Problemer i forholdet

[AnonymBruker]

Min mann har vært gift i snart 1 år og vi har et barn sammen. Vi har alltid hatt litt problemer med å ta opp vanskelige temaer. Han har alltid vært veldig flink til å si at han skal endre på det, endre på dette og endre på det, men det holder kun kanskje en uke, så er han tilbake til samme og vanlige rutiner igjen. Han sier han skal for eksempel begynne å trene, slutte å snuse, slutte å røyke, bli veganer, begynne med joga for fullt, legge seg før 23, våkne 6:00.. Etter et par dager er han tilbake til det samme gamle igjen. 

Nå i det siste har jeg lagt merke til at det er noe han holdte sjult.

Nå har jeg funnet tomme og fulle flasker med vodka på kontoret hans, og vær morgen ser jeg at han har drukket ca 2,5 dl 40% vodka etter jeg har lagt meg. Vi har snakket om dette tidligere, og da kom han med unnskyldninger og gikk til forsvars posisjon med engang. Veldig flink var han. Han legger seg kanskje 4-5 timer etter jeg har lagt meg, og står opp 5 timer etter jeg har våknet med vårt barn.

Nå tar jeg tar bilder for å få en bekreftelse, men er usikker på hvordan jeg skal håndtere dette. Når og hvordan skal jeg gå frem?

Har nesten litt lyst å gå fra han.. Jeg føler meg tom. Lei av å bli lyvet til. Før var jeg sint og hjertet dunket kanksje 200 i minuttet,men nå er jeg bare lei og sliten. Utbrent av å være på vakt.

Ønsker bare et normalt forhold, der man legger seg samtidig, står opp samtidlig, spiser frokost og nyter tiden sammen. Hva skal jeg gjøre?

Anonymkode: ebd15...9f7

[AnonymBruker]

Oi, dette hørtes ut som en vanskelig situasjon. Men har du noen gang faktisk satt deg ned sammen med han, bare du og han? Og prøvd å snakke om det? Forklare at du rett og slett ser på det som en håpløs situasjon og at du ikke vet hva du skal gjøre? Husk om dere har barn, at barn er veldig vare for at det skjer ting i forholdet mellom mor og far.. Selv om de er små så får de med seg veldig mye. Dette skriver jeg ikke for å være et moralsk politi. Men jeg kan på en måte ikke se noen annen utvei enn at du faktisk initierer å ta en ordentlig alvorsprat med han, si hvor ståa er, og at faktisk om det fortsetter slik så vet du ikke om du er villig til å gå videre med forholdet? Lykket til..

Anonymkode: 460ad...745

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Oi, dette hørtes ut som en vanskelig situasjon. Men har du noen gang faktisk satt deg ned sammen med han, bare du og han? Og prøvd å snakke om det? Forklare at du rett og slett ser på det som en håpløs situasjon og at du ikke vet hva du skal gjøre? Husk om dere har barn, at barn er veldig vare for at det skjer ting i forholdet mellom mor og far.. Selv om de er små så får de med seg veldig mye. Dette skriver jeg ikke for å være et moralsk politi. Men jeg kan på en måte ikke se noen annen utvei enn at du faktisk initierer å ta en ordentlig alvorsprat med han, si hvor ståa er, og at faktisk om det fortsetter slik så vet du ikke om du er villig til å gå videre med forholdet? Lykket til..

Anonymkode: 460ad...745

Lykke til ts

Anonymkode: 3fa26...169

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Jeg skal ta frem flaskene og ta en alvorsprat med han ikveld tenkte jeg. Må bare skrive ned litt stikkord,for ellers glemmer jeg alt det jeg har å si, for han er utlig flink til å manipulere og snakke seg rundt. Gruer meg masse. Han er til en komps å "jobber" nå. Blir spennende å se hva han har i sekken ikveld.

Anonymkode: ebd15...9f7