Kvinne nr. 2, mannens nyttige idiot.

[AnonymBruker]

I anledning kvinnedagen hørte jeg en diskusjon som som omhandlet dagens typiske kvinnefelle:

Kvinner finner seg menn som er noen år eldre, som allerede er etablerte på boligmarkedet, som har barn fra før. Hun flytter inn, uten å reflektere over at mannen har kommet mye lengre enn henne økonomisk og karrieremessig. Hun får en baby eller to og sakker akterut i jobb/karriere/lønn. Hun bruker mye ressurser på familiens daglige drift. Mannen har nytt godt av lave priser da han kjøpte boligen i perioden 1990-- 2000. Kone 2 har ikke råd til å eie halve boligen som selvsagt har steget enormt i verdi slik prisutviklingen har vært. Mannen har hatt gode leieinntekter, men nå er hans første barnekull blitt tenåringer og legger beslag på arealet som tidligere ble leid ut. Selv om kone nr 2 har råd til en liten eierandel, så har hun ingen glede av leieinntekter slik mannen har hatt, fordi mannen nå trenger mer plass enn henne. I tillegg er tenåringsbarna hans en solid ekstrautgift på matbudsjettet og på feriebudsjettet. Hva har egentlig en litt yngre kvinne igjen for å flytte inn hos en litt eldre, etablert mann?? Hvorfor velger kvinner å bli kone 2, en nyttig idiot for mannen? Hvorfor ikke starte på scratch med en jevnaldrende fyr og bygge et liv og en familie sammen, etablere seg sammen / kjøpe bolig sammen og løfte hverandre i tykt og tynt, istedet for å flytte inn hos en fyr du aldri får mulighet til å bli jevnbyrdig med økonomisk? 

Anonymkode: 14982...a6d

[GodtNok]

Svært godt innlegg! Det er helt sant, mange kvinner vurderer følelser altfor høyt og tenker ikke fornuft når det gjelder partnerskap. Gro Harlem Brundtland sa en gang at den viktigste avgjørelsen en kvinne gjør når det gjelder likestilling er valg av partner. Men jeg hørte en interessant debatt hvor biologi ble trukket fram for å forklare forskjellen på hvordan kvinner og menn tenker. 

Gjennom evolusjonen har kvinner blitt programmet til å velge en partner som kan bli værende etter befruktningen og beskytte henne og barnet. Kanskje forklarer dette at kvinner er mer opptatt av at mannen har penger og makt sett fra vår samtidige ståsted - vi er biologisk programmerte til å søke menn med «muskler». Så det at han er etablert er tiltrekkende, kanskje. Men dumt er det! 

[GodtNok]

Vil bare tilføye det sviket det er når mannen (som er biologisk programmert til å spre sæden sin) finner seg en ny ung kvinne og forkaster partneren som han har bygd opp livet sammen med. Man skal nettopp til å nyte fruktene av arbeidet sitt, og så stikker han. Så sørg for at dere vil komme like godt ut av en skilsmisse økonomisk som mannen, jenter!

[AnonymBruker]

Dette er en felle jeg har svært lite lyst til å havne i selv. Orker ikke å bli erstatningsmor og servicepersonell for hans hus og barn.  Problemet er at jeg har blitt så gammel at jeg får problemer med å finne noen som ikke er etablert fra før. Så da dår jeg vel fortsette å bo alene i leid leilighet da... 

Anonymkode: 79db5...2c5

[Kvalitet]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I anledning kvinnedagen hørte jeg en diskusjon som som omhandlet dagens typiske kvinnefelle:

Kvinner finner seg menn som er noen år eldre, som allerede er etablerte på boligmarkedet, som har barn fra før. Hun flytter inn, uten å reflektere over at mannen har kommet mye lengre enn henne økonomisk og karrieremessig. Hun får en baby eller to og sakker akterut i jobb/karriere/lønn. Hun bruker mye ressurser på familiens daglige drift. Mannen har nytt godt av lave priser da han kjøpte boligen i perioden 1990-- 2000. Kone 2 har ikke råd til å eie halve boligen som selvsagt har steget enormt i verdi slik prisutviklingen har vært. Mannen har hatt gode leieinntekter, men nå er hans første barnekull blitt tenåringer og legger beslag på arealet som tidligere ble leid ut. Selv om kone nr 2 har råd til en liten eierandel, så har hun ingen glede av leieinntekter slik mannen har hatt, fordi mannen nå trenger mer plass enn henne. I tillegg er tenåringsbarna hans en solid ekstrautgift på matbudsjettet og på feriebudsjettet. Hva har egentlig en litt yngre kvinne igjen for å flytte inn hos en litt eldre, etablert mann?? Hvorfor velger kvinner å bli kone 2, en nyttig idiot for mannen? Hvorfor ikke starte på scratch med en jevnaldrende fyr og bygge et liv og en familie sammen, etablere seg sammen / kjøpe bolig sammen og løfte hverandre i tykt og tynt, istedet for å flytte inn hos en fyr du aldri får mulighet til å bli jevnbyrdig med økonomisk? 

Anonymkode: 14982...a6d

Veldig reflektert innlegg. Nå kjenner ikke jeg noen kvinner så svakstilte i forhold til mannen. I De tilfeller jeg kjenner til av yngre kvinner som etablerer seg med eldre menn, er dette kvinner som har en solid utdannelse i bunn.  Selv om de økonomisk ikke kan sidestilles, sikrer kvinnen en mann som fra før av har vist at han kan ivareta barn, trygg forsørger for den yngre kvinnens barn, mer moden enn da han var yngre, men slipper den økonomiske oppstartsfasen som kan strekke seg over år og gjøre småbarnstiden ekstra krevende og slitsom og derav igjen øker risikoen for skillsmisse/brudd med barnefar. 

Jeg forherligerer ikke med dette å etablere seg med eldre menn, prøver bare å belyse noen av spørsmålene dine. 

[jabx]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

I anledning kvinnedagen hørte jeg en diskusjon som som omhandlet dagens typiske kvinnefelle:

Kvinner finner seg menn som er noen år eldre, som allerede er etablerte på boligmarkedet, som har barn fra før. Hun flytter inn, uten å reflektere over at mannen har kommet mye lengre enn henne økonomisk og karrieremessig. Hun får en baby eller to og sakker akterut i jobb/karriere/lønn. Hun bruker mye ressurser på familiens daglige drift. Mannen har nytt godt av lave priser da han kjøpte boligen i perioden 1990-- 2000. Kone 2 har ikke råd til å eie halve boligen som selvsagt har steget enormt i verdi slik prisutviklingen har vært. Mannen har hatt gode leieinntekter, men nå er hans første barnekull blitt tenåringer og legger beslag på arealet som tidligere ble leid ut. Selv om kone nr 2 har råd til en liten eierandel, så har hun ingen glede av leieinntekter slik mannen har hatt, fordi mannen nå trenger mer plass enn henne. I tillegg er tenåringsbarna hans en solid ekstrautgift på matbudsjettet og på feriebudsjettet. Hva har egentlig en litt yngre kvinne igjen for å flytte inn hos en litt eldre, etablert mann?? Hvorfor velger kvinner å bli kone 2, en nyttig idiot for mannen? Hvorfor ikke starte på scratch med en jevnaldrende fyr og bygge et liv og en familie sammen, etablere seg sammen / kjøpe bolig sammen og løfte hverandre i tykt og tynt, istedet for å flytte inn hos en fyr du aldri får mulighet til å bli jevnbyrdig med økonomisk? 

Anonymkode: 14982...a6d

Ja, det er så lett å bestemme hvem man faller for.

[Gjest O.G.]

Jeg har skrevet det i årevis på forumet, kvinner uten barn bør gi fanden i å bli ilag med en skilt fyr som har unger. 

[Jentadi]

Hvorfor kvinner blir kvinne nr. 2? Enkelt svar: alt i livet handler ikke om penger, og mennesker er mer enn sin rasjonelle side - takk og lov!

Endret 10. mars 2018 av Jentadi

[AnonymBruker]

1 hour ago, GodtNok said:

Svært godt innlegg! Det er helt sant, mange kvinner vurderer følelser altfor høyt og tenker ikke fornuft når det gjelder partnerskap. Gro Harlem Brundtland sa en gang at den viktigste avgjørelsen en kvinne gjør når det gjelder likestilling er valg av partner. Men jeg hørte en interessant debatt hvor biologi ble trukket fram for å forklare forskjellen på hvordan kvinner og menn tenker. 

Gjennom evolusjonen har kvinner blitt programmet til å velge en partner som kan bli værende etter befruktningen og beskytte henne og barnet. Kanskje forklarer dette at kvinner er mer opptatt av at mannen har penger og makt sett fra vår samtidige ståsted - vi er biologisk programmerte til å søke menn med «muskler». Så det at han er etablert er tiltrekkende, kanskje. Men dumt er det! 

Evolusjonsbiologi er like tåpelig som religion, man kan dikte opp alt mulig for å få det til å stemme med virkeligheten, akkurat slik kristne kan dikte opp grunnene til at gud har skapt mennesker og verden slik som de er. 

Anonymkode: c6505...85d

[bortebra]

Nå er jeg kanskje for ung til at dette er relevant, men i stedet for å fokusere på partnervalg, hva men egne valg i livet? Her får man kvinner som har gjort et aktivt valg til å fremstå som offer for dette. Det blir direkte umyndiggjørende. Og jeg tror ikke det gjør noen situasjon enklere å sitte og synes synd på seg selv. 

 

[AnonymBruker]

Det er da mange kone nr.2 some har sørget for å gjøre barn fra kull nr.1 arveløse etter å ha fått mannen til å skrive all eiendom over på henne. 

Anonymkode: f49d3...204

[AnonymBruker]

Eksempelet i HI dreier seg jo om en kvinne som tar dårlige valg i forhold til økonomi. Om man er kone 1 eller 2 trenger ikke å ha så mye med saken å gjøre. 

Selv er jeg «kone 2» (samboer/kjæreste har aldri vært gift). Forrige forhold hadde tatt slutt lenge før jeg kom inn i bildet og han hadde bare ett barn fra før av. Leide billig hos han de første månedene av samboeskapet før vi kjøpte ny felles bolig der begge får like mye ut av arealet (hans sønn som bor her 50% og vårt felles barn har hvert sitt rom, samtidig som jeg har et kontor som er mitt da jeg jobber en del hjemmefra). 

At han har hatt barn fra før av har aldri vært noe minus for min personlige økonomi. Han  har jo en del utgifter jeg ikke har, men vi deler på våre felles utgifter. Han og eksen tar godt vare på stesønnen min og de har aldri vært avhengige av meg og mine penger for å forsørge han. Hvis jeg spanderer en ting eller opplevelser på han så er det fordi jeg selv synes det er hyggelig og aldri fordi jeg føler meg presset til det. 

Til sammenligning så har jeg en venninne som er «kone 1», men hun er verken gift eller eier noe på papiret og jobber deltid mot å ha hovedansvaret for familiens drift.

Hvis det mot formodning skulle bli slik at både jeg og min venninne blir single vil jeg stå vesentlig bedre i det. Aller verst blir det for min samboer som da må bo alene på en inntekt og samtidig bidra økonomisk og praktisk for sine to barn med to ulike kvinner.

Anonymkode: 9aec8...547

[Atea]

Likte HI, men snudde det på hodet. I mitt tilfelle har jeg vært alenemor, og jeg hadde flere ressurser, egen bolig osv. Men det har aldri falt meg inn, verken å gifte meg uten særeie, eller la noen kjøpe seg inn i min bolig, mulig jeg er hard, men jeg ville ikke forlangt det om det var motsatt heller. Høy husleie hadde ikke vært ok, og heller ikke dele 50/50 på mat. Alt det andre kan man dele, og den som har mest spanderer på den andre.

Men å kjøpe seg inn i bolig, nei. Deres fellesbarn blir arvinger.

[AnonymBruker]

1 time siden, bortebra skrev:

Nå er jeg kanskje for ung til at dette er relevant, men i stedet for å fokusere på partnervalg, hva men egne valg i livet? 

 

Da mener du valg som går på utdannelse og yrke og hvordan man bruker sin inntekt?

Vel, la oss si at kvinnen har høy utdannelse, 300 000 i studielån, og inntekt på 800 000. Hun flytter inn hos en mann som har kjøpt en fin villa for 2 mill på slutten av 90 tallet, forlengst nedbetalt, med god hjelp i månedlige leieinntekter på 10 000 - 15 000 kr over flere år. Huset har i dag en markedsverdi på 13-14-15 mill.

Hvilke muligheter har kvinnen til å eie huset likt med mannen? Og hvorfor skulle mannen være interessert i å flytte til noe mindre og trangere hvor kvinnen har mulighet til å stå likt i eierskapet..? Mannen har tenåringer som trenger plass, han har eget hjemmekontor med utsikt,  smørebod i kjelleren, garasje til den fine bilen sin (som han eier alene).

Klart det er kjekt for denne mannen å ha en å dele husholdningsbudsjettet med, forsikringer, ferieutgifter, bilutgifter (selv om hun ikke eier bilen, bruker hun den jo for å kjøre barna til barnehagen). En kvinne som lager mat, som holder orden på familielogistikken, som han kan ha sex med, se film med, en samtalepartner så ikke kveldene blir kjedelige. Denne kvinnen er jo en han kan bestemme over, ha makt over. Hun er ikke en økonomisk likeverdig livspartner med anledning til å stille krav. Han eier jo alt. Selv om kvinnen har gjort fornuftige valg i livet mhp utdanning/yrke, så er hun i denne situasjonen redusert til en assistent i mannens liv. Hun betaler en høy pris for å få lov til å eie en bitteliten brøkdel av det som skal være hennes og hennes barns hjem. 

 

Anonymkode: 14982...a6d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er da mange kone nr.2 some har sørget for å gjøre barn fra kull nr.1 arveløse etter å ha fått mannen til å skrive all eiendom over på henne. 

Anonymkode: f49d3...204

Det tror jeg ingenting på. 

Har du referanser / forskning som dokumenterer det ? 

Anonymkode: 14982...a6d

[Atea]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Da mener du valg som går på utdannelse og yrke og hvordan man bruker sin inntekt?

Vel, la oss si at kvinnen har høy utdannelse, 300 000 i studielån, og inntekt på 800 000. Hun flytter inn hos en mann som har kjøpt en fin villa for 2 mill på slutten av 90 tallet, forlengst nedbetalt, med god hjelp i månedlige leieinntekter på 10 000 - 15 000 kr over flere år. Huset har i dag en markedsverdi på 13-14-15 mill.

Hvilke muligheter har kvinnen til å eie huset likt med mannen? Og hvorfor skulle mannen være interessert i å flytte til noe mindre og trangere hvor kvinnen har mulighet til å stå likt i eierskapet..? Mannen har tenåringer som trenger plass, han har eget hjemmekontor med utsikt,  smørebod i kjelleren, garasje til den fine bilen sin (som han eier alene).

Klart det er kjekt for denne mannen å ha en å dele husholdningsbudsjettet med, forsikringer, ferieutgifter, bilutgifter (selv om hun ikke eier bilen, bruker hun den jo for å kjøre barna til barnehagen). En kvinne som lager mat, som holder orden på familielogistikken, som han kan ha sex med, se film med, en samtalepartner så ikke kveldene blir kjedelige. Denne kvinnen er jo en han kan bestemme over, ha makt over. Hun er ikke en økonomisk likeverdig livspartner med anledning til å stille krav. Han eier jo alt. Selv om kvinnen har gjort fornuftige valg i livet mhp utdanning/yrke, så er hun i denne situasjonen redusert til en assistent i mannens liv. Hun betaler en høy pris for å få lov til å eie en bitteliten brøkdel av det som skal være hennes og hennes barns hjem. 

 

Anonymkode: 14982...a6d

Hun bør ha muligjhet til å spare til egenkapital, kjøpe en selveierbolig og leie ut. Kjipe menn gidder man ikke.

[jabx]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, la oss si at kvinnen har høy utdannelse, 300 000 i studielån, og inntekt på 800 000. Hun flytter inn hos en mann som har kjøpt en fin villa for 2 mill på slutten av 90 tallet, forlengst nedbetalt, med god hjelp i månedlige leieinntekter på 10 000 - 15 000 kr over flere år. Huset har i dag en markedsverdi på 13-14-15 mill.

Hvilke muligheter har kvinnen til å eie huset likt med mannen?

Hvorfor skulle hun det? Hun sparer jo mye på å ikke ha noe gjeld. Hun kan dermed sette av penger til sparing. Og hun får en flott kåk å breie seg ut i.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, jabx skrev:

Hvorfor skulle hun det? Hun sparer jo mye på å ikke ha noe gjeld. Hun kan dermed sette av penger til sparing. Og hun får en flott kåk å breie seg ut i.

Hun får jo gjeld når hun kjøper seg inn, men når utg prisen er så høy så eier hun bare en liten brøkdel . Liten grad av eierskap = lite makt 

Anonymkode: 14982...a6d

[Marie90]

Jeg forstår ikke helt hva poenget skal være her. Det er noe som heter "kvinnefella", men det er vel egentlig ikke det du beskriver her, dette er bare en spesifikk historie fra en gitt kvinne. Om en kvinne ikke eier økonomisk sans spiller det ingen rolle om hun er kone nummer en eller to. 

"Mannen har hatt gode leieinntekter, men nå er hans første barnekull blitt tenåringer og legger beslag på arealet som tidligere ble leid ut"

Du mener de fleste har en utleiebolig som de overlater til tenåringene? Eller en egen del av huset som de tidligere leide ut, og tenåringene flytter inn i? Enten har man da delt samvær eller ikke, det endrer seg da ikke om han gifter seg på nytt? Og barn tar uansett plass, det er da noe man tar høyde for om man flytter sammen med noen med barn fra før. 

[bortebra]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da mener du valg som går på utdannelse og yrke og hvordan man bruker sin inntekt?

Vel, la oss si at kvinnen har høy utdannelse, 300 000 i studielån, og inntekt på 800 000. Hun flytter inn hos en mann som har kjøpt en fin villa for 2 mill på slutten av 90 tallet, forlengst nedbetalt, med god hjelp i månedlige leieinntekter på 10 000 - 15 000 kr over flere år. Huset har i dag en markedsverdi på 13-14-15 mill.

Hvilke muligheter har kvinnen til å eie huset likt med mannen? Og hvorfor skulle mannen være interessert i å flytte til noe mindre og trangere hvor kvinnen har mulighet til å stå likt i eierskapet..? Mannen har tenåringer som trenger plass, han har eget hjemmekontor med utsikt,  smørebod i kjelleren, garasje til den fine bilen sin (som han eier alene).

Klart det er kjekt for denne mannen å ha en å dele husholdningsbudsjettet med, forsikringer, ferieutgifter, bilutgifter (selv om hun ikke eier bilen, bruker hun den jo for å kjøre barna til barnehagen). En kvinne som lager mat, som holder orden på familielogistikken, som han kan ha sex med, se film med, en samtalepartner så ikke kveldene blir kjedelige. Denne kvinnen er jo en han kan bestemme over, ha makt over. Hun er ikke en økonomisk likeverdig livspartner med anledning til å stille krav. Han eier jo alt. Selv om kvinnen har gjort fornuftige valg i livet mhp utdanning/yrke, så er hun i denne situasjonen redusert til en assistent i mannens liv. Hun betaler en høy pris for å få lov til å eie en bitteliten brøkdel av det som skal være hennes og hennes barns hjem. 

 

Anonymkode: 14982...a6d

Dette lukter litt bittert. Og ikke minst kynisk. Som om en hver relasjon er et regnestykke og kynisk maktspill om penger/eiendom. Dessuten vil jo verdier man erverver seg i ekteskapet, bli delt likt ved en eventuell skilsmisse.