Hva synes du er passende reaksjon fra meg til eksen når hun har luket om at jeg er far til barnet?

[AnonymBruker]

Ble sammen med henne og etter en stund sa hun at hun var gravid. Spurte om hun hadde hatt seg med fler menn på samme tid, men hun sa nei, ikke på flere mnd før vi ble sammen. 

Da barnet ble født så jeg bare likheter mellom henne og barnet, samme gjaldt min familie som lurte på om jeg skulle ta en DNA test. Jeg stolte på dama og vi holdt sammen  et par år. 

Etter det ble slutt mellom oss, snakket jeg mer med folk rundt meg, og flere lurte på om jeg kunne være far til barnet. Så tok jeg en test.

0% sjanse for at jeg er far til barnet.

Her har jeg ofret alt for dama i flere år, gjort alt for barnet, slik en pappa skal gjøre. 

Hun har brukt meg, satt mine følelser på spill, sagt jeg er far, og min familie. Besteforeldre som plutselig ikke er det likevel osv. Nå siste året har jeg betalt bidrag for et barn som ikke er mitt.

Jeg og min familie er lurt, barnet er lurt til å tro vi er i familie med henne og en annen mann er far uten å vite det.

Dama lyger og er i mine øyne ei heks! 

Har konfrontert henne, men hun vil vi skal være venner, at jeg skal være en del av livet deres. Helt ærlig vet jeg at det beste for meg er å kutte henne ut og la den andre mannen ta sin del, rett skal være rett. Men hun spiller på mine følelser.

Hvordan burde jeg få henne til å forstå alvoret av hva hun har utsatt oss alle for? Hvordan få henne til å gjøre det rette og ordne opp i alt dette rotet?

Anonymkode: cc9d1...208

[AnonymBruker]

Slett ho frå Facebook, mobiltelefonen. Aldri snakk med ho igjen, ingen dialog eller kontakt. Du ghoste henne totalt. Ho kjem ikkje til å forstå kva ho har gjort, gløym den tanken.

Saksøk ho for løgn og bedrag, snakk med ein jurist som har peiling på kva du kan saksøka ho for.

Anonymkode: 26b04...c7b

[AnonymBruker]

Du skal jo ikke betale bidrag. Her må jo rette far på banen..

Men jeg synes veldig synd på barnet her, som er sikkert knyttet til deg? Er du ikke glad i barnet?

Anonymkode: 94a78...467

[AnonymBruker]

Still henne for retten. Å gjøre slikt uten å få konsekvenser er ikke greit.

Anonymkode: fc3aa...edb

[Hengebuksvinet]

Hvis dette er en reell situasjon, synes jeg du har litt mye fokus på deg selv. Ingen tvil om at dette er en drittkjerring, men...

Hva med barnet? Forandrer dette følelsene dine for barnet? Du skriver at det er best for deg å kutte kontakten, men kanskje er det lurt å ikke handle overilet? Når ting kjølner finner du kanskje ut at du uansett elsker barnet " like høyt, og da er det dumt om du har brent alle broer?

Du har min fulle sympati, jeg forstår rett og slett ikke hvordan sånne damer er skrudd sammen.

[AnonymBruker]

For det første så er du blitt utsatt for noe så dårlig at jeg orker ikke bruke ord på det. Fatter ikke at kvinner kan gjøre sånt mot menn og barn. Nok sagt om det.

Så tenker jeg på barnet her. Hun vil jo miste deg som den papsen hun kjenner og det er utrolig trist! Det blir jo et veldig stort og alvorlig tap for barnet. 

Skjønner likevel at du blir skeptisk og kanskje redd for at denne moren en dag skal nekte dere samvær, men det er vel grenser for hvor mye stygt et menneske kan gjøre? Eller..kanskje ikke.

Gi f i hele dama. Hun kan ikke ha så mye samvittighet og innsikt, så om hun ikke skjønner hva hun har gjøre, så ikke prøv å få henne til det heller. Men tenk litt over hvordan du vil forholde deg til barnet. Uansett hva du gjør så kan en ikke dømme i dette tilfellet. Dessuten burde hun blitt anmeldt for bedrageri, og du skulle hatt tilbake pengene du har betalt i bidrag. Vet ikke om sånt lær seg gjøre? 

Anonymkode: 55c8d...915

[Kvalitet]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Still henne for retten. Å gjøre slikt uten å få konsekvenser er ikke greit.

Anonymkode: fc3aa...edb

Det er jeg enig selv omen liten (stor) del av meg vet at dette bare går ut over barnet. Jeg ville umiddelbart sluttet å betale bidrag, men beholdt kontakten med barnet. Bidrag vil hun kunne kreve fra barnets biologiske far

[AnonymBruker]

Ts her.

Ja, jeg tenker nok mer på meg selv om jeg også tenker på barnet. I starten ville jeg ikke gi slipp. Men nå har jeg tenkt så mye og bestemt meg for at det er jeg som får det værst på sikt. Et år til uten kontakt med barnet (mulig mindre tid også) så er jeg glemt. Barnet er enda ikke tre år. Men jeg kan ikke bruke tid, følelser og mer til på en heks av en dame, et barn som ikke er mitt eller noe i den retningen. Jeg må kutte de ut å få et liv fylt av sannhet og mening. En dame som elsker meg og ikke kan lyge for meg, barn som er mine og som vi alle fortjener. Jeg blir bare ulykkelig av dette. 

Anonymkode: cc9d1...208

[Polly Ester]

Siden denne dama har løyet for deg før så tar hun sikkert ikke fem flate for å juge igjen, så denne dama hadde jeg ikke stolt på framover heller.

En ting er å tenke på barnet som har knyttet seg til deg, men som du sier så glemmer barnet deg etter en stund. 

Det som kan være et scenario framover er jo at hun plutselig etter 5-6-7 år sier at du ikke får ha kontakt med barnet noe mer, og da er det enda verre å skille seg fra barnet og barnet fra deg og din familie. 

Såsant du ikke har planer om å adoptere barnet så har du ingen rettigheter og må bare gjøre og finne deg i alt hva denne moren gjør ift barnet. 

Jeg ville kuttet kontakten selv om det sikkert er vondt og vanskelig nå. Det går over og så får barnet sjansen til å bli kjent med sin biologiske far dersom moren vet hvem det er og denne andre mannen erkjenner at han er far og stiller opp.

Eller så hadde jeg beholdt kontakten og adoptert ungen som min egen. 

[Atea]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Ble sammen med henne og etter en stund sa hun at hun var gravid. Spurte om hun hadde hatt seg med fler menn på samme tid, men hun sa nei, ikke på flere mnd før vi ble sammen. 

Da barnet ble født så jeg bare likheter mellom henne og barnet, samme gjaldt min familie som lurte på om jeg skulle ta en DNA test. Jeg stolte på dama og vi holdt sammen  et par år. 

Etter det ble slutt mellom oss, snakket jeg mer med folk rundt meg, og flere lurte på om jeg kunne være far til barnet. Så tok jeg en test.

0% sjanse for at jeg er far til barnet.

Her har jeg ofret alt for dama i flere år, gjort alt for barnet, slik en pappa skal gjøre. 

Hun har brukt meg, satt mine følelser på spill, sagt jeg er far, og min familie. Besteforeldre som plutselig ikke er det likevel osv. Nå siste året har jeg betalt bidrag for et barn som ikke er mitt.

Jeg og min familie er lurt, barnet er lurt til å tro vi er i familie med henne og en annen mann er far uten å vite det.

Dama lyger og er i mine øyne ei heks! 

Har konfrontert henne, men hun vil vi skal være venner, at jeg skal være en del av livet deres. Helt ærlig vet jeg at det beste for meg er å kutte henne ut og la den andre mannen ta sin del, rett skal være rett. Men hun spiller på mine følelser.

Hvordan burde jeg få henne til å forstå alvoret av hva hun har utsatt oss alle for? Hvordan få henne til å gjøre det rette og ordne opp i alt dette rotet?

Anonymkode: cc9d1...208

Jeg tror ikke du kan endre henne, så glem det alvoret.

Det som er alvorlig er at barnet er uskyldig. Jeg ville ikke avskrevet kontakt.

[Muskath]

Jeg er veldig i tvil om hva jeg synes om dette. Hvis barnet er blitt knyttet til deg vil det jo gå ut over barnet om du bryter all kontakt. Samtidig kan jeg se at når du har så mye vonde følelser overfor mora og hele situasjonen kan jo dette også etter hvert gå ut over barnet.  Her må du være voksen og tenke deg nøye om. Du burde rådføre deg med noen som står utenfor situasjonen og som kan tenke klart. 

[AnonymBruker]

Dette er ikke noe som har hendt siste dagene. Jeg har brukt tid på dette og snakket med venner, familie og psykolog. 

Jeg ønsker synspunkter fra dere på hvordan jeg kan få dama til å forstå hva hun har påkostet oss alle involverte og hvilke konsekvenser det burde få. Hun tror jo hun har gjort det «rette». Hun ble gravid, fant en ny fyr som hun lurte til å ha sex med med en gang og få meg til å tro det var mitt barn. 

Tid, følelser og penger hun har kostet meg i tre-fire år av mitt liv, som jeg burde ha brukt på en dame som fortjente det!!

ts

Anonymkode: cc9d1...208

[Muskath]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er ikke noe som har hendt siste dagene. Jeg har brukt tid på dette og snakket med venner, familie og psykolog. 

Jeg ønsker synspunkter fra dere på hvordan jeg kan få dama til å forstå hva hun har påkostet oss alle involverte og hvilke konsekvenser det burde få. Hun tror jo hun har gjort det «rette». Hun ble gravid, fant en ny fyr som hun lurte til å ha sex med med en gang og få meg til å tro det var mitt barn. 

Tid, følelser og penger hun har kostet meg i tre-fire år av mitt liv, som jeg burde ha brukt på en dame som fortjente det!!

ts

Anonymkode: cc9d1...208

Tror det blir vanskelig å få henne til å forstå eller innrømme at hun har gjort deg og barnet urett.  Blås i henne og hva hun tenker. Men du må snakke med fagperson når det gjelder å få tilbake bidragspengene. 

[bettsa]

Blokker henne og kutt kontakten med henne er det eneste jeg kommer på som kan få henne til å forstå.  Håper du får igjen pengene du har brukt på bidrag. 

Det beste er å kutte kontakt med barnet nå som det er så lite. Går det noen år og hun finner seg en ny mann kan det jo hende hun bryter kontakt med deg og eventuelt flytter.

[Ulrikke]

Jeg er ikke uenig med deg, men hvis vi skal se bort fra forholdet til barnet og bare snakke om deg og dine følelser: å gå rundt og være sint og bitter straffer kun deg selv. Jeg sier ikke at jeg ikke forstår at du er både det ene og det andre, og det med god grunn! Poenget er at det er bare deg selv disse følelsene går ut over! Når du har hatt dem en stund, hvis du merker at du ikke kommer videre selv (du må sannsynligvis ta et valg i forhold til barnet før du får begynt den prosessen fullt og helt) må du be om hjelp til å prate med noen utenforstående som kan hjelpe deg med å sortere tankene. For din EGEN del, ikke for hennes! Bare på den måten kommer du videre og kan få det du sier at du ønsker deg!

Hva du velger må bli din avgjørelse. Jeg har ikke tenkt å si verken det ene eller det andre om det. Men hvis du ikke ønsker å ende opp som en bitter, hard fyr som ønsker damer generelt et visst varmt sted, så må du komme deg videre i prosessen. Ikke bare på utsiden, men faktisk inni deg.... Det kommer til å ta en stund, men dersom du tar en avgjørelse du kan få ro av OG hjelp til å snakke om hva det har gjort med deg, så kommer du dit! Ihvertfall om VILJEN også er tilstede! Og det høres det ut som om den er....

Ikke tenk på de årene du føler hun har "tatt fra deg". Fokuser på framtiden! Med eller uten barnet osv, det er som sagt opp til deg! Men å gå og være bitter på hva som har skjedd før, gagner ingen!

[AnonymBruker]

som andre sier: gå til sak mot henne for å få tilbake pengene dine. 

Syns også du skal drite i både henne og barnet framover, selvom barnet er knyttet til deg gjør du hverken deg selv eller barnet noen tjeneste ved å opprettholde kontakten. Barnet kommer for alltid til å være et symbol på sviket, og forholdet mellom dere blir aldri bra igjen uansett. 

Dessuten er det faktisk morens ansvar at barnet nå lider. Det er direkte konsekvenser av hennes handling, og ikke noe Ts skal ha dårlig samvittighet for å ikke gidde å godta - kun for å skåne et barn som ikke er hans. 

Anonymkode: 57119...5aa

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ble sammen med henne og etter en stund sa hun at hun var gravid. Spurte om hun hadde hatt seg med fler menn på samme tid, men hun sa nei, ikke på flere mnd før vi ble sammen. 

Da barnet ble født så jeg bare likheter mellom henne og barnet, samme gjaldt min familie som lurte på om jeg skulle ta en DNA test. Jeg stolte på dama og vi holdt sammen  et par år. 

Etter det ble slutt mellom oss, snakket jeg mer med folk rundt meg, og flere lurte på om jeg kunne være far til barnet. Så tok jeg en test.

0% sjanse for at jeg er far til barnet.

Her har jeg ofret alt for dama i flere år, gjort alt for barnet, slik en pappa skal gjøre. 

Hun har brukt meg, satt mine følelser på spill, sagt jeg er far, og min familie. Besteforeldre som plutselig ikke er det likevel osv. Nå siste året har jeg betalt bidrag for et barn som ikke er mitt.

Jeg og min familie er lurt, barnet er lurt til å tro vi er i familie med henne og en annen mann er far uten å vite det.

Dama lyger og er i mine øyne ei heks! 

Har konfrontert henne, men hun vil vi skal være venner, at jeg skal være en del av livet deres. Helt ærlig vet jeg at det beste for meg er å kutte henne ut og la den andre mannen ta sin del, rett skal være rett. Men hun spiller på mine følelser.

Hvordan burde jeg få henne til å forstå alvoret av hva hun har utsatt oss alle for? Hvordan få henne til å gjøre det rette og ordne opp i alt dette rotet?

Anonymkode: cc9d1...208

Stakkars barn! 

Enig, skikkelig heks av ei mor. Tenk å gi barnet en falsk familie som ender om med å avvise. Verste sviket en mor kan begå.

Hjertet mitt blør for dette barnet som ikke har lengre en far, besteforeldre osv. 

Stakkars stakkars barn.

Anonymkode: d51ba...2be

[Vera]

Helt ærlig?

Ingen av dere burde ha ansvar for dette barnet. Begge to setter seg selv foran barnet. 

Stakkars barn. 

[AnonymBruker]

Du er ikke helt uskyldig i dette du heller. Dersom hun allerede var gravid når dere møttes, så måtte hun jo være mer på vei enn hun sa. Hadde du blitt med på legetimer osv, så hadde du skjønt det. Blir noe gravid på første date omtrent, så bør det gå noen varsellamper. De fleste oppegående menn hadde bedt om DNA test i slike tilfeller. Du lot deg lure.

Anonymkode: 0c8e3...660

[AnonymBruker]

Spoiler

Psykologisk sett vil barnet ta mye større skade av å miste deg som far når det er 7 år, selv om det nå også mest sannsynlig vil utagerende på grunn av sorg og tap, disse tingene sitter i kroppen lenge før de setter ord på ting. Det er definitivt trist at barnet skal lide oppi det her, kansje mest med tanke på å vokse opp med en foreldre som mener det er ok å juge om slikt. Det er mulig eksen din hadde stor mental sykdoms relatert frykt og sliter med ting som gjør at hun handlet slik som hun gjorde, men forhåpentligvis vil hun klare å gi barnet en ok oppvekst. Det som lett kan skje er jo at du kuttes av og ut av livet dems på et senere stadie og du har null juridisk rett og derfor bør trekke deg unna nå. Du har vel heller ingen rett til å blande deg inn i oppdragelse, men du kan selvfølgelig melde fra. Hva du føler er rett for barnets del vil jo være opp til deg. Eminem adopterte vel barnet eksen fikk med en annen når hun var utro, samt tante barnet til eksen som sine egne så det er ikke noe svart hvitt på hvordan en skal gjøre det med tanke på å være til stede som en foreldre, finnes utallige eksempler på det, men hvis du ikke ønsker å ha noe med eksen å gjøre noe du må hvis du skal være i barnets sitt liv eller føler du har et ansvar ovenfor barnet så bør du vel tenke på å gå så fort som mulig videre.. Og heller jobbe med å gi slipp ja.. 

Spoiler

 

Spoiler

 

 

Anonymkode: a59cb...58e