Samboer setter alltid hardt mot hardt. Kjenner meg trengt inn i et hjørne.

[AnonymBruker]

Vi har i flere år kranglet om utgiftsfordeling. Jeg mener det skal stå i forhold til inntekt / formue forøvrig, men han insisterer på likhet krone for krone. Det gir meg ikke noen følelse av å være i et gjensidig forpliktende samliv med gjensidig omsorg. Jeg orker ikke å krangle om hvem som gjør mest, som det ofte ender med når vi diskuterer dette. Han jobber lengre dager enn meg, men jeg jobber 100% stilling med fast overtidsavtale og konstant dårlig samvittighet for barna. Eldstebarnet henter yngstemann i barnehagen. Jeg hadde selvsagt ikke valgt et typisk kvinneyrke om jeg visste at det svarte seg så dårlig økonomisk og at jeg fikk så lite spillerom over tiden min. Det er jo ikke mannen min sin skyld da. Jeg bruker nesten all fritid på familien / barna (hender selvsagt at jeg besøker en venninne, men da tar jeg ofte med yngstemann). Han fikser sykler og ski. Jeg lager mat, vasker klær, rydder og støvsuger. Jeg har ingen dyre hobbyer. Han tar seg tid til å trene. Når jeg har betalt mitt av alt, er det lite igjen. Han bare bygger og bygger på sin formue. Jeg har sagt at jeg ikke er med på dette lenger, men hans respons er den samme, et slags beinhardt rettferdighetsprinsipp for å hegne om egne penger. Det betyr ingenting for han at jeg ikke vil være med på dette. Hva da, fortsette å bite det i meg? Eller bryte opp familien? Slik jeg kjenner han vil han ikke bli lett å samarbeide med om jeg faktisk går, og barna er ennå ganske små, jeg vil at de ska ha det bra i oppveksten sin. 

Anonymkode: 9234f...17d

[nordlending]

Jeg er enig i ditt resonnement. Per dags dato har jeg og samboeren 50/50-fordeling, men vi har kun bodd sammen i et halvt års tid (leid leilighet), så det blir litt annerledes. Han har selv sagt at han synes det er mest rettferdig at han blir å ta litt mer av utgiftene etterhvert som vi har vært sammen en stund, da han har utsikter til å tjene mer enn jeg kommer til å gjøre. Og jo lenger en har vært sammen, jo mer "blir" jo felles. Og det er akkurat sånn jeg synes er fint, nettopp fordi det blir feil at den ene såvidt får ting til å gå rundt, mens den andre bare kan kaste penger etter seg (ja, det var kanskje å dra det litt langt, men uansett).

Er det eneste argumentet hans at det er rettferdig at dere betaler akkurat like mye?

[RoH]

Er dere gift er utgangspunktet for en eventuell fordeling 50/50 om dere ikke har særavtale. Dette gjelder felles opptjent formue. Menn kommer skjelden godt ut av det. Blir dere et par som pensjonister regner jeg med at du og barn eventuelt drar fordel av formue og hans høyere pensjon. Forhåpentligvis blir det flat pensjon i fremtiden 

[AnonymBruker]

"jeg synes det er så trist at jeg ikke har råd til noe pga av slik fordelingen er nå. Jeg trodde vi var et team, at vi skulle ha en familie og ikke at alt skal være mitt og ditt. Jeg ser for meg å leve sammen med deg for alltid, gjør du egentlig det samme? Eller sparer du opp til du skal dra? Jeg synes det gjør så vondt å måtte alltid tenke og vri og vende på at absolutt alt skal være likt. Jeg har ingen problemer med å gjøre noe for deg, eller å betale for deg. Men nå har jeg ikke råd til noe grunnet denne situasjonen. Jeg føler jeg bor meg i hjel. Kanskje vi kan se på noe billigere så jeg kan få litt å rutte med jeg også? Jeg håper vi finner en løsning så vi kan slappe mer av og være mer familie) 

Noe slikt sa jeg til mannen min. Vi hadde 50/50 og han forstod meg og nå har vi det prosentvis. Han får jo fortsatt mer en meg å rutte med. Men jeg får litt ekstra en før og det merkes godt! 

Anonymkode: d470b...e1b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har i flere år kranglet om utgiftsfordeling. Jeg mener det skal stå i forhold til inntekt / formue forøvrig, men han insisterer på likhet krone for krone. Det gir meg ikke noen følelse av å være i et gjensidig forpliktende samliv med gjensidig omsorg. Jeg orker ikke å krangle om hvem som gjør mest, som det ofte ender med når vi diskuterer dette. Han jobber lengre dager enn meg, men jeg jobber 100% stilling med fast overtidsavtale og konstant dårlig samvittighet for barna. Eldstebarnet henter yngstemann i barnehagen. Jeg hadde selvsagt ikke valgt et typisk kvinneyrke om jeg visste at det svarte seg så dårlig økonomisk og at jeg fikk så lite spillerom over tiden min. Det er jo ikke mannen min sin skyld da. Jeg bruker nesten all fritid på familien / barna (hender selvsagt at jeg besøker en venninne, men da tar jeg ofte med yngstemann). Han fikser sykler og ski. Jeg lager mat, vasker klær, rydder og støvsuger. Jeg har ingen dyre hobbyer. Han tar seg tid til å trene. Når jeg har betalt mitt av alt, er det lite igjen. Han bare bygger og bygger på sin formue. Jeg har sagt at  jeg ikke er med på dette lenger, men hans respons er den samme, et slags beinhardt rettferdighetsprinsipp for å hegne om egne penger. Det betyr ingenting for han at jeg ikke vil være med på dette. Hva da, fortsette å bite det i meg? Eller bryte opp familien? Slik jeg kjenner han vil han ikke bli lett å samarbeide med om jeg faktisk går, og barna er ennå ganske små, jeg vil at de ska ha det bra i oppveksten sin. 

Anonymkode: 9234f...17d

Nå må du ikke blande kortene. At du har dårlig samvittighet for diverse ting har ikke noe med saken å gjøre.

i mitt tidligere samboerskap tok jeg på meg litt mer av utgiftene (til tross for studielån) når jeg begynte å jobbe. Når hun begynte å jobbe og tjente mer og jeg ble syk så ble det 50/50 fordeling, dette mukket hun ikke på. Min erfaring er at når inntektsfordelingen blir omvendt dvs kvinnen tjener mest så blir de også harde.

Nå har han faktisk kanskje arbeidet beinhardt for å få den lønnen han har gjennom studier og jobb, eller bare jobb. Og ut i fra studiet du har tatt så krever ikke det beinhard jobbing sammenlignet med andre studier. Mulig det er her hans beinharde rettferdighetssans kommer inn i bildet? Og i bunn og grunn er 50/50 fordeling så sant du ikke vil at han skal eie mer av huset f.eks. Husk i dagens samfunn er det likestilling og dette må vi menn faktisk være 100% klar over. Hvis ikke står vi igjen på perrongen, og tenker what happend😳

 

Anonymkode: ffe43...1c0

[AnonymBruker]

Hehe har det likt, bare jeg er kvinne og tjener best og sparer mest, slik at jeg har mest sparepenger. Men altså, det er hovedsakelig pga jeg er flinkest til å spare og litt arv. Liker å ha buffer med sparing, og kommer til å bruke noe av det etterhvert på felles ting. Generelt betaler vi like mye på lån/hus/mat, men kommer det noen uforutsette høye utgifter tar jeg dem. Men vi tjener ikke så ulikt, jeg kanskje 100 000 mer, hadde det vært større forskjeller hadde vi nok fordelt utgifter mer rettferdig. 

Anonymkode: d0ba5...1b3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hehe har det likt, bare jeg er kvinne og tjener best og sparer mest, slik at jeg har mest sparepenger. Men altså, det er hovedsakelig pga jeg er flinkest til å spare og litt arv. Liker å ha buffer med sparing, og kommer til å bruke noe av det etterhvert på felles ting. Generelt betaler vi like mye på lån/hus/mat, men kommer det noen uforutsette høye utgifter tar jeg dem. Men vi tjener ikke så ulikt, jeg kanskje 100 000 mer, hadde det vært større forskjeller hadde vi nok fordelt utgifter mer rettferdig. 

Anonymkode: d0ba5...1b3

100 000 i forskjell er fsktisk en del, hvis man da ikke har lønn på over 600 000 eller mer da.

I likestillingens navn synes jeg du skal betale mer enn han, også spare på felles konto osv og alt er felles. Forslin det er nå så har han faktisk mindre å rutte med...

Anonymkode: ffe43...1c0

[Alvario]

Forstår deg kjempegodt. Her hadde det ikke vært aktuelt å ha forskjellig økonomi å spille på, eller at en av oss skulle lagt penger til side som den andre ikke hadde mulighet til.

[AnonymBruker]

Du kan sette hardt mot hardt tilbake. Du har ikke råd til det livet dere lever i dag, enten må dere gå ned i levekostnader, eller så må han finne seg i å subsidiere det som er over hva du kan betale.

Kan det være hjelpsomt å sette opp en liste over positive og negative sider ved forholdet slik det er i dag, og slik det vil bli om du er på egen hånd? Hva kan du endre med dagens situasjon. Kan du øke lønn (ny jobb f.x.), kutte utgifter (billigere bolig).

Anonymkode: 8266e...d7c

[Gjest hind]

Det eneste jeg kan si er at dette hadde ikke jeg giddet. En ting er å ha det knapt økonomisk når man er alene, men å ha det knapt når du er i et forhold og måtte se på at partneren nyter livet og unner seg mens du selv snur på krona mens du oppdrar barn og holder styr på ting i hjemmet...? Nei. Det er ikke greit. Han er ikke grei mot deg. 

[AnonymBruker]

Jeg syns forresten det er fornuftig å skjevdele når det er forskjell i økonomien. Jeg tjener mest og legger derfor kanskje litt føringer for levekostnadene våre. Jeg syns det hadde vært urettferdig om mannen min, som følge av dette, måtte bruke hele sin inntekt på faste kostnader og aldri hadde penger til brus&baggis, mens jeg kunne legge meg opp formue. Vi er gift da, så vi har jo i utgangspunktet felles økonomi og felleseie uansett hvordan vi velger å fordele felleskostnadene.

Anonymkode: 8266e...d7c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, hind skrev:

Det eneste jeg kan si er at dette hadde ikke jeg giddet. En ting er å ha det knapt økonomisk når man er alene, men å ha det knapt når du er i et forhold og måtte se på at partneren nyter livet og unner seg mens du selv snur på krona mens du oppdrar barn og holder styr på ting i hjemmet...? Nei. Det er ikke greit. Han er ikke grei mot deg. 

Jeg må si meg enig i dette.

 

Anonymkode: 67432...24f

[AnonymBruker]

hadde samme problem med min eks. Han hadde ingen problem med å la meg sitte med ansvaret for felles barn slik at han kunne reise og tjene masse penger. Å betale mer enn meg i det hverdagslige var uaktuelt, og jeg kunne sitte med 0 kroner igjen, mens han hadde ti tusenvis. Dog var det ikke et problem for ham å betale f.eks ferie, selv om jeg da skulle være evig takknemlig for at han var så snill og betalte ferie.  At han ikke kunne tjent alle de pengene han tjente hvis jeg ikke hadde tatt meg av barnet vårt, hadde ingenting å si. Er så sykt glad for at jeg gikk tilslutt (pga summen av alt han gjorde) 

 

Har det mye bedre i dag, både økonomisk og på andre måter.

Anonymkode: 9d821...7ae

[Glitnir]

Dersom dere ikke hadde hatt barn hadde jeg tenkt det var naturlig å dele 50/50 - uavhengig av inntekt. Det gjorde vi her også før vi fikk barn, det varierte hvem som tjente best. Når man får barn er det naturlig å se mer felles på det. Nå tjener jeg en del mer enn ham, og betaler også mer til felleskonto. Jeg har uansett noe mer igjen til eget bruk, men mye av det ekstra går (selvsagt) til barnas og vårt felles beste. 

[Gjest O.G.]

1 time siden, hind skrev:

Det eneste jeg kan si er at dette hadde ikke jeg giddet. En ting er å ha det knapt økonomisk når man er alene, men å ha det knapt når du er i et forhold og måtte se på at partneren nyter livet og unner seg mens du selv snur på krona mens du oppdrar barn og holder styr på ting i hjemmet...? Nei. Det er ikke greit. Han er ikke grei mot deg. 

Han gir sånn fanden i TS at det er en gru.

[AnonymBruker]

Du er heldigere enn meg iallefall. Her er mine penger våre penger, og hans penger er hans. Jeg tjener mer enn ham, og er også den som eier huset. Det brukes mot meg at jeg eier huset, for da mener han at han bare skal betale for mat. Vi har vært i familieterapi, og fått hjelp til å sette opp hva han bør bidra med, og nå overfører jeg rett og slett penger fra hans konto til vår når han får lønn, og han er pissesur hver gang, selv om jeg "tar" mindre enn det ble regnet ut at han bør bidra med. Han bor her også, han ser også tv, bruker internett og strøm, men han synes altså at jeg skal betale alt, siden jeg eier huset. Vi har to barn, og også dem bør visst jeg betale for alene. ("Du trenger ikke skryte av at du forsørger barna dine. Alle mødre gjør det!" Sier han. Vel, mine har jo egentlig en far også, så jeg skryter ikke av at jeg forsørger barna mine, men synes det er trist og uforståelig at han som far ikke vil bidra til det.) 

Jeg er så lei av gnitenheten hans at jeg er i ferd med å gi opp. Flytter vi fra hverandre får jeg (uten krangel) en ekstra barnetrygd, barnebidrag og noe lavere skatt. Det frister veldig! 

Anonymkode: 8a9a0...fda

[AnonymBruker]

Hos oss får jeg spart 5000,- i mnd og samboer får spart 10 000,- ser ikke noe galt i det egentlig. Han tjener mest, han betaler mest og han sparer mest.

Anonymkode: 20530...3df

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hos oss får jeg spart 5000,- i mnd og samboer får spart 10 000,- ser ikke noe galt i det egentlig. Han tjener mest, han betaler mest og han sparer mest.

Anonymkode: 20530...3df

Det blir jo ikke helt det samme. At du tjener mindre og dermed får SPART mindre er jo greitt. Men en sånn fordeling som TS skriver høres ikke greitt ut.

Blir som en bor sammen, to venner uten forpliktelser, da betaler en 50% / 50, men når en er SAMMEN, og ønsker et felles liv og fremtid sammen så henger det ikke på greip.

Anonymkode: 67432...24f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå må du ikke blande kortene. At du har dårlig samvittighet for diverse ting har ikke noe med saken å gjøre.

i mitt tidligere samboerskap tok jeg på meg litt mer av utgiftene (til tross for studielån) når jeg begynte å jobbe. Når hun begynte å jobbe og tjente mer og jeg ble syk så ble det 50/50 fordeling, dette mukket hun ikke på. Min erfaring er at når inntektsfordelingen blir omvendt dvs kvinnen tjener mest så blir de også harde.

Nå har han faktisk kanskje arbeidet beinhardt for å få den lønnen han har gjennom studier og jobb, eller bare jobb. Og ut i fra studiet du har tatt så krever ikke det beinhard jobbing sammenlignet med andre studier. Mulig det er her hans beinharde rettferdighetssans kommer inn i bildet? Og i bunn og grunn er 50/50 fordeling så sant du ikke vil at han skal eie mer av huset f.eks. Husk i dagens samfunn er det likestilling og dette må vi menn faktisk være 100% klar over. Hvis ikke står vi igjen på perrongen, og tenker what happend😳

 

Anonymkode: ffe43...1c0

Wow. Er din erfaring at alle (menn som kvinner) er HARDE når det gjelder utgiftsfordeling i et forpliktende, lykkelig familie med barn? Det er stikk motsatt det jeg erfarer. Ingen jeg kjenner med barn har noe annet enn fellesøkonomi så vidt jeg vet. De fleste er jo også gift. Og når man har barn, det kan aldri bli rettferdig, men hvis man tenker på rettferdighet og lik fordeling: krone for krone, eventuelt time for time: Hvordan kan det være et felleskap, én familie, et hjem med samme levestandard, mål, verdier (materielle og overførte). Sparer den ene penger, mens den andre forsørger barna? En jobber liksom "beintøft ute i full stilling", mens den andre jobber bare "tøft ute i fullstilling", og skal derfor ha det tøffere hjemme? Hvorfor har man barn? Hvorfor har man kone/samboer/mann? En å dele utgifter med?

Min erfaring er at det nettopp er på perrongen han setter seg med den holdningen der, moren kan jo nesten ikke annet enn å ta med seg barna, hive seg på toget og dra, hun har jo ikke noe felleskap med denne mannen, hun må tenke på egen sparing, egen bolig, og samtidig ta seg av egne barn (som hun jo gjør). Hvis det eneste han bidrar med er 50% av forsørgelsen for barna rent økonomisk, kan han jo liksågodt gjøre det som farsbidragsyter. Hva skal de med ham?

Dette handler jo ikke om penger, men om felleskap, å være en familie, å ha barn. Ditt tidligere samboerskap var uten barn så vidt jeg forstår. Det er vanlig (og lurt) å tenke slik og lage "rettferdige" avtaler i starten, men når man har etablert seg som familie, da er det veldig lite hensiktsmessig, hvis man ser for seg en framtid sammen og ønsker hverandre vel.

Anonymkode: 1da98...785

[AnonymBruker]

vi setter inn et fast beløp hver på felleskonto til mat.
så  betaler vi % på regninger som kommer inn utover dette.

skal dere betale på krona likt hver må dere også regne inn faktorer som f.eks hvem som spiser mest.

i vårt hus spiser mannen ca 2/3 av maten som blir kjøpt inn, og jeg 1/3, skal det da være rettferdig at jeg betaler for 50% av maten når han spiser det meste?

jeg synes sliek regnestykkker er tåpleige når man bor sammen, men om han skal være en slik kronesnuer må slike regnestykker taes opp.

Anonymkode: 4ff9d...330