Fortelle eller ikke?

[Gjest utlogget nå]

Nå trenger jeg å tømme meg! Logget ut fordi jeg har "kjendte" her som ikke trenger å vite disse tingene.

Det gjelder min "the one who got away". Jeg hadde et utenomekteskaplig forhold til en på jobb. Han jeg var gift med var psykopat (ja, vi gikk sammen til psykolog osv) og denne andre mannen hjalp meg mye i en vanskelig tid. Han støttet meg da jeg skulle ut av ekteskapet som hadde ødelagt selvtilliten min. Vi var "sammen" i ca et år. Traff hverandre privat en gang eller to i uka. Mye av tiden pratet vi, men vi hadde også sex. Jeg hadde vært smugforelsket i denne mannen i flere år allerede. Problemet var jo at han hadde kone og barn. Han sa klart ifra fra dag 1 at han ikke forlot sin kone. Det var greit for meg (hadde jo ikke noe valg der) men jeg trengte sårt en å snakke med og sitte i armkroken til.

Etter dette året traff jeg en ny mann jeg forelsket meg i. Gjorde det selvsagt slutt med "den andre", og han flyttet til en annen kant av landet. I ettertid har vi hatt mail/sms-kontakt ca hvert halvår. Vi er jo fremdeles glade i hverandre, og opptatt av hvordan den andre har det osv. Jeg skal gifte meg med samboeren min, og vi har et lite barn sammen.

Nå har denne andre tatt kontakt igjen, og litt mer "intenst" en før. Han skriver at han vil si meg noe han ikke tør si enda, han må vite hvordan jeg føler først. Nå er jeg redd han har gått fra kona, eller tenker på det. Menn går sjelden ut av ekteskap uten å ha noen andre å gå til.

Det jeg lurer på er om jeg skal fortelle dette til min kjære? Det er naturligvis uaktuelt å gå fra ham og babyen (og det har jeg fortalt denne andre), men jeg kommer jo til å tenke på denne mannen. Han har en plass i hjertet mitt uansett, og jeg kommer til å tenke på ham dersom han får det vanskelig.

Min kjære vet minimalt om denne mannen fra før. Han har ikke spurt og jeg har bare fortalt litt. Jeg vet heller ikke så mye om hans fortid på den måten.

Har skyldfølelse når jeg mailer med han andre, men vet at jeg aldri kommer til å svike kjæresten min.

Bør jeg holde tett, eller fortelle alt? Jeg tror kanskje at kjæresten min ville foretrukket å ikke vite, i og med at denne andre ikke er en trussel eller noe. Jeg vil ikke fortelle det kun for å lette min egen samvittighet..

Det er ikke nødvendig å svare med moral om utroskap osv. Jeg kommer aldri til å gjøre det mot min kjære. Og jeg vet at han andre kunne gjort det mot meg når han kunne gjøre det med meg, men som sagt blir jeg aldri sammen med ham.

[Gjest Porselen]

Du har jo valgt samboeren din og har et barn med han. Jeg vet ikke om du skal fortelle alt til samboeren din, det bør vel holde å si at du og han andre hadde følelser for hverandre en gang. For det har man jo hatt med andre kjærester før også det.

Tror du skal være ganske klar i din tale overfor den tidligere elskeren at du nå er i et forhold som betyr mye for deg og som du ikke ønsker å ødelegge. Slik at han er klar over at du ikke kommer stormende til han når han flytter fra kona, og ikke får falske forhåpninger.

Jeg ville valgt å kutte kontakten med den andre en stund, og forklart at du skal gifte deg fordi at du elsker samboeren din. Menn kan ofte få falske forhåpninger når man holder kontakten med dem.

[smidja]

Uff og uff, dette kan jo være kinkig.

Du kjenner jo din tilkommende best, og må vurdere hva du skal gjøre utifra hvordan du tror han kan reagere.

Da tenker jeg på om du skal fortelle han det eller ikke.

Men enig med sistnevnte taler her, gjør det klart for denne her at du ikke går fra din tilkommende mann uansett!

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Skap avstand til "den andre" og nærhet til din samboer, er mitt råd, dvs. avvent kontakt med den andre og involver din samboer i historien.

[Gjest Hovedinnlegger]

Da har saken løst seg selv, og jeg bryter kontakt.

Takk for innspill.