Bachelor på NHH eller høgskole ?

[Veum]

4 timer siden, straamann skrev:

Men bare for å ha det klart:

På NHH kan man ikke velge en fagkombinasjon som gir spesialisering i bacheloren ? Noe man kan på høgskole evt BI?

Stemmer. På bachelor velger du blant et hav av ulike valgfag, men ingen spesialisering. Spesialiseringen skjer først på master. Det henger nok sammen med at NHH først og fremst er en integrert masterutdanning, men hvor du kan avslutte etter 3 år med en bachelor.

[AnonymBruker]

Jeg har tatt min bachelor i økonomi ved BI Bergen. Kunne jeg ha valgt om igjen hadde jeg nok valgt en av de offentlige alternativene. Følte ikke at jeg passet helt inn men jeg fullførte. Tar nå videreutdanning via nettstudier hos BI for å bli autorisert, ferdig vår 2019. Vi er nok noen av de siste kullene som får bli autorisert med bachelor, ifølge en av foreleserne som er involvert i de nye lovene for regnskapsførere. Det vil komme en overgangsordning, men uvisst hvor langt frem i tid denne vil vare.

Anonymkode: fe7c4...963

[straamann]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tatt min bachelor i økonomi ved BI Bergen. Kunne jeg ha valgt om igjen hadde jeg nok valgt en av de offentlige alternativene. Følte ikke at jeg passet helt inn men jeg fullførte. Tar nå videreutdanning via nettstudier hos BI for å bli autorisert, ferdig vår 2019. Vi er nok noen av de siste kullene som får bli autorisert med bachelor, ifølge en av foreleserne som er involvert i de nye lovene for regnskapsførere. Det vil komme en overgangsordning, men uvisst hvor langt frem i tid denne vil vare.

Anonymkode: fe7c4...963

Interessant. Men da hadde du ikke spesialisering i regnskap i bacheloren, siden du må ta etterutdanning nå?

Jeg har vært i kontakt med de som jobber med den nye loven for regnskap og revisjon, og det stemmer det at man snart må ha master for å få autorisasjon som regnskapsfører. Surt for de som kommer året etter loven trer i kraft og ikke ønsker/kan ta master.

Men jeg lurer på om dette også betyr at man i praksis ikke får jobb som regnskapsfører uten master etterhvert?

 

Endret 16. mars 2018 av straamann

[AnonymBruker]

Nei stemmer, tok økonomi og administrasjon. Angrer på det nå, men var usikker på hvilken retning jeg ønsket å gå.

Foreleseren nevnte at sist overgangsordning, dvs. når det ble krav om bachelor for regnskapsførere, så fikk de uten en bachelor tilbud om å ta eksamen (som var ganske enkel når man først hadde fått litt arbeidserfaring). Det blir kanskje noenlunde likt når det blir krav om master. Vi som "snart" blir autorisert trenger nok ikke å ta noen ekstra fag/eksamen. Verre med de som begynner på studiet til høsten kanskje.

Jeg er også spent på arbeidsmarkedet. Vil arbeidsgivere foretrekke en autorisert regnskapsfører med master fremfor meg med bachelor? Så langt frem i tid har de med bachelor fått en del arbeidserfaring, som også spiller en stor rolle for mange.

Jeg jobber som vanlig regnskapsmedarbeider nå, og får gjort en stor del av de oppgavene som den autoriserte gjør. Men ikke alt selvsagt. På denne arbeidsplassen har det nok lite å si om jeg er autorisert eller ei, og det er ikke sikkert at jeg automatisk får den årslønnen som jeg har i sikte etter videreutdanningen. Da blir det å lete videre etter nye utfordringer på en ny plass.

Anonymkode: fe7c4...963

[straamann]

Spørsmålet er om det fremdeles er behov for regnskapsførere med bachelor uten autorisasjon. Det er ikke mange nok som tar/har master i dag til å dekke behovet for arbeidskraft dersom master blir et absolutt krav for å få jobb. Så hvordan dette skal løses vet ikke jeg. 

 

Synes også det er et paradoks at mange av de som er 50+ og er autoriserte, knapt har to-årig utdannelse. Noen har bare videregående. Da blir det rart om generasjonen under må ha 5-årig utdanning PLUSS erfaring for å i det hele tatt få jobb. 

Endret 16. mars 2018 av straamann

[AnonymBruker]

Akkurat nå, straamann skrev:

Spørsmålet er om det fremdeles er behov for regnskapsførere med bachelor uten autorisasjon. Det er ikke mange nok som tar/har master i dag til å dekke behovet for arbeidskraft dersom master blir et absolutt krav for å få jobb. Så hvordan dette skal løses vet ikke jeg. 

Samfunnet heller vel i den retning av at flere og flere tar master, så du skal ikke se bort i fra at det etterhvert vil dekkes. Samtidig kan det gå "inflasjon" i masterutdanning, og da vil man også ha et problem. Derfor spørs om det er lurt av bedrifter å gå i den retningen hvis det egentlig er nok med bachelor. 

Anonymkode: 3295f...ce0

[straamann]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samfunnet heller vel i den retning av at flere og flere tar master, så du skal ikke se bort i fra at det etterhvert vil dekkes. Samtidig kan det gå "inflasjon" i masterutdanning, og da vil man også ha et problem. Derfor spørs om det er lurt av bedrifter å gå i den retningen hvis det egentlig er nok med bachelor. 

Anonymkode: 3295f...ce0

Problemet med at "alle" får master, er at arbeidsmarkedet blir mindre fleksibelt. Dersom man må omskoleres seg eller lignende er løpet kjørt for de som ikke har økonomi til å studere nye 5 år. Nå har jo NAV besluttet at det ikke skal gis AAP utover 3 år også, så mulighetene til å onskoleres seg ved sykdom eller skade blir stadig mindre.

 

Og med dagens lave utbetalinger fra Lånekassen, er det mange som sliter med å ta lang utdannelse uansett.

Endret 16. mars 2018 av straamann

[AnonymBruker]

2 minutter siden, straamann skrev:

Problemet med at "alle" får master, er at arbeidsmarkedet blir mindre fleksibelt. Dersom man må omskoleres seg eller lignende er løpet kjørt for de som ikke har økonomi til å studere nye 5 år. Nå har jo NAV besluttet at det ikke skal gis AAP utover 3 år også, så mulighetene til å onskoleres seg ved sykdom eller skade blir stadig mindre.

 

Og med dagens lave utbetalinger fra Lånekassen, er det mange som sliter med å ta lang utdannelse uansett.

Enig. Det er ingen som er tjent med at "alle" har master i det lange løp. Jeg tar en master, men det er også en profesjonsutdanning, og håper at det fortsatt er behov for meg i fremtiden. 

Anonymkode: 3295f...ce0

[AnonymBruker]

13 minutter siden, straamann skrev:

Spørsmålet er om det fremdeles er behov for regnskapsførere med bachelor uten autorisasjon. Det er ikke mange nok som tar/har master i dag til å dekke behovet for arbeidskraft dersom master blir et absolutt krav for å få jobb. Så hvordan dette skal løses vet ikke jeg. 

 

Synes også det er et paradoks at mange av de som er 50+ og er autoriserte, knapt har to-årig utdannelse. Noen har bare videregående. Da blir det rart om generasjonen under må ha 5-årig utdanning PLUSS erfaring for å i det hele tatt få jobb. 

Det er jo egentlig ikke så rart. Når flere tar høyere utdanning, så øker konkurransen, og man må selv ha det også. Slik er det ikke bare innen økonomi, men i en rekke bransjer nå. Der det før var nok med et godt hode og VGS, må man i dag ha mininmum bachelor, og i noen bransjer minimum master. 

Ja, det kan virke litt urettferdig at det var så mye lettere før. Mange av de som startet sin karriere for 30 år siden hadde nok ikke landet sin første jobb i dag. Samtidig kan man nesten ikke ta fra folk jobben heller. Hvis alle nye utdanningskrav hadde hatt tilbakevirkende kraft slik at alle hele tiden måtte ha oppdatert sin utdannelse til å matche nye krav/ny form/flere og/eller andre fag osv. så hadde man jo knapt fått gjort annet en å etterutdanne seg i en del bransjer. 

 

Anonymkode: ba52f...daa

[straamann]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Det er ingen som er tjent med at "alle" har master i det lange løp. Jeg tar en master, men det er også en profesjonsutdanning, og håper at det fortsatt er behov for meg i fremtiden. 

Anonymkode: 3295f...ce0

Regnskap Norge (bransjeorganisasjon) jobber for å heve utdannelseskravet til master. De burde heller jobbet for å gjøre bacheloren mer relevant. Istedet går det inflasjon i master, og da vil det på sikt være vanskelig å skille seg ut både med tanke på lønn og annet. Ingen tjener på det, bortsett fra arbeidsgivere. Samtidig blir gapet til de som ikke har høyere utdanning stadig større. Det kan skapes nye underklassen i samfunnet. 

[straamann]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo egentlig ikke så rart. Når flere tar høyere utdanning, så øker konkurransen, og man må selv ha det også. Slik er det ikke bare innen økonomi, men i en rekke bransjer nå. Der det før var nok med et godt hode og VGS, må man i dag ha mininmum bachelor, og i noen bransjer minimum master. 

Ja, det kan virke litt urettferdig at det var så mye lettere før. Mange av de som startet sin karriere for 30 år siden hadde nok ikke landet sin første jobb i dag. Samtidig kan man nesten ikke ta fra folk jobben heller. Hvis alle nye utdanningskrav hadde hatt tilbakevirkende kraft slik at alle hele tiden måtte ha oppdatert sin utdannelse til å matche nye krav/ny form/flere og/eller andre fag osv. så hadde man jo knapt fått gjort annet en å etterutdanne seg i en del bransjer. 

 

Anonymkode: ba52f...daa

Ja så da kan man spørre seg om det egentlig er nødvendig at så mange tar lenge og lengre utdanning.

Endret 16. mars 2018 av straamann

[AnonymBruker]

12 minutter siden, straamann skrev:

Regnskap Norge (bransjeorganisasjon) jobber for å heve utdannelseskravet til master. De burde heller jobbet for å gjøre bacheloren mer relevant. Istedet går det inflasjon i master, og da vil det på sikt være vanskelig å skille seg ut både med tanke på lønn og annet. Ingen tjener på det, bortsett fra arbeidsgivere. Samtidig blir gapet til de som ikke har høyere utdanning stadig større. Det kan skapes nye underklassen i samfunnet. 

Bransjeorganisasjonene tenker mest på de som allerede er i jobb - medlemmene sine. Ved å gjøre kravene til en gitt utdannelse høyere, så beskytter man interessene til de som allerede er i bransjen siden det blir vanskeligere for nye å komme til. Dermed oppnår bransjen en høyere grad av ekslusivitet og etterspørsel, noe som gjenspeiles i bedre lønnsvilkår. 

Et av verstingeksempelene i andre bransjer er f. eks. medisin - Der jobber bransjeorganisasjonene hardt mot at det skal opprettes flere studieplasser/bli lavere karakterkrav for medisin. Det ville jo truet vilkårene til en del av de eksisterende medlemmene. 

Anonymkode: ba52f...daa

[AnonymBruker]

13 minutter siden, straamann skrev:

Ja så da kan man spørre seg om det egentlig er nødvendig at så mange tar lenge og lengre utdanning.

Egentlig ikke nødvendig i et samfunnsperspektiv, men folk flest tenker dessverre mest på seg og sitt i høyere grad enn før, blant annet bransjeorganisasjonene som trekker utdanningskravet oppover. På lang sikt vil det være en katastrofe for sysselsetting og fattigdomsproblematikk; når det krerver stadig mer for å henge med i svingene, vil stadig flere også falle fra underveis. Selv om mange kunne ha gjort en utmerket jobb i en del bransjer med mindre og i noen tilfeller uten utdanning, så vil de heller måtte basere seg på offentlige stønader for å overleve, siden de ikke oppfyller de formelle kravene til å få jobb. Problemet er bare at når det er færre som henger med i svingene, så betyr det færre i jobb på sikt. Da vil offentlige ytelser og goder måtte kuttes massivt, eller i verste fall forsvinne helt. Og det går nettopp utover den svake gruppen som ikke henger med.

Den andre effekten er noe jeg har merket selv. har høyere utdannelse i et teknisk fag, men har lagt merke til at det i disse dager kun er de skoleflinke som får jobb, og at mange av de med praktisk erfaring (i tillegg) er det langt færre av en før, noe som betyr mye større arbeidsbyrde på oss som også har den praktiske erfaringen og kompetansen. Er drit lei av 12-14 timers arbeidsdager for å si det sånn, og det å ikke ha ferie. Spørs vel hvor lenge jeg selv holder ut før jeg blir utbrent. 

Anonymkode: ba52f...daa

[straamann]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig ikke nødvendig i et samfunnsperspektiv, men folk flest tenker dessverre mest på seg og sitt i høyere grad enn før, blant annet bransjeorganisasjonene som trekker utdanningskravet oppover. På lang sikt vil det være en katastrofe for sysselsetting og fattigdomsproblematikk; når det krerver stadig mer for å henge med i svingene, vil stadig flere også falle fra underveis. Selv om mange kunne ha gjort en utmerket jobb i en del bransjer med mindre og i noen tilfeller uten utdanning, så vil de heller måtte basere seg på offentlige stønader for å overleve, siden de ikke oppfyller de formelle kravene til å få jobb. Problemet er bare at når det er færre som henger med i svingene, så betyr det færre i jobb på sikt. Da vil offentlige ytelser og goder måtte kuttes massivt, eller i verste fall forsvinne helt. Og det går nettopp utover den svake gruppen som ikke henger med.

Den andre effekten er noe jeg har merket selv. har høyere utdannelse i et teknisk fag, men har lagt merke til at det i disse dager kun er de skoleflinke som får jobb, og at mange av de med praktisk erfaring (i tillegg) er det langt færre av en før, noe som betyr mye større arbeidsbyrde på oss som også har den praktiske erfaringen og kompetansen. Er drit lei av 12-14 timers arbeidsdager for å si det sånn, og det å ikke ha ferie. Spørs vel hvor lenge jeg selv holder ut før jeg blir utbrent. 

Anonymkode: ba52f...daa

Ja , og mange av oss unge ønsker mer praktisk erfaring, men slipper ikke til fordi alle relevante jobber har formelle utdanningskrav FØR man får prøve eg praktisk. Og når man har det formelle i orden, krever arbeidagiverne jaggu meg praktisk erfaring også før man får lov til å jobbe (for å få erfaring). Helt håpløst i noen tilfeller.

[AnonymBruker]

36 minutter siden, straamann skrev:

Problemet med at "alle" får master, er at arbeidsmarkedet blir mindre fleksibelt. Dersom man må omskoleres seg eller lignende er løpet kjørt for de som ikke har økonomi til å studere nye 5 år. Nå har jo NAV besluttet at det ikke skal gis AAP utover 3 år også, så mulighetene til å onskoleres seg ved sykdom eller skade blir stadig mindre.

 

Og med dagens lave utbetalinger fra Lånekassen, er det mange som sliter med å ta lang utdannelse uansett.

Nå er det ikke NAV som har bestemt dette i forhold til 3 år, men den meget kåte "mest-mulig-skattelette-til-de-rikeste" mindretallsregjeringen som styrer på nåde fra KrF, og som ellers vant valget ifjor med de minste marginene, fordi taktiske Høyre-velgere gikk og stemte på Venstre, slik at de kom seg såvidt over 4% i oppslutning. Mens venstresiden sine stemmer ble splittet for mye mellom SV, Rødt og MDG - og det ga for lite uttelling i forhold til antallet mandater.

Erna / Siv har instruert NAV med hun der Anniken-ministeren som går rundt på high heels og er "tøff" mot de som har knapt nok noe å leve av, mens hun hever rett over 1,3 mill i året brutto, som "en flink arb.minister". Den samme "flinke" arb.ministeren som liker å sende folk på tiltak til å jobbe gratis langt oppe i skogen med grus.

Lånekassen bestemmer heller ikke noe selv, dessverre, de er akkurat som NAV beordret av den blå-blå regjering hva satsene skal bli.

Selvsagt er jeg helt enig med deg i at satsene er veldig lave - det er det ingen tvil i. Og det er en skremmende utvikling vi har vært vitne til de siste årene, der de som har veldig mye fra før av, går til brutale verks for å befeste sin sterke posisjon, mens de som har lite, fortsetter å skvises ut.

Det mange ikke forstår er at det er faktisk 14% fattige i Norge. Eller med lav inntekt, om du vil. Den gjennomsnittelige lave inntekten i Norge er ifølge denne er 27.000 USD - og det er rett over 200.000 kroner i året. Mange må leve av enda mindre enn dette. Studenter har såvidt over halvparten av dette.

http://www.pewglobal.org/2017/04/24/middle-class-fortunes-in-western-europe/

Uansett, det er ikke akkurat stor stas å leve av ca 200.000 kr brutto i året heller. 14% av 5,300,000 innbyggere tilsvarer 742,000 innbyggere i Oslo - det er faktisk mer enn hele hovedstaden Oslo når det gjelder antallet fattige og / eller med veldig lav inntekt i Norge.

 

 

 

Anonymkode: fa2c0...216

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Samfunnet heller vel i den retning av at flere og flere tar master, så du skal ikke se bort i fra at det etterhvert vil dekkes. Samtidig kan det gå "inflasjon" i masterutdanning, og da vil man også ha et problem. 

Anonymkode: 3295f...ce0

Det er et større problem at man ikke kan studere i fred og ro som heltidsstudent - fordi satsene er for lave og da blir det slik at de mest ressurssterke kan fortsette å komme seg opp og frem, mens de økonomisk sårbare kan bare pulveriseres ihjel og stusses vekk i evig fattigdom. Det er verken bra for individer det gjelder eller for samfunnet i sin helhet.

Med tanke på at det er for mange mastergrader, så er det riktig at vi har fått en (nesten) fordobling de siste 15 årene. Fra ca 7.000 i 2001 til over 13.000 i 2016.

https://forskning.no/samfunn-arbeid-skole-og-utdanning/2016/02/dobling-i-mastergrader-pa-15-ar

Likevel, så er det fortsatt slik at det tas litt færre mastergrader i Norge enn i Danmark og Sverige.

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/edmQ/Ny-rapport-avkrefter-mastersyke-i-Norge

Med tanke på den meget uholdbare, økonomiske situasjonen mange studenter finner seg i nå om dagen pga lave satser det er umulig å leve av, så tror jeg ikke at vi får noe "ytterliggere eksplosjon" i antallet utdannede, selv om det "forventes" av 45% av befolkningen i Norge kommer til å ta høyere utdanning i løpet av livet, så dette er i nærheten av OECD snittet på 50%.

Norge er med andre ord, sånn ca der OECD snittet er. Inntrykket er ofte at Norge er "langt over snittet", men det er altså ikke slik.

Likevel er det helt klart at man ikke kan bare fortsette å tilby mastergrader til hvem som helst. For det første, bør helhetsstudenten innføres - og satsene økes betraktelig. Da kommer også flere til å gjennomføre sin utdanning i tide. Det koster samfunnet faktisk mye at så mange ikke gjennomfører på normert tid og det er ikke annen enn politisk idioti når man skal "prøve å spare" på denne måten - fordi staten sparer veldig lite på å holde studenter på sultegrense satser.

Så kan man innføre noen ekstra krav til de som vurderer mastergrad. F eks, kan man enten kutte i antallet studieplasser eller innføre universielle krav når man skal søke seg til mastergrad. Man kunne ha innført et krav om spesifike karakterer i visse fag. F eks kunne man sagt at matte på S1 + S2 eller R1 nivå må "alle" kunne til karakter 3 eller 4 om de vil videre inn på mastergrad, uansett hva fagområdet måtte være. Det hadde ikke vært galt med et slikt krav, for det hadde hjulpet de som faktisk ønsker mastergrad og eller har motivasjon til å studere fagområdet sitt. Samtidig hadde man fått mer "numeriske" kandidater som også har en del peiling på tall. 

Ellers så tror jeg at vi kommer til å se mer "utsiling" av masterkandidater i forhold til hvor de har tatt utdanningen sin og ikke nødvendigvis hvilke fag de har studert. Noen bransjer siler allerede ut kandidater på bakgrunn av HVOR de har studert og de vil ikke ha noen kandidater som ikke har gått ved enten NHH, BI, UiO, UiB eller NTNU og kanskje NMBU, UiA og UiT. Alle andre blir "henvist til bunnen av lista", hvis du skjønner. Det er sånn det er flere steder i andre vestlige land og det har vært slik lenge i flere bransjer, men langt ifra hos alle selvsagt. Men det er en måte å skille ut mastergradkandidater på hvis det er "mange" å velge mellom. Isåfall er det en mer "akseptabel diskriminering", enn det som er tilfellet idag, der både minoriteter / innvandrere, kvinner, funksjonshemmede, og "eldre" diskrimineres systematisk og flertallet av jobbene byttes ellers imellom personlige "friends" nettverk.

 

 

 

 

Anonymkode: fa2c0...216

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er et større problem at man ikke kan studere i fred og ro som heltidsstudent - fordi satsene er for lave og da blir det slik at de mest ressurssterke kan fortsette å komme seg opp og frem, mens de økonomisk sårbare kan bare pulveriseres ihjel og stusses vekk i evig fattigdom. Det er verken bra for individer det gjelder eller for samfunnet i sin helhet.

Med tanke på at det er for mange mastergrader, så er det riktig at vi har fått en (nesten) fordobling de siste 15 årene. Fra ca 7.000 i 2001 til over 13.000 i 2016.

https://forskning.no/samfunn-arbeid-skole-og-utdanning/2016/02/dobling-i-mastergrader-pa-15-ar

Likevel, så er det fortsatt slik at det tas litt færre mastergrader i Norge enn i Danmark og Sverige.

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/edmQ/Ny-rapport-avkrefter-mastersyke-i-Norge

Med tanke på den meget uholdbare, økonomiske situasjonen mange studenter finner seg i nå om dagen pga lave satser det er umulig å leve av, så tror jeg ikke at vi får noe "ytterliggere eksplosjon" i antallet utdannede, selv om det "forventes" av 45% av befolkningen i Norge kommer til å ta høyere utdanning i løpet av livet, så dette er i nærheten av OECD snittet på 50%.

Norge er med andre ord, sånn ca der OECD snittet er. Inntrykket er ofte at Norge er "langt over snittet", men det er altså ikke slik.

Likevel er det helt klart at man ikke kan bare fortsette å tilby mastergrader til hvem som helst. For det første, bør helhetsstudenten innføres - og satsene økes betraktelig. Da kommer også flere til å gjennomføre sin utdanning i tide. Det koster samfunnet faktisk mye at så mange ikke gjennomfører på normert tid og det er ikke annen enn politisk idioti når man skal "prøve å spare" på denne måten - fordi staten sparer veldig lite på å holde studenter på sultegrense satser.

Så kan man innføre noen ekstra krav til de som vurderer mastergrad. F eks, kan man enten kutte i antallet studieplasser eller innføre universielle krav når man skal søke seg til mastergrad. Man kunne ha innført et krav om spesifike karakterer i visse fag. F eks kunne man sagt at matte på S1 + S2 eller R1 nivå må "alle" kunne til karakter 3 eller 4 om de vil videre inn på mastergrad, uansett hva fagområdet måtte være. Det hadde ikke vært galt med et slikt krav, for det hadde hjulpet de som faktisk ønsker mastergrad og eller har motivasjon til å studere fagområdet sitt. Samtidig hadde man fått mer "numeriske" kandidater som også har en del peiling på tall. 

Ellers så tror jeg at vi kommer til å se mer "utsiling" av masterkandidater i forhold til hvor de har tatt utdanningen sin og ikke nødvendigvis hvilke fag de har studert. Noen bransjer siler allerede ut kandidater på bakgrunn av HVOR de har studert og de vil ikke ha noen kandidater som ikke har gått ved enten NHH, BI, UiO, UiB eller NTNU og kanskje NMBU, UiA og UiT. Alle andre blir "henvist til bunnen av lista", hvis du skjønner. Det er sånn det er flere steder i andre vestlige land og det har vært slik lenge i flere bransjer, men langt ifra hos alle selvsagt. Men det er en måte å skille ut mastergradkandidater på hvis det er "mange" å velge mellom. Isåfall er det en mer "akseptabel diskriminering", enn det som er tilfellet idag, der både minoriteter / innvandrere, kvinner, funksjonshemmede, og "eldre" diskrimineres systematisk og flertallet av jobbene byttes ellers imellom personlige "friends" nettverk.

 

 

 

 

Anonymkode: fa2c0...216

Det er jo allerede innført karakterkrav til master, dette skjedde for en god stund siden, etter innføringen av kvalitetsreformen. Ikke på grunnlag av karakterer på VGS, men på grunnlag av (utvalgte) karakterer på bachelor/tilsvarende, enten gjennomsnitt av alle fagene man tok på lavere nivå, eller et utvalg av de fagene fagutvalget anser som de viktige for den aktuelle masteren. 

Som regel må man ha gjennomsnittskarakter minst C på de fleste masterprogrammer i dag, og ved flere utdannelsessteder også B. 

Når det gjelder kravene til integrerte studieprogrammer (som har lavere og høyere grad i et forløp, f. eks. siviløkonomi, juss, siv. ing. osv.) så er det som regel ikke karakterkrav til de enkelte fag fra VGS, men likevel ofte såpass høyt snitt generelt som skal til for å komme inn, at kvalitetskravet er vel ivaretatt der også mener nå jeg. 

Anonymkode: ba52f...daa

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo allerede innført karakterkrav til master, dette skjedde for en god stund siden, etter innføringen av kvalitetsreformen. Ikke på grunnlag av karakterer på VGS, men på grunnlag av (utvalgte) karakterer på bachelor/tilsvarende, enten gjennomsnitt av alle fagene man tok på lavere nivå, eller et utvalg av de fagene fagutvalget anser som de viktige for den aktuelle masteren. 

Som regel må man ha gjennomsnittskarakter minst C på de fleste masterprogrammer i dag, og ved flere utdannelsessteder også B. 

Når det gjelder kravene til integrerte studieprogrammer (som har lavere og høyere grad i et forløp, f. eks. siviløkonomi, juss, siv. ing. osv.) så er det som regel ikke karakterkrav til de enkelte fag fra VGS, men likevel ofte såpass høyt snitt generelt som skal til for å komme inn, at kvalitetskravet er vel ivaretatt der også mener nå jeg. 

Anonymkode: ba52f...daa

Jo, jeg er fullt klar over det med at karaktersnittet fra bachelor er et krav for master. Men det var ikke det jeg ville frem til, men heller det at det bør innføres ekstra, universielt krav i forhold til matematikk. 

Vil man studere f eks kunsthistorie og tar dette på bachelornivå, så bør de ha S1 + S2 eller R1 matematikk, for å gå videre. Det er bare et eksempel, men du skjønner hva jeg mener.

Når det gjelder integrerte løp, som jus, så kunne man gjort det samme der også - når man søker via SamordnaOpptak, så skulle man tvunget visse folk til å ha så og så mye i matematikk. Dette sier jeg ikke fordi jeg er noe matte-ekspert, men heller tvert imot, jeg sliter med matte selv over ett visst nivå. Jeg ser nå senere at jeg har ikke hatt akkurat så mye nytte av å få 6-er i rettslære eller 5-er i kroppsøving på VGS, når det er langt viktigere å få karakter 4 i matematikk - universielt sett, med tanke på "nytte" senere i arb.livet.

Det er ikke ofte jeg tar frem et positivt eksempel fra USA, for det er ikke så mye positivt der nå for tiden, men nå tenkte jeg på kravet de har i USA til standariserte tester. Der krever de GRE-testen for de fleste universiteter, uansett hva man ønsker å studere videre på mastergradnivå. Der må man gjennom både Quantitative og Verbal test.

https://en.wikipedia.org/wiki/Graduate_Record_Examinations#Quantitative_section

Dette gjør at selv om man f eks ønsker å studere historie, så vil man måtte kunne enten mikro- og makroøkonomi eller matte rundt S2 / R1-nivå sånn ca.

Da blir det ikke like gøy for "babes" fra vestkanten å ta "jus eller psykologi" fordi det er så "hipt" og "krever ikke tallbehandling".

Men først og fremst bør man innføre heltidsstudenten - uten dette på plass, er det ikke noe vits å diskutere ekstra krav i grensesnittet mellom VGS og integrerte løp på den ene siden og mellom bachelor og master på den andre siden. Satsene for studenter må heves betraktelig oppover. 

Slik situasjonen er idag, så har vi et stort problem, når det er de mest økonomisk ressurssterke surfer videre på normert tid med sine penger fra foreldre og nettverk - og sikrer seg jobben på masternivå, mens andre må slite, være forsinket, får dårligere karaktersnitt, osv. 

 

 

Anonymkode: fa2c0...216

[straamann]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er et større problem at man ikke kan studere i fred og ro som heltidsstudent - fordi satsene er for lave og da blir det slik at de mest ressurssterke kan fortsette å komme seg opp og frem, mens de økonomisk sårbare kan bare pulveriseres ihjel og stusses vekk i evig fattigdom. Det er verken bra for individer det gjelder eller for samfunnet i sin helhet.

Med tanke på at det er for mange mastergrader, så er det riktig at vi har fått en (nesten) fordobling de siste 15 årene. Fra ca 7.000 i 2001 til over 13.000 i 2016.

https://forskning.no/samfunn-arbeid-skole-og-utdanning/2016/02/dobling-i-mastergrader-pa-15-ar

Likevel, så er det fortsatt slik at det tas litt færre mastergrader i Norge enn i Danmark og Sverige.

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/edmQ/Ny-rapport-avkrefter-mastersyke-i-Norge

Med tanke på den meget uholdbare, økonomiske situasjonen mange studenter finner seg i nå om dagen pga lave satser det er umulig å leve av, så tror jeg ikke at vi får noe "ytterliggere eksplosjon" i antallet utdannede, selv om det "forventes" av 45% av befolkningen i Norge kommer til å ta høyere utdanning i løpet av livet, så dette er i nærheten av OECD snittet på 50%.

Norge er med andre ord, sånn ca der OECD snittet er. Inntrykket er ofte at Norge er "langt over snittet", men det er altså ikke slik.

Likevel er det helt klart at man ikke kan bare fortsette å tilby mastergrader til hvem som helst. For det første, bør helhetsstudenten innføres - og satsene økes betraktelig. Da kommer også flere til å gjennomføre sin utdanning i tide. Det koster samfunnet faktisk mye at så mange ikke gjennomfører på normert tid og det er ikke annen enn politisk idioti når man skal "prøve å spare" på denne måten - fordi staten sparer veldig lite på å holde studenter på sultegrense satser.

Så kan man innføre noen ekstra krav til de som vurderer mastergrad. F eks, kan man enten kutte i antallet studieplasser eller innføre universielle krav når man skal søke seg til mastergrad. Man kunne ha innført et krav om spesifike karakterer i visse fag. F eks kunne man sagt at matte på S1 + S2 eller R1 nivå må "alle" kunne til karakter 3 eller 4 om de vil videre inn på mastergrad, uansett hva fagområdet måtte være. Det hadde ikke vært galt med et slikt krav, for det hadde hjulpet de som faktisk ønsker mastergrad og eller har motivasjon til å studere fagområdet sitt. Samtidig hadde man fått mer "numeriske" kandidater som også har en del peiling på tall. 

Ellers så tror jeg at vi kommer til å se mer "utsiling" av masterkandidater i forhold til hvor de har tatt utdanningen sin og ikke nødvendigvis hvilke fag de har studert. Noen bransjer siler allerede ut kandidater på bakgrunn av HVOR de har studert og de vil ikke ha noen kandidater som ikke har gått ved enten NHH, BI, UiO, UiB eller NTNU og kanskje NMBU, UiA og UiT. Alle andre blir "henvist til bunnen av lista", hvis du skjønner. Det er sånn det er flere steder i andre vestlige land og det har vært slik lenge i flere bransjer, men langt ifra hos alle selvsagt. Men det er en måte å skille ut mastergradkandidater på hvis det er "mange" å velge mellom. Isåfall er det en mer "akseptabel diskriminering", enn det som er tilfellet idag, der både minoriteter / innvandrere, kvinner, funksjonshemmede, og "eldre" diskrimineres systematisk og flertallet av jobbene byttes ellers imellom personlige "friends" nettverk.

 

 

 

 

Anonymkode: fa2c0...216

Skjønner ikke helt at det å sile på utdanningsinstitusjon er relevant. F.eks er det veldig stor variasjon på BI-studenter, særlig på bachelor nivå. På masternivå utdannes de fleste ved de nevnte institusjoner uansett.

Endret 16. mars 2018 av straamann

[AnonymBruker]

2 minutter siden, straamann skrev:

Skjønner ikke helt at det å sile på utdanningsinstitusjon er relevant. F.eks er det veldig stor variasjon på BI-studenter, særlig på bachelor nivå. På masternivå utdannes de fleste ved de nevnte institusjoner uansett.

Men det er det flere bransker gjør, blant annet innenfor den retningen du ønsker å studere. Men ikke på bachelor, men på masternivå. Det er klart at en master fra UiO, NHH eller NTNU vil "være bedre" for visse bransjer enn Høyskolen i Volda eller Finnmark en plass. Selvsagt teller karakterer også veldig mye, men når man har kandidater med B i snitt fra Finnmark / Hedmark en plass på den ene siden og UiO eller NHH med B i snitt på den andre, så vil sistnevnte ved "tyngre" kvalifikasjon i noen bransjer.

Nå har vi vel rett over 13.000 masterkandidater som utdanner seg (tall fra 2016) per år og det er langt ifra alle som: 1) Har minst B i snitt og 2) Kommer fra UiO, NHH, BI, NTNU, UiB, UiA og UiT. 

Vi har en haug med høyskoler - Høyskolen i Vestlandet, Innlandet, Østfold, Volda, Sør-Øst Norge i tillegg til en rekke "spesialiserte" høyskoler, men en del av de er rimelig sære. Ikke alle selvsagt.

Så har du andre universiteter - Nord-universitetet, UiS i Stavanger, NMBU i Ås og det nye OsloMet.

I tillegg til dette, har vi flere tvilsomme "private" alternativer som ikke har akkurat god jobbstatistikk å vise til.

Samtidig må du også regne med at de med dårlige karakterer fra UiO, NHH, BI, NTNU, osv vil heller ikke "henge høyt" i anseelse, og det kan man heller ikke forvente akkurat.

Men problemet er som sagt at vi først og fremst har et stort problem med tanke på heltidsstudenten som ikke er i nærheten av å eksistere. Det er all grunn til å tro at de aller "beste" fra NHH, BI, UiO, NTNU er nettopp de som har de mest ressurssterke foreldre, egen helse i behold, osv. Og det er dette som er problematisk. 

Den sosiale mobiliteten er i stor fare slik situasjonen er idag, og i mange tilfeller blir de "aller beste" nettopp de mest ressurssterke - som også har foreldrene sitt nettverk allerede før de begynner å studere.

Dette ser man spesielt ved NHH, og det viser de nyeste undersøkelsene. Mamma og pappa betaler cash - sikkert enda mer enn de allerede oppgir i undersøkelsen. Slike ting som det å sove gratis hos foreldre over sommeren er heller ikke tatt med. Mens de som ikke har denne muligheten, kan jo bare fortsette å slite hver sommer.

https://www.studvest.no/jeg-studerer-mamma-betaler/

 

 

 

Anonymkode: fa2c0...216