakke treningstøy f eks. Og hver gang dette skjedde slapp han alt han hadde i hendene og satt i telefonen med henne i opptil 1,5 time for å krangle. Resten av dagen/kvelden gikk han å surmula og var i dårlig humør. 

Jeg forsøkte å ignorere det i starten, men etterhvert syntes jeg det ble et problem. F.eks. kunne han glemme middagsavtale vi hadde fordi ekskona hadde ringt for å klage på noe. Da jeg reagerte med å bli lei meg fordi han aldri dukka opp til middagen jeg hadde lagd, fikk jeg kjeft (!) fordi jeg måtte jo skjønne at når eksen ringte så var alt annet uviktig-det var jo tross alt moren til barnet hans! 

Slike episoder ble det flere og flere av, og jeg spurte han ved et par anledninger om de egentlig var ferdig med hverandre, og det var han helt klar på at de var. 

Til slutt orka jeg ikke mer og avsluttet relasjonen. Vil understreke at vi ikke møtte hverandres barn eller involverte de på noen måte. Han reagerte med å si at det kanskje var like greit og at han heller ville ha en dame som forstod at eksen alltid kommer først, siden de har barn sammen. 

Og faren til barnet mitt er også viktig for meg, men.. det finnes vel grenser? Jeg er ikke vant med å håndtere konflikter på den måten de gjorde det og jeg hadde aldri satt han i en lignende situasjon. Én ting er om det dreier seg om noe spesielt som haster rundt barna, men å ringe i hytt og pine for å diskutere at han eller hun har glemt en sokk liksom...? Også i mange timer? 

Er dette sånn folk har det?! 

Anonymkode: c4e1c...fd9

Jeg har aldri hørt om noen som har det sånn. Min samboer sin eks sender ei melding dersom noe er glemt igjen hos oss. Dem ringes ikke for å krangle om det.. og nei, hans eks kommer ikke først. Hans barn kommer først, etter dem kommer jeg. 

Oppførselen til mannen du datet høres merkelig ut. Også gå rundt og være sur og gretten etter at han har kranglet med eksen, det hadde ikke jeg orket heller!

Anonymkode: d8d8f...941

[Gjest padawan]

Jeg hadde nok også gjort som deg TS. 

[AnonymBruker]

Nei, ikke greit i det hele tatt. Du gjorde nok riktig med å gå fra han. 

Anonymkode: a2da9...daa