Kvinne nr. 2, mannens nyttige idiot.

[AnonymBruker]

Nå kjenner jeg ingen kvinner som har giftet seg og fått barn med en eldre mann, og det er generasjonen over min der det er flest kvinner som har gått i kvinnefella, tror jeg. Der kona jobbet deltid, og mannen tjente mest, og sikret seg økonomisk, men hun står i en vanskelig situasjon når de skiller seg, når barna er ute av redet. Jeg føler at de fleste kvinner i min generasjon passer på å tenke fremover, og også ta i betraktning at livet ikke alltid går som man ønsker. Dessuten jobber de fleste fulltid. (Jeg er i 40 årene.) 

Men man hører jo om at det går galt for noen. En venninne av en venninne kjøpte seg inn i boligen til ny mann. Han eide den alene til de traff hverandre, og hadde god plass til seg og sine to barn i hoveddel, og god leieinntekter i utleiedel. Da han traff henne, som hadde tre barn, kjøpte hun seg inn i huset, og de måtte bygge om, og innlemme utleiedel i boligen, for å få plass til 5 barn. Det kostet å bygge om, og det senket prisen på boligen å ikke lenger ha separat utleiedel. 

Knappe to år senere gikk de fra hverandre, og siden han hadde brukt deler av det han fikk i innskudd fra henne til å bygge om, og litt ekstra, hadde han plutselig ikke råd til å kjøpe henne ut igjen, selv om boligen var blitt mindre verdt. Det hadde visst noe med nye lånerammer å gjøre + at uten utleiedel hadde hans inntekt i beregning sunket mye. 

Denne situasjonen må være bitter, for mannen! 

Jeg eier egen bolig selv, med utleie, og ikke søren om en mann hadde fått kjøpe seg inn her! Da måtte vi enten ha kjøpt noe helt nytt sammen, eller en av oss fikk leie ut sin bolig. Iallefall de 10 første årene! Å sitte igjen med å ikke ha råd til å kjøpe tilbake noe du i utgangspunktet eide, nei det ville ikke være ok! 

Anonymkode: dc7d8...bcb

[Gjest O.G.]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da mener du valg som går på utdannelse og yrke og hvordan man bruker sin inntekt?

Vel, la oss si at kvinnen har høy utdannelse, 300 000 i studielån, og inntekt på 800 000. Hun flytter inn hos en mann som har kjøpt en fin villa for 2 mill på slutten av 90 tallet, forlengst nedbetalt, med god hjelp i månedlige leieinntekter på 10 000 - 15 000 kr over flere år. Huset har i dag en markedsverdi på 13-14-15 mill.

Hvilke muligheter har kvinnen til å eie huset likt med mannen? Og hvorfor skulle mannen være interessert i å flytte til noe mindre og trangere hvor kvinnen har mulighet til å stå likt i eierskapet..? Mannen har tenåringer som trenger plass, han har eget hjemmekontor med utsikt,  smørebod i kjelleren, garasje til den fine bilen sin (som han eier alene).

Klart det er kjekt for denne mannen å ha en å dele husholdningsbudsjettet med, forsikringer, ferieutgifter, bilutgifter (selv om hun ikke eier bilen, bruker hun den jo for å kjøre barna til barnehagen). En kvinne som lager mat, som holder orden på familielogistikken, som han kan ha sex med, se film med, en samtalepartner så ikke kveldene blir kjedelige. Denne kvinnen er jo en han kan bestemme over, ha makt over. Hun er ikke en økonomisk likeverdig livspartner med anledning til å stille krav. Han eier jo alt. Selv om kvinnen har gjort fornuftige valg i livet mhp utdanning/yrke, så er hun i denne situasjonen redusert til en assistent i mannens liv. Hun betaler en høy pris for å få lov til å eie en bitteliten brøkdel av det som skal være hennes og hennes barns hjem. 

 

Anonymkode: 14982...a6d

Nemlig.

 

[Gjest O.G.]

Vi har flust av tråder på forumet med kvinner som klager over at de sliter økonomisk selv når de er i forhold og de har dobbel arbeidsbyrde i tillegg siden hjemmet og ungene blir deres ubetalte ansvar. Det er helt klart for meg at de ikke skal betale mye av fellesutgiftene pga det utenom boliglånet. Men står de på krava? Nei, de syter på kvinneguiden mens mennene deres har hushjelper som atpåtil betaler dem for kuk.

[AnonymBruker]

3 timer siden, bortebra skrev:

Dette lukter litt bittert. Og ikke minst kynisk. Som om en hver relasjon er et regnestykke og kynisk maktspill om penger/eiendom. Dessuten vil jo verdier man erverver seg i ekteskapet, bli delt likt ved en eventuell skilsmisse. 

Poenget er at mange kvinner velger seg eldre menn som allerede er etablerte i boligmarkedet. Noen menn får både 2 og 3 barnekull, mens stadig flere menn forblir enslige. De kvinnene som velger en "ferdig pakkeløsning" får ofte servert en situasjon hvor huset er nedbetalt, markedsverdien er høy, innkjøpsprisen blir høy. Om hun har råd til å eie en liten brøkandel, så står hun likevel på bar bakke om forholdet tar slutt. Ikke minst psykologisk er det ugreit å eie kun en 10-prosenter i hjemmet sitt. Synes ikke det er kynisk å være seg bevisst dette. Tror ikke mange er klar over det når de faller for gråsprengt menn med villa og tesla.

Anonymkode: 14982...a6d

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

I anledning kvinnedagen hørte jeg en diskusjon som som omhandlet dagens typiske kvinnefelle:

Kvinner finner seg menn som er noen år eldre, som allerede er etablerte på boligmarkedet, som har barn fra før. Hun flytter inn, uten å reflektere over at mannen har kommet mye lengre enn henne økonomisk og karrieremessig. Hun får en baby eller to og sakker akterut i jobb/karriere/lønn. Hun bruker mye ressurser på familiens daglige drift. Mannen har nytt godt av lave priser da han kjøpte boligen i perioden 1990-- 2000. Kone 2 har ikke råd til å eie halve boligen som selvsagt har steget enormt i verdi slik prisutviklingen har vært. Mannen har hatt gode leieinntekter, men nå er hans første barnekull blitt tenåringer og legger beslag på arealet som tidligere ble leid ut. Selv om kone nr 2 har råd til en liten eierandel, så har hun ingen glede av leieinntekter slik mannen har hatt, fordi mannen nå trenger mer plass enn henne. I tillegg er tenåringsbarna hans en solid ekstrautgift på matbudsjettet og på feriebudsjettet. Hva har egentlig en litt yngre kvinne igjen for å flytte inn hos en litt eldre, etablert mann?? Hvorfor velger kvinner å bli kone 2, en nyttig idiot for mannen? Hvorfor ikke starte på scratch med en jevnaldrende fyr og bygge et liv og en familie sammen, etablere seg sammen / kjøpe bolig sammen og løfte hverandre i tykt og tynt, istedet for å flytte inn hos en fyr du aldri får mulighet til å bli jevnbyrdig med økonomisk? 

Anonymkode: 14982...a6d

Dette er et eksempel satt på spissen, nettopp for anledningen. 

Eksempelet kan like gjerne være hentet fra en tråd her inne, der både kvinnen og mannen er aldersmessig like. Og der kvinnen bare flytter inn til en mann uten å tenke over hva hun gjør om forholdet en dag tar slutt. (Eksempler fra tråder på kvinneguiden brukes og legges ut på storskjerm som graverende eksempler av mange og i mange sammenhenger.)

Det handler om/"moralen i visa" er å bevisstgjøre kvinner i sine valg. For at kvinnene og andre skal kunne forstå situasjonen enkelte havner i er å sette ting på spissen. 

 

Anonymkode: a9f59...ba6

[bortebra]

Denne tråden føles som den har tatt ordet kvinnekamp vel bokstavelig. Det er ikke krig mellom kjønnene dersom man ikke går inn for det selv, men en felles kamp for likestilling. Og private valg folk gjør uten å tenke gjennom konsekvensene, får stå på deres egen regning. Det kanskje flere kvinner enn menn som sliter med et martyrkompleks, men hva mener folk at man skal gjøre? Redde kvinnene fra seg selv? De er voksne, de må sette egne krav, vi kan ikke regulere samliv politisk. Nå har vi heldigvis økt fedrekvota, og det viser seg å ha positiv innvirkning i arbeidslivet og på arbeidsfordeling hjemme. (Jeg mistenker at det forøvrig er de samme stakkars kvinnene som klager over at ikke lenger får hele permisjonen for seg selv, som også klager på at mannen ikke hjelper til mer hjemme.) Jeezuz. 

Jeg kunne også valgt en partner som ikke satte likestilling høyt og gått rundt og syntes synd på meg selv og klagd over han etterpå, men så gjorde jeg ikke det, jeg forhørte meg om hans holdninger fra begynnelsen av, og vet at vi har likt verdenssyn, og ikke minst syn på hvordan et forhold skal fungere. 

[AnonymBruker]

Historien i HI er et veldig smalt eksempel. De aller færreste boliger koster så mye at en med normal inntekt ikke kan kjøpe seg inn. Går du utenfor Oslo er dette et umulig eksempel med mindre lønnsforskjellen mellom mann og kvinne er enorm og da spiller det jo ingen rolle om man er kone 1 eller 2. 

Jeg er gift med en med barn fra tidligere ekteskap og her tjener vi likt, noe som betyr at jeg har en vesentlig bedre økonomi enn han da jeg ikke betaler for hans barn. 

Eksemplet ditt tar jo også utgangspunkt i at  mannen i forholdet etablerte seg på boligmarkedet MYE tidligere enn kone 2, og da vil jo hans barn fra første ekteskap straks være voksne uansett.

Anonymkode: 9aec8...547

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Historien i HI er et veldig smalt eksempel. De aller færreste boliger koster så mye at en med normal inntekt ikke kan kjøpe seg inn. Går du utenfor Oslo er dette et umulig eksempel med mindre lønnsforskjellen mellom mann og kvinne er enorm og da spiller det jo ingen rolle om man er kone 1 eller 2. 

Jeg er gift med en med barn fra tidligere ekteskap og her tjener vi likt, noe som betyr at jeg har en vesentlig bedre økonomi enn han da jeg ikke betaler for hans barn. 

Eksemplet ditt tar jo også utgangspunkt i at  mannen i forholdet etablerte seg på boligmarkedet MYE tidligere enn kone 2, og da vil jo hans barn fra første ekteskap straks være voksne uansett.

Anonymkode: 9aec8...547

Du kan jo gå inn på finn.no og sjekke hva store hus med hage sentrumsnært koster i Bergen, Trondheim og Tromsø. 

Anonymkode: 14982...a6d