Hvor ille er det FAKTISK å være sykepleier?

[AnonymBruker]

Sykepleie er noe jeg har vurdert lenge da jeg liker å jobbe med mennesker. Tenker i hovedsak på sykehus. Men altså.. Jeg blir helt sjokkert over mange av historiene jeg leser her på forumet! Er det faktisk realitet i det som blir skrevet? Hvis det er det, kan jeg trygt si at jeg må holde meg langt unna dette yrket. Det er jo synd når etterspørselen er så stor. 

Det verste jeg vet er å ha mye ansvar uten å være helt trygg på hva jeg skal gjøre. Og det hadde vært helt utenkelig om det i tillegg sto om liv. Jeg leser om studenter og nyutdannede som ikke har peiling på hva de driver med. Alt for mye ansvar i forhold til kompetanse og kapasitet. 

Er det noen her som kan svare på hvordan det er å jobbe som sykepleier? Turnus, arbeidsmiljø, jobbmuligheter, ansvar, arbeidsoppgaver, positive/negative sider OG ting du skulle ønske du visste før du ble sykepleier.

Anonymkode: b121d...f31

[AnonymBruker]

Det er ikke fullt så ille, bare man krever litt. Krev at ting blir dobbeltsjekka, si ifra at du ikke er 100% sikker, spør om hjelp. 
Det er mye ansvar, det er mye å gjøre, og det er liten tid, - men det går alltids rundt selv om man setter ned foten og sier "nei vet du hva, det er krav om dobbeltsjekk, jeg er ny og relativt uerfaren, og jeg tar ikke ansvar dersom dette går dritt fordi du ikke vil hjelpe meg".

Anonymkode: 682a6...433

[AnonymBruker]

Jeg synes det er kjekt. Jeg liker høyt trykk på jobb og varierte oppgaver fordi jeg er en person som kjeder meg lett. Kommer ikke på en eneste ting som er ille med å være sykepleier. I tredelt turnus og 100% stilling har man en ganske grei lønn og sammenlignet med andre som har bachelorgrad og jobber i det offentlige. Det er mye ansvar og du må vite hva du skal gjøre i akutte situasjoner, men dette blir man trygg på etterhvert. 

Anonymkode: c5d57...d78

[Peaches]

Jeg har vært sykepleier i 3 år, jobber på medisinsk avdeling på sykehus. Jeg er ekstremt fornøyd med jobben min. Arbeidsdagen er tung, pasienter og pårørende er sure, vi er altfor få på jobb, har altfor stort ansvar i forhold til lønn, og noen ganger har jeg lyst til å sette meg ned og grine på grunn av all den elendigheten pasientene mine må gjennom.

Men herregud, som jeg trives! Kunne aldri tenkt meg et annet yrke. Du opplever store nedturer, men det er oppturene og det å være med på å redde liv og hjelpe mennesker i en kritisk fase i livet som holder oss alle oppe. Å se en døende pasient våkne til live, for så å få en sjanse til å leve livet videre er helt ubeskrivelig godt å være en del av. Heldigvis jobber jeg med en helt fantastisk gjeng, og vi ler og tuller for å komme oss gjennom dagen. Mørk humor er veldig viktig!

Når det kommer til kompetanse, kommer du til å få kjenne på at du er Bambi på glattisen. Kroppen er et enigma, du kommer aldri til å bli ferdig utlært. Jeg synes jeg fortsatt er ny i jobben, og jeg har jobbet i 3 år. Lærer fortatt mange nye ting hver dag, og det er nettopp dette som gjør det så spennende! Så lenge man har gode kolleger man kan trøste seg med, klarer man alt. Blir du sykepleier, kommer du til å havne i situasjoner der du skal redde et menneskeliv, og det er heller ikke hver gang det går bra. Sånn er livet. Noen takler det, andre takler det ikke. Jeg er fortsatt skjelven i timesvis etter en gjenoppliving, enten det gikk bra eller ikke.

Når det kommer til jobbmuligheter er disse veldig gode. Det er mange varierende arbeidsoppgaver og arbeidsplasser du kan jobbe på. Jeg valgte sykehus, da jeg synes det er mer spennende og mer "action" der. Det er lurt å jobbe på sykehus de første årene, for å bli ordentlig trygg som sykepleier.

Jeg er helt enig i det mange skriver. Vi har altfor mange arbeidsoppgaver i forhold til bemanning, vi tjener for lite i forhold til kompetanse og utdanning, og vi jobber turnus, noe som er direkte skadelig for helsen. Alle yrker har både gode og dårlige sider. Jeg kan ikke fortelle deg at jobben som sykepleier passer for akkurat deg, det er noe du må finne ut av selv. Du må satse.

Spør gjerne hvis du lurer på noe 

[AnonymBruker]

Jeg har vært sykepleier i 15 år, og liker selve jobben. Du kan jobbe med mye forskjellig, det er mulig å bytte felt om du går lei (fra psykiatri til eldreomsorg f.eks), hverdagen er variert, det er masse faglige utfordringer, du føler deg nyttig, det er kjekt med mye folk og samarbeid med mange andre fagrupper. De første årene jeg jobbet syns jeg yrket var verdens beste, og kunne ikke forstå hva folk mislikte. Jeg elsket jobben min, tok dobbeltvakter og gikk overtid med glede, forsøkte å finne noe positiv i alt, strakk meg så godt jeg kunne for at både pasienter, pårørende og kolleger skulle være fornøyd.

Men gradvis har nok synet på yrket og jobben endret seg. Det er neste umulig å få endret ting som ikke fungerer, vi gir beskjed gang på gang uten at ledelsen hverken på avdelingen eller øverst oppe gidder å ta grep. Det er kun pengene som styrer, billigste alternativ vinner alltid selv om det ikke gagner pasienten. Både når det gjelder bemanning, utstyr og rutiner. Det er konstant for lite folk på jobb, og når arbeidsoppgavene øker økes ikke bemanningen. På min gamle avdeling har de flyttet oppgaver fra lege, bioingeniør og sekretær til sykepleierne, men bemanningen står på stedet hvil. I samme periode er pasientantallet økt, men ingen ledelse ser at det er problematisk å få alt gjort med flere oppgaver og pasienter uten flere folk. Vi hadde betalt lunsj, og fikk ofte ikke spist på jobb. Folk er slitne, stemningen blir dårlig, og det å konstant føle seg nedprioritert og oversett av ledelsen sliter mer på enn jeg noensinne hadde trodd. I tillegg er det masse uberettiget kjeft fra pårørende, pasienter med helt urimelige krav, trakassering både verbalt, fysisk og seksuelt, dårlige ledere som er ansatt fordi de har vært der lengst eller må omplasseres, mangel på hjelpeutstyr, lite kursing og overlevelsemodus på daglig basis. Jeg har holdt ut i mange år fordi jeg har fantastiske kolleger og vi har det knakende bra sammen. Undervurder heller ikke hva turnusjobbing gjør med ditt sosiale liv eller helse, det har ødelagt begge deler hos meg. Jeg har mistet venner fordi jeg er på jobb hver gang noe skjer, og fordi det er vanskelig å ha f.eks håndballtrening hver tirsdag når du har kveldsvakt flere tirsdager. Sjonglering med døgnet har gitt meg søvnvansker de siste årene, slett ikke uvanlig, men det snakkes lite om.

Jeg har nettopp vært så heldig å få bytte jobb, med mindre turnusbelastning, lunsjpause hver dag, skikkelig bemanning, trivelige pasienter, faglig fokus, og en leder som er ansatt pga sine lederegenskaper heller enn fartstid i sykehuset og venninneforhold med øverste leder. Det gjør at jeg igjen liker yrket mitt og ser for meg en fremtid som sykepleier, men det helveteslivet på post hadde jeg ikke klart til pensjonsalder. Så, yrket er flott men forholdene rundt er ofte dårlige. Vil du blir sykepleier så gå for det, men pass på å slutte på arbeidsplasser som dreper helsen din fysisk eller psykisk, gode kolleger veier dessverre ikke opp for alt. 

Anonymkode: 475ba...505

[Nyttig]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Men gradvis har nok synet på yrket og jobben endret seg. Det er neste umulig å få endret ting som ikke fungerer, vi gir beskjed gang på gang uten at ledelsen hverken på avdelingen eller øverst oppe gidder å ta grep. Det er kun pengene som styrer, billigste alternativ vinner alltid selv om det ikke gagner pasienten. Både når det gjelder bemanning, utstyr og rutiner. Det er konstant for lite folk på jobb, og når arbeidsoppgavene øker økes ikke bemanningen. På min gamle avdeling har de flyttet oppgaver fra lege, bioingeniør og sekretær til sykepleierne, men bemanningen står på stedet hvil. I samme periode er pasientantallet økt, men ingen ledelse ser at det er problematisk å få alt gjort med flere oppgaver og pasienter uten flere folk. Vi hadde betalt lunsj, og fikk ofte ikke spist på jobb. Folk er slitne, stemningen blir dårlig, og det å konstant føle seg nedprioritert og oversett av ledelsen sliter mer på enn jeg noensinne hadde trodd. I tillegg er det masse uberettiget kjeft fra pårørende, pasienter med helt urimelige krav, trakassering både verbalt, fysisk og seksuelt, dårlige ledere som er ansatt fordi de har vært der lengst eller må omplasseres, mangel på hjelpeutstyr, lite kursing og overlevelsemodus på daglig basis. Jeg har holdt ut i mange år fordi jeg har fantastiske kolleger og vi har det knakende bra sammen. Undervurder heller ikke hva turnusjobbing gjør med ditt sosiale liv eller helse, det har ødelagt begge deler hos meg. Jeg har mistet venner fordi jeg er på jobb hver gang noe skjer, og fordi det er vanskelig å ha f.eks håndballtrening hver tirsdag når du har kveldsvakt flere tirsdager. Sjonglering med døgnet har gitt meg søvnvansker de siste årene, slett ikke uvanlig, men det snakkes lite om.

 

Her ser vi et menneske som har oppdaget hvordan livet egentlig er. Det er penger som styrer livet, det evige jaget som gnager til man dør. Alt skal være billig, skjæres ned, effektivisering, you name it..

Kjære mennesker, tenker dere godt om før yrkesvalg i livet. Ikke velg etter lønn, fokuser på å jobbe minst mulig i livet. Bruk heller tiden din på noe som føles bra, som ikke styres av pengejaget og materialisme. Svær få tenker på at livet er en gang, når det tar slutt vet du ikke. Hva ønsker du å bruke tiden din på? Følge strømmen for å bli akseptert av samfunnet, eller gjøre du har lyst på?

 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sykepleier, men uansett yrke er det helt vanlig å føle at man ikke kan noe som helst når man er nyutdannet. Særlig i yrker hvor feil kan få potensielt store følger. 

Anonymkode: a2419...fcc

[Siggen]

Synes det er et fantastisk yrke med utrolig mange valgmuligheter og store muligheter for jobb uansett hvor man bor.

[Serafin]

På 9.3.2018 den 15.33, AnonymBruker skrev:

Sykepleie er noe jeg har vurdert lenge da jeg liker å jobbe med mennesker. Tenker i hovedsak på sykehus. Men altså.. Jeg blir helt sjokkert over mange av historiene jeg leser her på forumet! Er det faktisk realitet i det som blir skrevet? Hvis det er det, kan jeg trygt si at jeg må holde meg langt unna dette yrket. Det er jo synd når etterspørselen er så stor. 

Det verste jeg vet er å ha mye ansvar uten å være helt trygg på hva jeg skal gjøre. Og det hadde vært helt utenkelig om det i tillegg sto om liv. Jeg leser om studenter og nyutdannede som ikke har peiling på hva de driver med. Alt for mye ansvar i forhold til kompetanse og kapasitet. 

Er det noen her som kan svare på hvordan det er å jobbe som sykepleier? Turnus, arbeidsmiljø, jobbmuligheter, ansvar, arbeidsoppgaver, positive/negative sider OG ting du skulle ønske du visste før du ble sykepleier.

Anonymkode: b121d...f31

Du burde kontakte Norsk Sykepleierforbund hvis du har spørsmål. De kan gi deg  saklige og gode svar på dine spørsmål.

[AnonymBruker]

På ‎09‎.‎03‎.‎2018 den 15.33, AnonymBruker skrev:

Det verste jeg vet er å ha mye ansvar uten å være helt trygg på hva jeg skal gjøre. Og det hadde vært helt utenkelig om det i tillegg sto om liv. Jeg leser om studenter og nyutdannede som ikke har peiling på hva de driver med. Alt for mye ansvar i forhold til kompetanse og kapasitet. 

Hvis det verste du vet er mye ansvar, uten å være helt trygg tror jeg ikke sykepleie er veien å gå. Beklager.

Anonymkode: 36f6c...e07

[AnonymBruker]

Hvis du er mann så er det ganske ille. Da er det ikke mange som respekterer deg eller tar deg seriøst.

Anonymkode: 17ba2...4ae

[AnonymBruker]

On 9.3.2018 at 3:42 PM, AnonymBruker said:

Det er ikke fullt så ille, bare man krever litt. Krev at ting blir dobbeltsjekka, si ifra at du ikke er 100% sikker, spør om hjelp. 
Det er mye ansvar, det er mye å gjøre, og det er liten tid, - men det går alltids rundt selv om man setter ned foten og sier "nei vet du hva, det er krav om dobbeltsjekk, jeg er ny og relativt uerfaren, og jeg tar ikke ansvar dersom dette går dritt fordi du ikke vil hjelpe meg".

Anonymkode: 682a6...433

denne

Anonymkode: 4f6ec...a61

[AnonymBruker]

Jeg synes det er ganske ille, jeg jobber ikke lenger som spl og ønsker meg heller ikke tilbake. Jeg var heller aldri 100% innstilt på yrket og gikk i fellen om å utdanne meg til en «trygg» jobb. Men det skal sies at det finnes spl jobber som ikke er fullt så ille som typisk sengepost-jobber. Men de er ikke lette å finne.

Anonymkode: dd706...cd9

[AnonymBruker]

On 3/9/2018 at 8:33 PM, Nyttig said:

Her ser vi et menneske som har oppdaget hvordan livet egentlig er. Det er penger som styrer livet, det evige jaget som gnager til man dør. Alt skal være billig, skjæres ned, effektivisering, you name it..

Kjære mennesker, tenker dere godt om før yrkesvalg i livet. Ikke velg etter lønn, fokuser på å jobbe minst mulig i livet. Bruk heller tiden din på noe som føles bra, som ikke styres av pengejaget og materialisme. Svær få tenker på at livet er en gang, når det tar slutt vet du ikke. Hva ønsker du å bruke tiden din på? Følge strømmen for å bli akseptert av samfunnet, eller gjøre du har lyst på?

 

Nå er ikke jeg sykepleier, men har en annen jobb i helsevesenet, og jeg blir provoserrt av det du skriver. Jeg vil ikke jobbe mindre. Jeg trives i jobben min, og jeg VIL jobbe mye. Jeg er ikke opptatt av lønn og penger, men av å gjøre noe meningsfylt. For mye fritid gjør ikke noe godt med meg.

Jeg trives best om jeg kan jobbe 70-90 timer pr. uke. Hvorfor skal det være galt å like jobben sin? Hvorfor tar folk utgangspunkt i at jobb ikke føles bra?

Jeg følger ikke noen strøm, og jeg er ikke opptatt av status og materialisme. Penger styrer ikke livet mitt. Jeg elsker jobben min, og det å jobbe mye gjør at jeg setter enda større pris på den tiden jeg har hjemme med verdens vakreste kvinne.

Jeg forakter folk som ser på jobb som noe negativt.

Anonymkode: 80c53...5e0

[AnonymBruker]

Du blir øyeblikkelig betraktet som et vandrende stykke sex-kjøtt av både kolleger, pasienter, pårørende og leverandører. Så om du ikke liker en hverdag bestående av hender overalt på kroppen, slibrige blikk og sexpress så holder du deg langt unna.

Anonymkode: 8b9ad...490

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du blir øyeblikkelig betraktet som et vandrende stykke sex-kjøtt av både kolleger, pasienter, pårørende og leverandører. Så om du ikke liker en hverdag bestående av hender overalt på kroppen, slibrige blikk og sexpress så holder du deg langt unna.

Anonymkode: 8b9ad...490

For noe forbannet pisspreik!

Anonymkode: 80c53...5e0

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du er mann så er det ganske ille. Da er det ikke mange som respekterer deg eller tar deg seriøst.

Anonymkode: 17ba2...4ae

Det inntrykket har ikke jeg av mine mannlige kollegaer. Opplever at de blir respektert på lik linje som meg. Kommer sikkert an på hvor i landet man bor o.l 

Anonymkode: c5d57...d78

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du blir øyeblikkelig betraktet som et vandrende stykke sex-kjøtt av både kolleger, pasienter, pårørende og leverandører. Så om du ikke liker en hverdag bestående av hender overalt på kroppen, slibrige blikk og sexpress så holder du deg langt unna.

Anonymkode: 8b9ad...490

Om du opplever dette får du skifte arbeidsplass for det er ikke vanlig nei. 

Anonymkode: c5d57...d78

[AnonymBruker]

Jeg fant ut gjennom studiet at sykehus og eldrehjem ikke var greia for meg. Jeg begynte å jobbe med psykisk utviklingshemmede og stortrives. Det er også rift etter sykepleiere innenfor dette feltet føler jeg, få sykepleiere som søker seg til det. Jeg stod plutselig med jobbtilbud fra tre jobber samtidig, 100% med todelt turnus. Så om du ikke skulle trives på sykehus/bli sliten av det, så finnes det andre muligheter  

Anonymkode: 83261...54a

[Nyttig]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå er ikke jeg sykepleier, men har en annen jobb i helsevesenet, og jeg blir provoserrt av det du skriver. Jeg vil ikke jobbe mindre. Jeg trives i jobben min, og jeg VIL jobbe mye. Jeg er ikke opptatt av lønn og penger, men av å gjøre noe meningsfylt. For mye fritid gjør ikke noe godt med meg.

Jeg trives best om jeg kan jobbe 70-90 timer pr. uke. Hvorfor skal det være galt å like jobben sin? Hvorfor tar folk utgangspunkt i at jobb ikke føles bra?

Jeg følger ikke noen strøm, og jeg er ikke opptatt av status og materialisme. Penger styrer ikke livet mitt. Jeg elsker jobben min, og det å jobbe mye gjør at jeg setter enda større pris på den tiden jeg har hjemme med verdens vakreste kvinne.

Jeg forakter folk som ser på jobb som noe negativt.

Anonymkode: 80c53...5e0

Du vil bruke 70-90timer i uken på jobben. Hvordan får du tid til å bruke tid på verdens vakreste kvinne? Du har jo svært lite tid til denne kvinnen om du bruker 90t i uken på jobb.

Jobb er for de fleste negativt, stresset, jaget, det meningløse. De fleste gleder seg til at arbeidsdagen er over.

Endret 11. mars 2018 av Nyttig