Hele familien lyver til meg

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg er 13 år og føler verden står på hodet. Jeg har akkurat fått vite at bestefaren min ikke er min fars far, men hans stefar. Den egentlige bestefaren min er narkoman, og mishandlet både faren min og bestemor. Dette er helt nytt for meg, og jeg syns det er vanskelig. Vet ikke hvem jeg kan snakke med... min bestefar (pappas stefar) og hans familie har alltid vært familien min. De er bestefar, oldeforeldre og jeg har en tante jeg er veldig glad i. Nå er det plutselig ikke ekte. Jeg fikk høre noen historier om hva min egentlige bestefar gjorde mot min far, og det er forferdelig. Føler jeg er i familie med en skitten, slem misbruker - og det er så mye nå.... Hvem kan jeg snakke med? Vil ikke snakke med foreldrene mine.. det var mamma som fortaltr meg det, pappa vil ikke snakke om det  føler alle har løyet til meg

Anonymkode: 8f506...986

[AnonymBruker]

Du tar å snakker med helsesøsteren på skolen din. Hvis du ikke vet hvordan du får kontakt med helsesøster så ber du foreldrene dine eller læreren din om hjelp.

Bestefaren din er fortsatt bestefaren din. Ingenting er endret der.

Anonymkode: d876d...557

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, 

Jeg er 13 år og føler verden står på hodet. Jeg har akkurat fått vite at bestefaren min ikke er min fars far, men hans stefar. Den egentlige bestefaren min er narkoman, og mishandlet både faren min og bestemor. Dette er helt nytt for meg, og jeg syns det er vanskelig. Vet ikke hvem jeg kan snakke med... min bestefar (pappas stefar) og hans familie har alltid vært familien min. De er bestefar, oldeforeldre og jeg har en tante jeg er veldig glad i. Nå er det plutselig ikke ekte. Jeg fikk høre noen historier om hva min egentlige bestefar gjorde mot min far, og det er forferdelig. Føler jeg er i familie med en skitten, slem misbruker - og det er så mye nå.... Hvem kan jeg snakke med? Vil ikke snakke med foreldrene mine.. det var mamma som fortaltr meg det, pappa vil ikke snakke om det  føler alle har løyet til meg

Anonymkode: 8f506...986

Ingenting har endret seg, din familie er fortsatt din familie. Din "ekte" bestefar definerer ikke deg, det er det din fars stefar og resten av din familie. Ikke gå i fellen og ikke tro det er ekte, for ekte er det. De er glad i deg.

Anonymkode: 3f6e7...be2

[AnonymBruker]

De som alltid har vært rundt deg er de samme som de alltid har vært. De er din familie, det er faktisk ikke slikt at blod er tykkere enn vann. De elsker deg for den du er og det er ingenting som er endret bortsett fra at du vet dere ikke deler blod, men som sagt, det har ingenting å si.  

Forstår at du føler de har løyet til deg men dette har vært din fars "bør" å bære, det er han som burde fått lov til å fortelle dette til deg hvis han ønsket det. Faren din har ikke ment å skjule dette for det men det er nok et utrolig sårt tema for han, som du nå har fått vite så har ikke dine biologiske bestefar vært en snill mann og det er ikke alltid like lett for oss foreldre og fortelle noe slikt til barna våre. Det er overhodet ikke noe vi har lyst til.

Anonymkode: 4b756...f7d

[Ulla Ullsokk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ingenting har endret seg, din familie er fortsatt din familie. Din "ekte" bestefar definerer ikke deg, det er det din fars stefar og resten av din familie. Ikke gå i fellen og ikke tro det er ekte, for ekte er det. De er glad i deg.

Anonymkode: 3f6e7...be2

Nemlig! Det er mannen som har oppført seg som din bestefar som ER den ekte! Det andre er gener, det du har er kjærlighet og ingenting er mer ekte enn det!  Ikke overvurder gener! Dessuten hadde kanskje din biologiske bestefar egentlig en fin personlighet, men narkotika ødelegger hjernen til folk. 

Ikke gjør dette til en eksistensiell krise! Familien din er så ekte den kan bli og du er heldig som har den bestefaren som elsker deg!

[Glød]

Familie er de som gjør seg fortjent til det. Å lage barn er den enkleste sak i verden, dessverre. Vær heller takknemlig over at faren din fikk en stefar som gjorde seg fortjent til å være bestefaren din, i stedet for at tosken kun avlet faren din fortsatt er i livet hans.

Om man er i slekt eller ikke er egentlig ganske uvesentlig. 

[AnonymBruker]

jeg har vært i en lignende situasjon, min farfar var egentlig ikke min farfar. den ekte farfaren min var en drittsekk. 

men jeg har valgt å se på det sånn her:
jeg har vokst opp og levd livet mitt med min "falske" farfar, og han er like fullt min farfar selvom vi ikke er samme blod. jeg er ikke mindre glad i han, han er ikke mindre glad i meg - og han er uansett mye bedre enn han "ekte". 

du vil nok komme fint over det her, men ta gjerne en prat med helsesøster på skolen eller om du har andre voksne du stoler på.

Anonymkode: e5f16...fbe

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ingenting har endret seg, din familie er fortsatt din familie. Din "ekte" bestefar definerer ikke deg, det er det din fars stefar og resten av din familie. Ikke gå i fellen og ikke tro det er ekte, for ekte er det. De er glad i deg.

Anonymkode: 3f6e7...be2

Dette!

Jeg var 13 år når jeg fikk vite at farfar var stefarfar. Stefarfar drakk mye i perioder, såpass at farmor rømte med 5 barn. Allikevel var han min farfar, han vi besøkte i ferier og som gav oss mange gode minner. Han drakk aldri når han var med oss, han var heldig lei seg for det han hadde gjort og faktisk møtte han opp i en begravelse og holdt tale og sa unnskyld. Min riktige farfar var nazist under krigen har vi blitt fortalt. Alt dette kom frem den gangen jeg var 13 år og vet du,- stefarfar er fortsatt farfar i mitt hjerte.

Anonymkode: cfecd...758

[AnonymBruker]

Huffda.. jeg opplevde noe lignende da jeg var på din alder. Fikk vite at min fars onkel, som vi dro mye på besøk til da jeg var liten, som faktisk mine besteforeldre tok oss med på lengre besøk til, hadde misbrukt pappaen min seksuelt da han var 12-13 år. De utsatte meg og mine søstre for den samme risikoen og dette slet jeg lenge med. Bestefaren vår var alltid med oss og passet på oss, uten at vi registrerte det der og da, dette begynte vi å tenke over i ettertid. Dette var min farmors bror, og jeg har enda ikke tilgitt henne for at hun glattet over det han gjorde mot sønnen hennes og fortsatte å la han omgås han og oss.

Min far hadde nylig gått bort da jeg fikk vite dette og det var helt forferdelig å vite at noen hadde gjort noe så grusomt mot min kjære far. Jeg kan forstå følelsen du sitter med. Ikke helt det samme, men.

Anonymkode: 1d3ee...9d8

[HalldirV2]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, 

Jeg er 13 år og føler verden står på hodet. Jeg har akkurat fått vite at bestefaren min ikke er min fars far, men hans stefar. Den egentlige bestefaren min er narkoman, og mishandlet både faren min og bestemor. Dette er helt nytt for meg, og jeg syns det er vanskelig. Vet ikke hvem jeg kan snakke med... min bestefar (pappas stefar) og hans familie har alltid vært familien min. De er bestefar, oldeforeldre og jeg har en tante jeg er veldig glad i. Nå er det plutselig ikke ekte. Jeg fikk høre noen historier om hva min egentlige bestefar gjorde mot min far, og det er forferdelig. Føler jeg er i familie med en skitten, slem misbruker - og det er så mye nå.... Hvem kan jeg snakke med? Vil ikke snakke med foreldrene mine.. det var mamma som fortaltr meg det, pappa vil ikke snakke om det  føler alle har løyet til meg

Anonymkode: 8f506...986

Hei du Stefaren til pappaen din er vel fortsatt den gamle gode bestefaren din du er oppvokst med?! Forstår at det er vanskelig og at mange spørsmål dukker opp, men vet du, jeg synes faktisk du skal sette deg ned med mammaen din og fortelle hva du føler. Kanskje hun kan få faren din til å åpne seg opp? Uansett, en bestefar har du jo, og "stebestefar" eller ikke, han er nok veldig glad i deg Lykke til, dette ordner seg.

[natana]

Dette har de gjort for ditt eget beste å beskytte deg.

[AnonymBruker]

Min farfar var snill, men sviktet kona og 4 barn ved å være utro. Dette var på 60-tallet, der det å bli forlatt av far betyr å bli fattig og leve i skam.

Din farfar gjorde noen dårlige valg og lot de nedbrytende, egoistiske, og slemme sidene sine vinne. Din far valgte å være et godt menneske, og det blir du også. Biofarfar smitter ikke over på dere, og du trenger ikke å skamme deg over at han er bak i slekten din. Absolutt alle har nok voldsmenn, overgripere, slemme mødre, kjeltringer osv bak i slekten sin.

Stebestefar valgte å komme inn i familien og elske dere alle sammen. Kjærlighet kommer ikke av gener, og kjærligheten er ekte.

Disse vonde og såre tankene du har nå, ville familien din at du skulle slippe å føle på da du bare var en liten jente. Det er derfor de ikke har sagt noe, og ventet til du ble større og kunne forstå mer. 

Følelsene er helt normale, voksne vil også synes det er vondt med den beskjeden du fikk. Men selv om det er vondt nå og du trenger å snakke gjennom ting, så blir det bedre etterhvert. Nå er alt nytt og overveldende og vanskelig å akseptere. 

Begynn med helsesøster, og lykke til☺

Anonymkode: 4e0f2...45d

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, 

Jeg er 13 år og føler verden står på hodet. Jeg har akkurat fått vite at bestefaren min ikke er min fars far, men hans stefar. Den egentlige bestefaren min er narkoman, og mishandlet både faren min og bestemor. Dette er helt nytt for meg, og jeg syns det er vanskelig. Vet ikke hvem jeg kan snakke med... min bestefar (pappas stefar) og hans familie har alltid vært familien min. De er bestefar, oldeforeldre og jeg har en tante jeg er veldig glad i. Nå er det plutselig ikke ekte. Jeg fikk høre noen historier om hva min egentlige bestefar gjorde mot min far, og det er forferdelig. Føler jeg er i familie med en skitten, slem misbruker - og det er så mye nå.... Hvem kan jeg snakke med? Vil ikke snakke med foreldrene mine.. det var mamma som fortaltr meg det, pappa vil ikke snakke om det  føler alle har løyet til meg

Anonymkode: 8f506...986

Det er mange som er i familie med slemme misbrukere. Det er ikke så uvanlig som du tror. Du vet det bare ikke ennå, fordi du er ung og folk flest snakker ikke om sånne ting. Tenker det er lurt at du tar kontakt med helsesøster, noen du kan stole på. Kan hende hun kan sette deg i kontakt med noen andre i systemet som kan være gode å prate med. Selv om det er en annen som er bestefaren din, så er det stebestefaren din som har opptrådt ekte og som jeg vil anse som den ekte bestefaren din. Det er lett å sette barn til verden, men det er det å oppdra barn, ta vare på og beskytte barna som gjør oss til foreldre. Det har ikke den egentlige bestefaren din gjort. Ikke for pappaen din og ikke for deg. De har nok holdt dette hemmelig for deg for å gi deg en trygg og god oppvekst. Det er ikke lett for voksne å vite hva en skal gjøre i alle situasjoner. Nå som du er eldre velger de å fortelle deg hvordan det egentlig henger sammen, fordi de tenker at du har blitt stor nok til å muligens forstå. Forstår om du føler det som et slags svik, men de ville muligens ansett det som et større svik å uroe deg tidligere. Dersom faren din ikke orker å snakke om det, så har han kanskje hatt behov for å beskytte seg mot spørsmål som måtte komme. Vil se det som naturlig at han trenger å legge fortiden bak seg for å kunne konsentrere seg om å være en best mulig pappa for deg. Du ville aldri hatt den egentlige bestefaren din som bestefar. Han ville ha ødelagt familien. Den kjærligheten, vennskapet, samhørigheten og tilknytningen du har følt på i forhold til din stebestefar er ekte, fordi det er ektefølt. ❤

Anonymkode: 6e15b...887

[AnonymBruker]

On 9.3.2018 at 10:38 PM, AnonymBruker said:

Ingenting har endret seg, din familie er fortsatt din familie. Din "ekte" bestefar definerer ikke deg, det er det din fars stefar og resten av din familie. Ikke gå i fellen og ikke tro det er ekte, for ekte er det. De er glad i deg.

Anonymkode: 3f6e7...be2

Denne!

Anonymkode: 541dd...313

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal snakke med moren din om dette jeg. Spørre henne om det er noe du lurer på, fortelle henne om de tankene du nå sitter med. Det kommer ikke så mye godt ut av å holde dette inne i seg, og lure og prøve å finne svar helt på egenhånd. Din stefarfar er fremdeles farfaren din, dette trenger ikke å endre noen ting på det forholdet dere har. 

Slike ting som du nå har funnet ut av er veldig vondt og vanskelig, derfor er det mange som ikke prater om det i det hele tatt. De har ikke holdt dette fra deg for å lyve til deg, selv om du kanskje føler det slik akkurat nå. De fleste familier har nok noe i historien sin som de ikke prater om. I min familie for eksempel så er mamma og tanten min halvsøsken, men det blir aldri pratet om. Fordi det er veldig sårt og vondt, og det endrer ingenting forholdet de to imellom, eller mellom meg og tanten min for den saks skyld. 

Om du virkelig ikke ønsker å prate med moren din om dette, så kan du snakke med helsesøster på skolen din som noen andre har tipset om. Det kan være fint å dele tanker og følelser med noen, og få litt hjelp til å se ting på en annen måte. 

Anonymkode: 5a595...4be