Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

I høst datet jeg en mann i noen måneder. Vi traff hverandre gjennom felles kjente, jeg har vært betatt av ham i årevis, og det var han som gjorde det slutt rett før jul. Jeg ble fullstendig knust, og har grått veldig mye siden da. Jeg gråter fremdeles.

Venner av meg overtalte meg til å begynne med nettdating, så jeg har hatt en profil ute en stund nå. Og i dag skal jeg på date/ta en kaffe med en fyr. Men så er jeg jo så utrolig usikker. Jeg har jo ikke lyst å treffe noen, jeg gråter jo fremdeles over han andre. Men så føler jeg at jeg må prøve å gå videre. For hvis jeg ikke prøver å gå videre, kommer jeg vel aldri til å glemme ham? 

Hvor dårlig gjort er det å ta en kaffe med noen når jeg egentlig bare tenker på en annen? Han i dag virker helt ok, men jeg sammenligner ham jo allerede med han andre. Og så leser jeg om første dates der man har sommerfugler i magen, kysser og sånt. Og jeg har jo ikke lyst å kysse noen... :( 

Anonymkode: 4551a...8ee

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Gå på den daten du. Er du riktig heldig, kan han få deg til å glemme din gamle flamme. Hvis ikke, ingen skade skjedd.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg kysser ikke på første date.

Anonymkode: 48403...3ab

AnonymBruker
Skrevet
10 timer siden, AnonymBruker skrev:

I høst datet jeg en mann i noen måneder. Vi traff hverandre gjennom felles kjente, jeg har vært betatt av ham i årevis, og det var han som gjorde det slutt rett før jul. Jeg ble fullstendig knust, og har grått veldig mye siden da. Jeg gråter fremdeles.

Venner av meg overtalte meg til å begynne med nettdating, så jeg har hatt en profil ute en stund nå. Og i dag skal jeg på date/ta en kaffe med en fyr. Men så er jeg jo så utrolig usikker. Jeg har jo ikke lyst å treffe noen, jeg gråter jo fremdeles over han andre. Men så føler jeg at jeg må prøve å gå videre. For hvis jeg ikke prøver å gå videre, kommer jeg vel aldri til å glemme ham? 

Hvor dårlig gjort er det å ta en kaffe med noen når jeg egentlig bare tenker på en annen? Han i dag virker helt ok, men jeg sammenligner ham jo allerede med han andre. Og så leser jeg om første dates der man har sommerfugler i magen, kysser og sånt. Og jeg har jo ikke lyst å kysse noen... :( 

Anonymkode: 4551a...8ee

Der sier du det veldig tydelig og klart selv :) Uansett hvor vondt det er så man prøve å se fremover, helt forferdelig der og da, men så godt i ettertid. 
Jeg kan bare fortelle deg litt om min historie... Var sammen med min eks i 5,5 år. Fra jeg var 16 - 21 år, det er lenge, spesielt i denne alderen her. Dette er en periode i livet det kanskje skjer mest endringer i livet og kanskje den mest sårbare tiden også. 
Man er ung, usikker, forvirret og kan være impulsiv.. Han var 4 år eldre enn meg og hadde faktisk "levd litt" før han traff meg-

Når man er sammen med en så lenge bygger jo man selvsagt et sterkt bånd og man blir veldig knyttet. Det som var feil i min situasjon er at jeg dessverre viet litt for mye tid til min eks. Han var alltid prioritert ovenfor venner osv, som gjorde at jeg dessverre distanserte meg fra venner osv. Dermed gikk jeg glipp av mye som russetid, fester, og generelt hyggestunder med mine venner. 
Så nå i sommer, altså i juni så slapp bomben. Den personen jeg elsket høyest av alle og stolte mest på i hele verden viste seg å være et MONSTER. Han hadde levd et dobbeltliv bak ryggen min. Blant annet var en en pedofil som skypet med mindreårige og ba dem gjøre en rekke seksuelle ting, samt han blottet seg for dem. 
I tillegg var han utro hele 3 ganger UTEN beskyttelse... Så han risikerte å smitte meg med kjønnssykdommer.
Han kom fra en annen by enn meg, men vi bodde i samme og han ble værende grunnet meg og jobben hans her. 
Men ila 2 uker fikk jeg vite at han ble dømt for nettovergrep og skulle sitte inne i 1,4 år, samt at han var utro hele 3 ganger. 
Han var min klippe, mitt alt.... Men han viste jo seg å være noe helt annet enn det jeg hadde trodd i nesten 6 år. 

Poenget er at som sagt, jeg følte hele sommeren min var ødelagt. Jeg var sønderknust, lå i fosterstilling i sengen og gråt nonstop. Min mor måtte ligge med meg en uke og trøste meg... Var helt jævlig for å si det mildt.
Å TAKK GUD!!! For at jeg har slike fantastiske venner som kom tilbake til meg etter årevis med avvisning og fraværelse fra min side. Det er det søren ikke mange venner som hadde gjort, de fleste hadde gått for lenge siden i mitt tilfelle. Så takket være de klarte jeg å ta meg sammen, komme meg ut og brette opp armene. 
Bare litt over 2 uker etter meldte jeg meg inn på Tinder og div for å teste det ut. 
Der fikk jeg napp med en gang og venninnene mine pushet meg litt til å ha en ons med en som var ganske så kjekk. Bare sånn for å teste det ut, var ikke intr i noe forhold der, men litt kos kunne kanskje hjelpe å lette litt på stemningen tenkte jeg. Så hadde jeg i det minste gjort det. Bedre å angre på noe man har gjort enn ikke gjort, tenker nå jeg ;) 
Så møtte jeg han her fyren og vi klikket med en gang. Deilig sex og følte meg så trygg og avslappet.. Spesielt mtp på at jeg hadde aldri gjort dette før og bare hadde hatt sex med eksen min. Så dette ons greiene var jo noe helt nytt for meg. 
Angrer ikke et sekund... Og har enda kontakt med han fyren. Vi har treffet hverandre siden og hatt regelmessig sex. Når jeg kjente jeg begynte å komme helt over eksen min tenkte jeg at jeg burde kanskje utforske litt mer, og  ikke binde meg med en gang igjen. I og med at han her var den første jeg traff etter bruddet. Hadde en utenom og har rotet litt med flere, men alle de andre har det ikke føltes riktig, så jeg er glad jeg kan ha han er ¨å "lene" meg på når ingen av de andre funker. 
Han treffer sine og jeg treffer mine, men vi har et fantastisk vennskap og jeg føler jeg kan stole på han. Utrolig i og med at jeg bare har kjent han i 8 mnd. Føles mer som 8 år, men der har vi igjen med dette at vi klikket så utrolig godt sammen og har fantastisk god kjemi. Både seksuelt og vennskapelig... 

Så når du har nådd bunnen er det bare en vei og det er opp. Så prøv og feil. Kan godt være du treffer på første forsøk eller ikke, men det vil du ikke finne ut av med mindre du faktisk ikke prøver ;) Jeg LOVER DEG! Du vil ikke angre :)
 

Anonymkode: 5c03d...e8c

  • Liker 1
Skrevet

Nesten som å lese min egen historie! Vr sammen med en som gjorde det slutt rett før desember (ødela hele julestemninga! :angry:).

Enda nå gråter jeg, men ikke like fult så mye. Jeg var på date med en ny fyr i januar, men som du sier var HAN enda i tankene, jeg sammenlignet alt med HAN. Jeg gjorde det slutt etter 2 dater. Følte ikke det klikket med han, mye pga. HAN enda var i tankene mine. Det ble helt feil i forhold til en ny om jeg skulle gå rundt å ha en annen i hodet.

MEN her om dagen hadde jeg glemt navnet til HAN! Så det blir bedre, kommer nok tilbake til datingsmarkede i april-mai tenker jeg, føler meg nesten klar nå, men må få tørket de aller siste tårene før jeg kommer meg opp på hesten igjen :) 

Skrevet
14 timer siden, AnonymBruker skrev:

I høst datet jeg en mann i noen måneder. Vi traff hverandre gjennom felles kjente, jeg har vært betatt av ham i årevis, og det var han som gjorde det slutt rett før jul. Jeg ble fullstendig knust, og har grått veldig mye siden da. Jeg gråter fremdeles.

Venner av meg overtalte meg til å begynne med nettdating, så jeg har hatt en profil ute en stund nå. Og i dag skal jeg på date/ta en kaffe med en fyr. Men så er jeg jo så utrolig usikker. Jeg har jo ikke lyst å treffe noen, jeg gråter jo fremdeles over han andre. Men så føler jeg at jeg må prøve å gå videre. For hvis jeg ikke prøver å gå videre, kommer jeg vel aldri til å glemme ham? 

Hvor dårlig gjort er det å ta en kaffe med noen når jeg egentlig bare tenker på en annen? Han i dag virker helt ok, men jeg sammenligner ham jo allerede med han andre. Og så leser jeg om første dates der man har sommerfugler i magen, kysser og sånt. Og jeg har jo ikke lyst å kysse noen... :( 

Gjør deg ferdig med dette du sørger over nå, ikke gå videre før du har lagt dette bak deg. Det er mitt råd, ta deg tid til å finne ut at dette er opp og avsluttet, så kan du gå videre. Det tar litt tid, og har du så veldig hastverk egentlig ? Uten å gjøre seg ferdig med et forhold, om det har vart lenge eller i kortere tid, vil bare problemene følge deg. Jeg har et langt forhold bak meg, det tar tid å komme seg over det, og jeg har ikke veldig hastverk egentlig, har ikke lyst å gjøre det samme feilene enda en gang.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...