Du som er sjenert på jobben..

[AnonymBruker]

...hvordan er arbeidsdagen din? Vi sitter i åpen landskap og jeg synes det er kjempe vanskelig av og til. De alle andre babler hele tiden mens jeg er stille mesteparten av tiden. Har lyst å ta del i det sosiale men klarer ikke det. Det at jeg at jeg stresser med det får meg til å bli mer nervøs for snakkinga. Føler meg som en outsider rett og slett  kom gjerne med tips. Noen andre i samme båt?

Anonymkode: b7f2f...b2d

[AnonymBruker]

Jeg snakker litt med de rett rundt meg, men de som ikke sitter rett ved siden av har jeg ingen kontakt med. Er nok litt outsider, men legger mer vekt på å jobbe, det sosiale får jeg utløp for på fritiden. Har ingen tips dessverre. 

Anonymkode: d112e...a7e

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakker litt med de rett rundt meg, men de som ikke sitter rett ved siden av har jeg ingen kontakt med. Er nok litt outsider, men legger mer vekt på å jobbe, det sosiale får jeg utløp for på fritiden. Har ingen tips dessverre. 

Anonymkode: d112e...a7e

Men blir du ikke sett som «rar»? Og er det ikke sosiale sammenkomster på jobben? Jeg er aldri med på å spise ute osv, synes det virker så dumt at jeg ikke tørr..

Anonymkode: b7f2f...b2d

[Uni]

Man trenger ikke være sjenert for å ikke skravle i vei med folk. Jeg pleier å ignorere pjatt mens jeg jobber.
Det kan bli ansett som litt sært og outsider, men det skiter jeg i. Jeg gjør det jeg er komfortabel med, det jeg må for å få gjort jobben og ha god samvittighet, og det som ikke tråkker noen på tærne.

Da jeg var yngre hadde jeg sosial angst, og følte at angsten ble verre for hver gang noen bemerket ting jeg ikke turte. Av den grunn vil jeg råde deg til å prøve litt og litt å pushe grensene dine, før det blir så ille at alle sosiale ting er helt utelukket for deg.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Uni skrev:

Man trenger ikke være sjenert for å ikke skravle i vei med folk. Jeg pleier å ignorere pjatt mens jeg jobber.
Det kan bli ansett som litt sært og outsider, men det skiter jeg i. Jeg gjør det jeg er komfortabel med, det jeg må for å få gjort jobben og ha god samvittighet, og det som ikke tråkker noen på tærne.

Da jeg var yngre hadde jeg sosial angst, og følte at angsten ble verre for hver gang noen bemerket ting jeg ikke turte. Av den grunn vil jeg råde deg til å prøve litt og litt å pushe grensene dine, før det blir så ille at alle sosiale ting er helt utelukket for deg.

Takk for gode råd  Det er på jobben jeg merker det mest. Er en helt annen person liksom. Er så snill og ja menneske. Mens hjemme og med venner er jeg veldig sta og kan skravle i vei. Vet ikke hvorfor jeg ikke tørr på jobb. Er nok som du sier, at man tror andre legger merke til det.

 

Anonymkode: b7f2f...b2d

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men blir du ikke sett som «rar»? Og er det ikke sosiale sammenkomster på jobben? Jeg er aldri med på å spise ute osv, synes det virker så dumt at jeg ikke tørr..

Anonymkode: b7f2f...b2d

Jeg vet ikke om jeg blir sett på som rar, men sannsynligvis ja. Men bryr meg ikke så mye om akkurat det. Er det sosiale ting, holder jeg ut en times tid og sier alltid at jeg   har andre planer etterpå. Nå er det snart jobbtur da, vet ikke om jeg vil bli med på den. Jeg er også helt annerledes privat, men fungerer dårlig på jobben, klarer ikke slappe av der.

Anonymkode: d112e...a7e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om jeg blir sett på som rar, men sannsynligvis ja. Men bryr meg ikke så mye om akkurat det. Er det sosiale ting, holder jeg ut en times tid og sier alltid at jeg   har andre planer etterpå. Nå er det snart jobbtur da, vet ikke om jeg vil bli med på den. Jeg er også helt annerledes privat, men fungerer dårlig på jobben, klarer ikke slappe av der.

Anonymkode: d112e...a7e

Bra det er flere som meg  Skjønner ikke trangen til å være sosial på jobben 🤔

Anonymkode: b7f2f...b2d

[Eneri]

Hvis du er redd for å virke "rar" og "uvennlig" ved å si nei til så mye sosialt med jobben på fritiden, kan du jo strekke deg litt sosialt i arbeidstida? For eksempel være med på felles lunsjpause av og til. Er det mange nok, går praten av seg selv, og ingen merker om du ikke er den som skravler mest. Hvis du følger med på praten og kommer med små kommentarer til historien som fortelles, så vil jeg tro det "koster deg" mindre enn om du må fortelle om egne opplevelser? Du vil likevel oppfattes som sosial.

Jeg syns det er fair å ikke være så interessert i å møtes på fritiden, det er jo ikke gitt at man klikker kjempegodt sosialt med de man tilfeldigvis jobber sammen med. Jeg er nok sånn midt på treet når det gjelder det sosiale på jobb. Er en ganske stor arbeidsplass, og jeg kan lunsje med hvem som helst egentlig. Men når det gjelder ting på fritida og jobb, så er jeg for eksempel aldri med på lønningspils. Er "alltid" på julebord fordi jeg føler det er forventet av meg som mellomleder, men ofte kjører jeg, og jeg drar uansett hjem før midnatt. Noen på egen avdeling kjenner jeg så godt at å gå ut å spise middag sammen 2-3 ganger i året er helt uproblematisk og veldig hyggelig.

Hvis du er redd for å virke FOR lite sosial, kan du jo også for eksempel ta med kake på jobb til en kaffepause og ta initiativ til det, og si at "har lyst på en koselig kaffepause ilag med dere, siden jeg dessverre går glipp av kveldens lønningspils pga andre planer".

[AnonymBruker]

1 time siden, Eneri skrev:

Hvis du er redd for å virke "rar" og "uvennlig" ved å si nei til så mye sosialt med jobben på fritiden, kan du jo strekke deg litt sosialt i arbeidstida? For eksempel være med på felles lunsjpause av og til. Er det mange nok, går praten av seg selv, og ingen merker om du ikke er den som skravler mest. Hvis du følger med på praten og kommer med små kommentarer til historien som fortelles, så vil jeg tro det "koster deg" mindre enn om du må fortelle om egne opplevelser? Du vil likevel oppfattes som sosial.

Jeg syns det er fair å ikke være så interessert i å møtes på fritiden, det er jo ikke gitt at man klikker kjempegodt sosialt med de man tilfeldigvis jobber sammen med. Jeg er nok sånn midt på treet når det gjelder det sosiale på jobb. Er en ganske stor arbeidsplass, og jeg kan lunsje med hvem som helst egentlig. Men når det gjelder ting på fritida og jobb, så er jeg for eksempel aldri med på lønningspils. Er "alltid" på julebord fordi jeg føler det er forventet av meg som mellomleder, men ofte kjører jeg, og jeg drar uansett hjem før midnatt. Noen på egen avdeling kjenner jeg så godt at å gå ut å spise middag sammen 2-3 ganger i året er helt uproblematisk og veldig hyggelig.

Hvis du er redd for å virke FOR lite sosial, kan du jo også for eksempel ta med kake på jobb til en kaffepause og ta initiativ til det, og si at "har lyst på en koselig kaffepause ilag med dere, siden jeg dessverre går glipp av kveldens lønningspils pga andre planer".

Takk for gode råd. Det som er saken er at jeg er vikar mens alle er fast ansatte. Føler ofte de kjenner hverandre veldig godt. 

Anonymkode: b7f2f...b2d

[AnonymBruker]

Noen andre?

Anonymkode: b7f2f...b2d