Vente med barn, eller vente med master?

[AnonymBruker]

Til høsten vurderer jeg å ta en bachelor i pedagogikk (med fordypning i spesialpedagogikk). Drømmen er å jobbe som spesialpedagog, i PPT eller lignende.

Etter hva jeg har forstått er det veldig vanskelig å få jobb med bare en bachelor innenfor dette. Så jeg planlegger da å ta en master i tillegg. Om jeg tar masteren rett etter bacheloren, studerer jeg sammenhengene i 5/7 år (avhengig om jeg tar masteren på heltid eller deltid).

Men jeg ser at det kreves/anbefales 2års relevant yrkeserfaring for å ta master. Hvor kan jeg da jobbe med en bachelor i pedagogikk i mellomtiden? Jeg tenker da at det hadde vært gunstig for min del å få barn i mellomtiden, men er det noen her som har tatt master med barn? Blir så forvirret og vet ikke hva jeg skal gjøre. Å vente med barn til etter masteren er ganske uaktuelt.

Noen som har vært i samme situasjon som meg? Alternativet er å ta en bachelor i feks sykepleie eller vernepleie, men da er jeg redd jeg ender opp med turnus. Trenger sårt råd.

Anonymkode: 5731f...eec

[AnonymBruker]

Nå planlegger du veldig langt frem i tid her  

Mitt forslag er å begynne på bacheloren og se hvordan det går. Har du lyst på barn etter bachelor så går du for det:) Forresten kreves det da ikke arbeidserfaring for master i spes.ped? Enkelte skole har erfaringsbasert mastergrad ja, men de har "vanlige" mastergrader også hvor det ikke kreves arbeidserfaring. Så søk deg inn på bachelor og videre på en mastergrad hvis du vil det etterpå

Jeg har forresten hatt barn hele min studieperiode (5 år). Det er krevende nok, men det går fint. Nå jobber jeg fulltid, har to barn og går slutten på masterstudiet. Jeg har ofte dårlig samvittighet fordi jeg periodevis MÅ prioritere og få ferdig en oppgave innen fristen. Men så tenker jeg at dette er jo en midlertidig situasjon, jeg blir jo ferdig med studiene en gang. Samtidig er jeg blitt veldig strukturert og er flink på å skille mellom når jobber jeg godt og intensivt med skolearbeid og når jeg er sammen med barna. Når jeg er med barna har jeg full oppmerksomhet på dem, og legger bort alt arbeid. Jeg jobber på kveldene, fra ungene er i seng og til jeg legger meg, hver dag man-søn. Av og til tar jeg en avspaseringsdag fra jobb dersom jeg trenger å jobbe intensivt en dag. 

På en annen side har jeg aldri studert uten barn så jeg kan jo egentlig ikke sammenligne

Anonymkode: beaa2...81b

[AnonymBruker]

Hei,

 

Jeg fikk to barn under studietiden med 1,5 år mellom barna. Har master i pedagogikk. Vi levde sparsommelig men ellers har det gått veldig fint. Det å være student med små barn er mye mer fleksibelt enn å være i hundre prosent jobb, syns jeg. Men da må du være en strukturert type som liker å studere, fordype deg i teori og skrive oppgaver. Skippertak er ikke veien å gå med barn i hus.

Anonymkode: 2a22a...2ac

[AnonymBruker]

Jeg jobbet forresten på en skole ved siden av studiene (vikar for SFO og lærere). Fikk meg relevant jobb som rådgiver etter endt utdanning.

Anonymkode: 2a22a...2ac

[AnonymBruker]

Jeg tok en bachelor, fikk barn sommeren etter og begynte rett på master. Hadde forelesninger bare to-tre dager i uka. Mannen (som har jobbet fulltid i fem år før vi fikk barn) hadde all permisjon unntatt den som er forbeholdt meg og kombinert med ferie var han hjemme hele det første året til barnet. For oss var det en veldig fin måte å gjøre det på, far fikk ta stor del i barnets første år, vi fikk mye tid sammen som familie og jeg slapp å bli forsinket i utdanningen.

Anonymkode: 39f04...9b0

[AnonymBruker]

Du kan fint få dagjobb som vernepleier. Støttepedagog i bhg f.eks. eller dagsenter. Jeg har studert vernepleie de tre siste årene nå, og jeg har barn. Har hatt mer tid og overskudd til barnet nå, enn når jeg har jobbet fullt

Anonymkode: d82f1...98e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok en bachelor, fikk barn sommeren etter og begynte rett på master. Hadde forelesninger bare to-tre dager i uka. Mannen (som har jobbet fulltid i fem år før vi fikk barn) hadde all permisjon unntatt den som er forbeholdt meg og kombinert med ferie var han hjemme hele det første året til barnet. For oss var det en veldig fin måte å gjøre det på, far fikk ta stor del i barnets første år, vi fikk mye tid sammen som familie og jeg slapp å bli forsinket i utdanningen.

Anonymkode: 39f04...9b0

Blir ikke permisjonen regnet ut fra kvinnen sin jobb? Trodde dette var et typisk problem som vanskeliggjør det å få barn i studietiden.

Anonymkode: d2fe0...dfc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Blir ikke permisjonen regnet ut fra kvinnen sin jobb? Trodde dette var et typisk problem som vanskeliggjør det å få barn i studietiden.

Anonymkode: d2fe0...dfc

Nei. Far har rett på permisjon så lenge mor er i aktivitet, som jobb eller studier. Les her. Far mister permisjon dersom mor er arbeidsledig og heller ikke studerer før eller etter svangerskap.

Anonymkode: 39f04...9b0

[AnonymBruker]

Jeg har master i pedagogikk, gikk sammenhengende fra bachelor til master. Jeg syns det var veldig greit å studere når barnet mitt var liten. Hadde mye mer fritid og ferier enn om jeg hadde jobbet, og vi kunne ta oss noen kosedager hjemme fra barnehagen og lengre ferier sammen. Angrer ikke på det nå for å si det sånn  

Anonymkode: 24d8b...506

[AnonymBruker]

Du kan sikkert jobbe på en skole med bachelor i pedagogikk

Anonymkode: 13c11...bf4

[AnonymBruker]

På 10.3.2018 den 11.46, AnonymBruker skrev:

Nei. Far har rett på permisjon så lenge mor er i aktivitet, som jobb eller studier. Les her. Far mister permisjon dersom mor er arbeidsledig og heller ikke studerer før eller etter svangerskap.

Anonymkode: 39f04...9b0

Gjelder dette også om mor studerer uten støtte fra Lånekassen?

Anonymkode: b3660...0c1