Kan hellet snu? Gjerne noen solskinnshistorier.

[AnonymBruker]

Lang historie kort:

Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 18. Jeg ble forelsket, men det viste seg at han ble sammen med meg kun for å gjøre eksen sin sjalu. Etterhvert begynte han å bli voldelig og en natt etter fest banket han meg opp. Ble selvfølgelig slutt. 

Så fikk jeg kontakt med en jeg i alle år har vært nysgjerrig på. Ble forelsket og han var bare så herlig og nydelig at det fantes ikke ord.. så gikk han og tok livet sitt. 

Et halvt år senere møtte jeg han jeg trodde var drømmemannen min. I ettertid vet jeg at han var for god til å være sann. Han gjorde mye dumt og såret meg, men snakket meg rundt lillefingeren igjen hver gang. Jeg var så forelsket og blendet av kjærlighet og var in deep shit der. Til slutt ble det en hekt jeg ikke kom meg ut av. Dette var tre jævlige år med depresjon og alt pga han drev med psykisk mishandling. Til slutt dumpet han meg og jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg var ganske langt på vei og ønsket ikke abort. Vi prøvde oss sammen igjen, han kjøpte hus til oss og vi flyttet sammen. Dagen etter på ultralyd fikk vi vite at barnet var alvorlig sykt. Tre uker senere kastet han meg ut og lot meg sitte alene med resten av graviditeten og all dritten etter barnet var født. (Gikk seg til etter noen mnd på sykehus). Etterhvert ville han prøve på nytt. Dum som jeg var trodde jeg at vi skulle bli en familie nå. Vel, han begynte på samme måte som før det ble slutt før barnet kom. I sommer avsluttet han alt og jeg var knust. 

Så møtte jeg en fantastisk mann i høst. Han fikk meg til å komme meg over eksen (noe jeg trodde jeg aldri kom til å klare pga hekten). Etter tre mnd med dating og etter vi ble offisielt kjærester, så sier han at han ikke har tid til forhold (lange dager+barn).

Rett etter han dumpet meg fikk jeg vite at faren til barnet mitt har funnet seg ei ny.  Det rev opp i gamle følelser gitt.

Nå sitter jeg og føler meg så mettet på menn og jeg har mistet absolutt ALT håp om å noen gang finne en mann som vil ha meg og bli hos meg. Føler at alle menn er noen jævler som uansett vil såre meg (vet jo at ikke alle er sånn, men). Bor på en liten plass og jeg har barn så jeg er stucked her. Finnes ikke mer utvalg her utenom de jeg allerede har vært med (og som har dævva).

Plis, noen som har noen solskinnshistorier til meg her nå? Som har opplevd at hellet faktisk har snudd etter mye dritt? 

Anonymkode: 75ede...f5c

[AnonymBruker]

Alle historiene dine går likedan - "jeg ble forelsket". Hvilke andre filtre bruker du i valg av menn?

Anonymkode: 8c32f...5e0

[AnonymBruker]

Ble dumpa til fordel for en annen etter mer enn 10 år sammen og vi hadde små barn. Et brudd jeg aldri trodde jeg skulle komme meg igjennom. Møtte en fantastisk mann, noe eldre og ferdig med å være useriøs (hans ord). Han er helt perfekt, omsorgsfull og snill! Han støttet meg gjennom siste del av utdannelsen min. Vi kjøpte oss bolig, biler og hund sammen. Han tar så godt vare på barna jeg har fra tidligere og denne mnd venter vi et barn sammen<3 jeg er så lykkelig! 

Anonymkode: 5bf52...5ca

[AnonymBruker]

Jeg fikk min første kjæreste som 28-åring. Før det hadde ingen av de jeg likte vært spesielt interessert i meg. 
Jeg måtte begynne å se etter en ny type menn, og være åpen for at andre typer kunne være tiltrekkende. I tillegg jobbet jeg mye med meg selv, og fant noen nye hobbyer. Fant han til slutt på Tinder, men det tok 3 år!

Anonymkode: 8ad72...89a