Toåring og bordskikk - høyt og lavt

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva som er vanlig der ute å kreve av barn på rundt to år når det gjelder bordsituasjonen? 

Har selv en liten en på snart to år (eneste hittil) som helst vil være høyt og lavt under måltidene, og helst vil gå til og fra bordet hele tiden. Skikkelig apekatt. Masse ablegøyer. Ofte så spiser hun en del først, så løper hun fra bordet for å fly rundt, leke eller sprelle. Ofte så spiser hun en god del mer når hun kommer tilbake (ev. jeg henter henne tilbake) på stolen, så problemet er ofte ikke at hun er mett. Hun vil bare leke og gjøre alt annet samtidig, så da kommer maten lenger ned på prioriteringslista etter den verste sulten er stilt, tenker jeg.  

Til nå har jeg liksom tenkt at dette er naturlig for så små barn. her hjemme oppfordrer vi jo så klart til å sitte så lenge som mulig og prøver å holde oppmerksomheten hennes så lenge det lar seg gjøre, men det er ikke lett. I barnehagen praktiserer de at om barnet går fra bordet, er måltidet over (med en advarsel). Synes liksom dette er litt vel strengt for så små barn, men de må vel kanskje gjøre det av praktiske hensyn?Virker jo som at de sitter ved bordet der uten særlig mye flying. 

Skal legge til at vi har ei jente som er glad i mat, ikke er spesielt kresen, og at måltidene oppleves som hyggelige og positive for oss alle (tre), stort sett.

Anonymkode: 2bf6a...b27

[Hactar]

Vi har avsluttet måltidet med våre i den alderen om det ble for mye tull og de ikke klarte å slutte etter advarsel. Våre har god appetitt, og de har da gjerne spist ekstra til neste måltid. Tok ikke lang tid før de  lærte seg å sitte greit ved bordet. 

Endret 11. mars 2018 av Hactar

[AnonymBruker]

I bhg hvor jeg jobber får ingen barn gå fra uten beskjed fra voksne. Selv de yngste forstår det. Regner med det er mulig hjemme også. Tidligere man starter med regler, jo bedre. Hvordan tror du det blir den dagen du plutselig sier at barnet ikke kan gå fra? 

Lar du barnet holde på som det vil, får du ett barn som ikke eier verken bordskikk eller hører på dere(fordi dere ikke setter grenser og struktur) 

Anonymkode: 3e79f...ded

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I bhg hvor jeg jobber får ingen barn gå fra uten beskjed fra voksne. Selv de yngste forstår det. Regner med det er mulig hjemme også. Tidligere man starter med regler, jo bedre. Hvordan tror du det blir den dagen du plutselig sier at barnet ikke kan gå fra? 

Lar du barnet holde på som det vil, får du ett barn som ikke eier verken bordskikk eller hører på dere(fordi dere ikke setter grenser og struktur) 

Anonymkode: 3e79f...ded

Nja, jeg har ikke vært streng på bordskikk når mine var to, og kan rapportere at de som 8, 10 og 13- åringer har helt fin, normal bordskikk som kom av seg selv uten særlig drama. Det handler litt om at de vokser inn i forståelsen også, og hvis måltidet blir preget av uforståelige regler (fra barnets synspunkt), krangling og maktkamp, så tror jeg det er langt verre enn at toåringen for eksempel reiser seg opp og står på stolen midtveis i måltidet. Bruker det som eksempel, siden det skjedde hos oss. Det varte en liten fase, så var det over. Som så mye annet i småbarnsalderen.

Jeg mener IKKE dermed at barn skal fly rundt og gjøre akkurat hva de vil. Sett noen veldig få, men klare regler, og hold dere til dem. Så er det ikke så farlig at ikke alt er på plass, det kan dere ta siden. En toåring er ikke så stor. For vår del har det vært viktig at de ikke løper til og fra bordet, og at de vasker hender før og etter. Mye annet har gått på halv tolv (men som sagt, de spiser som folk i dag likevel 😊)

Anonymkode: 2aa3f...259

[AnonymBruker]

Er barnet to år så klarer barnet å forstå at det skal sitte ved bordet til maten er ferdig. 

Start med belønninger. Kjøp inn en boks med billige ispinner. Klarer du å sitte rolig ved bordet til du er ferdig med å spise så får du is. Når barnet begynner å hoppe ned av stolen for å leke kan du minne barnet på isen, og at hvis det går for å leke nå blir det ingen is.

Her bruker jeg is som eksempel. Det kan være hva som helst som du vet ungen liker. Frukt eller kjeks eller noe. Å straffe barn utover at de ikke får belønning vil ikke hjelpe i denne situasjonen. Men dere kan begynne å rydde vekk tallerkenen til barnet så snart den går for å leke. Det finnes konsekvenser, og å gå fra bordet betyr at man er ferdig. Men barnet må jo også forstå at den -må- be om å få lov til å gå fra før den løper avsted.

Disse reglene har vi hatt siden barna våre var bitte små. Og de har fått enormt mye skryt om hvor flinke og høflige de er. Merker at vi blir oftere invitert på middags besøk hos andre, enn de som har barn som dine som oppfører seg som de vil. Har ei svigerinne som tilsynelatende driver med fri oppdragelse, og ingen vil ha de barna på besøk. Bare som en liten advarsel

Anonymkode: 22d15...4bc

[Hactar]

Jeg bruker heller litt lenger tid på å lære barna bordskikk enn å love dem is om de sitter fint, jf forslaget over her.

Jeg lærer dem å spise fint fordi alle får et hyggeligere måltid da, ikke for at de skal kunne veksle inn god oppførsel i ytre belønning. De skal tross alt ikke lære seg akseptabel oppførsel for å tekkes meg, men for å fungere greit i samfunnet selv.

For oss har det holdt lenge å avslutte måltidet et par ganger om det ble for ville tilstander, og ellers sørge for å ha en hyggelig stemning ved bordet.  

Våre barn er så glade i mat at det ikke er noe problem å gjøre det slik. Dem som har barn som da heller går fra enn å spise, må finne på noe annet, men bestikkelser/belønning er ikke veien å gå, synes jeg. 

Endret 12. mars 2018 av Hactar

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

Start med belønninger. Anonymkode: 22d15...4bc

Det er helt FEIL å begynne å belønne ungene for ting som dette.  Ikke rart mange av deres barn i dag er bortskjemte drittunger.  

Anonymkode: efa05...495

[AnonymBruker]

Våres lærte kjapt at enten kunne de spise maten ferdig (og når de er 2 så er det dumt å forvente at de skal sitte pent ved spisebordet i en 1/2 time) ellers hvis de tullet kunne de gå og sitte i trappen til voksne var ferdig.  Ble rask slutt med tull og hele familien fikk en avslappet middag med mye prat og mindre stress/hyperaktivitet. 

Anonymkode: efa05...495

[AnonymBruker]

Vår er 2 nå og vi har begynt med konsekvenser dersom hun kaster mat / balanserer på stolen / hyler etter eple istedet for å spise middagen sin etc. Vi sier hun enten må sitte skikkelig og spise, eller forlate bordet. Dette fungerer hos oss, hun har godt språk og språkforståelse så det hjelper oss selvfølgelig. 

Anonymkode: 34288...348

[Gjest Sisti]

Belønning hører ikke til i en spisesituasjon mener jeg. 

Jeg syns det er litt vanskelig å svare generelt. Dette med å skulle sitte pent og rolig ved et spisebord er jo veldig konstruerte regler, og da må man spørre seg hvor viktig det er å opprettholde disse konstruerte reglene. For min egen del er det hvertfall ikke viktig at en toåring følger disse kunstige reglene. MEN jeg aksepterer ikke at de andres spisesituasjon forstyrres, så mye hoi og styr hadde jeg ikke vært med på. Kommer altså helt an på settingen. I barnehagen må de selvfølgelig ha helt andre regler, og barna har ikke vondt av å lære at ting løses ulikt. 

[AnonymBruker]

Så lenge hun har god appetitt og grei vekst, så ville jeg gjort som barnehagen.

Men alle barn og foreldre er forskjellige, så jeg mener ikke dette må være en absolutt regel for alle.

Er det veldig lenge til neste måltid, ville jeg tatt vare på det hun ikke spiste til forrige måltid, og gitt dette som et mellommåltid hvis hun var sulten. Men ikke noe annet, slik at det blir en belønning  å ikke spise det som ble servert.

(Selvsagt også avhengig av hva som ble servert, det må være noe jeg visste at hun i utgangspunktet likte / hadde spist før).

Nevøen min brukte barnestol med sele en periode i den alderen, det gikk fort å venne seg til at man ikke kunne skli ned av stolen hele tiden, og etter noen uker så var han vant til å sitte (relativt) stille å spise et helt (kort) måltid, og de tok vekk selen.

At dere har det hyggelig ved bordet må være noe av det viktigste, så prøv dere frem. Det er ikke farlig med ulike regler hjemme og i barnehagen, de fleste forstår greit at det er ulike situasjoner.

Men det er veldig hyggelig å få besøk av barn som sitter ved bordet og spiser. Og som ikke maser etter mat rett etter et måltid. Og som ikke går rundt med mat i hånden..  Og det er hyggelig å være foreldre til barn som har litt "bordskikk".

Anonymkode: 176b4...14c

[Vera Vinge]

Jeg har aldri akseptert at barna går fra bordet før vi sier at det er greit. Enten mener jeg man da må ha sånn stol med bøyle, så de ikke bare kan stikke av, eller så hadde jeg hentet dem inn og plassert dem på fanget e.l. Hvis jeg hadde sagt til mine barn at de ikke fikk mer mat om de løp av gårde, ville hvertfall minstemann syns det var helt topp å få leke i stedet for å spise mer.

Vi har heller aldri brukt verken belønning eller straff for å få barna til å sitte, men har fokusert på å gjøre det koselig ved bordet. Gjerne snakke om noe barna er interessert i. Og ikke forvente at de skal sitte i evigheter, men til vi tror de har spist seg mette. Og så må mine barn alltid vente til den andre er ferdig. Når vi har barn på besøk som får løpe fritt til og fra skaper det utrolig mye uro i spisesituasjonen, både for det barnet og de andre. I tillegg blir det gjerne gris på andre møbler pga. klissete hender. Og jeg lurer da på hvorfor foreldre ikke syns det er viktig å jobbe for å få matro. Mine barn kan tulle en del ved middagsbordet (når vi ikke har gjester, heldigvis), så det er ikke sånn at de bare er noen engler under måltider, men vi jobber stadig med saken. Skrekken min er å ha barn som ikke eier bordskikk når de er invitert bort. Og selv om noe går seg til med alderen, mener jeg man burde starte tidlig, når man merker at barnet evner å ta en beskjed om slike ting. Eller, som sagt, begrense friheten deres med en bøyle på stolen dersom de ikke klarer å forstå eller høre etter.