Når man blir sint

[AnonymBruker]

Vi har 2 barn, jobb, hus, lekser og barnas fritidsaktiviteter. En travel hverdag, som de fleste andre småbarnsforeldre med andre ord.

Stort sett går alt på skinner, selv om eldste barn har noen små utfordringer. Det er litt tvangshandlinger og tics det er snakk om.

 

I dag morges så skjedde det noe for n'te gang denne uka. Og atter en gang tok dette så lang tid at eldste ikke rakk frem til skolen i tide, men kom alt for seint. 

 

Jeg ble sint og kjefta. Jeg heva stemmen og var irritert og stressa. Etterpå fikk jeg jo selvfølgelig dårlig samvittighet. 

Skal be om unnskyldning for utbruddet jeg hadde, og forklare hvorfor jeg ble så sint.

 

Hva gjør dere for ikke å eksplodere når strikken blir tøyd for langt av barna? Og heve stemmen og rope når jeg blir sint, vil jeg ikke gjøre. 

Anonymkode: 88950...21c

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har 2 barn, jobb, hus, lekser og barnas fritidsaktiviteter. En travel hverdag, som de fleste andre småbarnsforeldre med andre ord.

Stort sett går alt på skinner, selv om eldste barn har noen små utfordringer. Det er litt tvangshandlinger og tics det er snakk om.

 

I dag morges så skjedde det noe for n'te gang denne uka. Og atter en gang tok dette så lang tid at eldste ikke rakk frem til skolen i tide, men kom alt for seint. 

 

Jeg ble sint og kjefta. Jeg heva stemmen og var irritert og stressa. Etterpå fikk jeg jo selvfølgelig dårlig samvittighet. 

Skal be om unnskyldning for utbruddet jeg hadde, og forklare hvorfor jeg ble så sint.

 

Hva gjør dere for ikke å eksplodere når strikken blir tøyd for langt av barna? Og heve stemmen og rope når jeg blir sint, vil jeg ikke gjøre. 

Anonymkode: 88950...21c

Hei. Forstår det ikke er lett. Men du er den voksne og må bite i deg litt tålmodighet med eldstemann. Har selv en med tourettes og masse tics. Det kan være veldig utfordrende ja, slitsomt og utrolig tålmodighetsprøver til tider. Men tenk hvordan det er for barnet som sliter med dette. Når du kjefter blir det bare verre. Lettere sagt enn gjort. Sitt deg nrd og snakk med han senere. Forklar at det ble litt mye for deg. Og beklager at du ble så sånt. Og spør hvordan han følte det. Og hvordan han har det. Og snakk sammen om måter og gjøre ting lettere på. Mer mas blir mer styr. Og vanskeligere for begge. Erfarigsmessig. Er ikke så lett å bare ta seg sammen med sånt. 

Anonymkode: f9fad...454

[AnonymBruker]

Ingen har vel lyst til å heve stemmen og rope, men sånn kan det bli noen ganger. Barn er ikke ukjente med det. Rart med foreldre som alltid er like lavmælte og alltid tilsynelatende gjør alt riktig. Det er langt mere skremmende. 

Anonymkode: cd7ae...524

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ingen har vel lyst til å heve stemmen og rope, men sånn kan det bli noen ganger. Barn er ikke ukjente med det. Rart med foreldre som alltid er like lavmælte og alltid tilsynelatende gjør alt riktig. Det er langt mere skremmende. 

Anonymkode: cd7ae...524

Det var generelt jeg mente. Når det er noe barnet ikke kan noe for og ikke ønsker, så må en selvsagt være ytterst varsom. Hva med bedre tid om morgenen og helt faste rutiner? Gjøre mest mulig klart kvelden før?

Anonymkode: cd7ae...524

[AnonymBruker]

Vi har alt klart kvelden før av klær osv. Rutiner. Og beskjeder. Og tålmodighet. Men det blir allikevel mye . Alltid noe. Alt blir snudd på hodet på 2sek. Man kan desverre ikke styre sånt. Men prøver å være så tålmodig og hjelpe så godt jeg kan.  Men er helt kake når barnet er gått til skolen. Tror ikke de som ikke har hatt det sånn selv vil forstå det. Bare gjør sånn eller sånn. Men det er ikke det.

Anonymkode: f9fad...454

[Bringebæret]

.

Endret 8. mars 2018 av Bringebæret

[AnonymBruker]

Trådstarter her. Tusen takk for svar. 

 

Vi gjør alt klart kvelden før, og har egentlig god tid hver morgen med våre faste rutiner. Eldste er jo ganske selvstendig, så det bruker å gå bra.  

Men i det siste så har noe gått galt i siste liten, uansett.

 

Jeg er stort sett en rolig person, men i dag rant det over. Jeg ble sint og hevet stemmen og eldste gikk til skolen, uten at vi fikk sagt hadet på en ordentlig måte. Det var en trist følelse

Anonymkode: 88950...21c

[AnonymBruker]

Tror deg på det. Ser du skriver at stort sett går det på skinner, da gjør dere sikkert mye som fungerer bra. Jeg har ikke barn barn på samme alder eller med den type utfordringer. Men når det gjelder å miste besinnelsen og rope tilbake, så har det hendt. Foreldre har også grenser. Følelser. Kan hende du ikke trenger å være så streng med deg selv. Håper det er andre her i en liknende situasjon som kan bidra med klokere ord

Anonymkode: cd7ae...524

[AnonymBruker]

Jeg minner meg selv på at jeg må være tolmodig,jeg må være tolmodig. Det hjelper faktisk på meg.

Anonymkode: a8527...b08

[AnonymBruker]

Ja og en ting til. Det må være lov å bli sint av og til. Er jo noen av følelsene våre. Og ja vet det der med dårlig selvfølse etterpå. Men han tenker ok på helt andre ting når han er gått til skolen. 

Anonymkode: f9fad...454

[AnonymBruker]

Når dråpen kommer og begeret renner, ja så renner det over. Helt menneskelig, selv om man ikke ønsker at det skjer. Jeg tenker at sånn er det bare, det er ikke alltid alt går på skinner, hverken vi eller barna er maskiner uten trass og følelser. Og å vise barna at NÅ! er grensen nådd, må kanskje til noen ganger. Ikke få noe dårlig samvittighet. Tenk på alle gangene det faktisk går bra!! Snakk ut om det med barnet ditt så har dere det nok bedre begge to etterpå. Jeg har selv et meget viljesterkt barn, og begeret mitt renner også over. I noen situasjoner kan jeg snakke og snakke, være rolig, møte følelser bla bla, men ingenting virker før jeg er tydelig og klar i min tale (les kjeft), det sies at det ikke virker, men det snodige her er at, og jeg bruker det veldig sjeldent, så har det faktisk virket. Ikke at jeg oppmuntrer til det, men noen ganger så trengs det kanskje... Og når ting har roet seg så har vi snakket sammen, jeg har det bedre og barnet har det bedre...

Anonymkode: 45c7e...0f1

[AnonymBruker]

Jeg har vonde minner fra en sint foreldre. Jeg tror absolutt alt ville endret seg om vedkommende hadde fortalt meg at det er normalt å bli sint osv osv og sagt unnskyld. 

Anonymkode: bac43...97c

[Million]

Du kan begynne og vekke eldstebarnet en halvtime eller tjue minutter tidligere om morgenen, for å gi han eller henne bedre tid til å gjøre seg ferdig med det som forsinker sånn til vanlig. Det å ha bedre tid, kan spare dere for mye irritasjon, som igjen kan bety mye mindre kjefting = bedre husfred.

Verdt et forsøk.

[Trolltunge]

Jeg sier alltid unnskyld, og forklarer hvorfor jeg ble sint, når jeg føler at ting ble mer ampert og høyrøstet enn jeg ønsker. Jeg tror at det er en viktig del av oppdragelse å vise og forklare barna at selv om jeg er voksen, så er det ting jeg kan synes er vanskelig, og ikke minst lære dem at det er ok å si unnskyld når man føler at man har taklet ting på en dårlig måte. 

[AnonymBruker]

Jeg ba om unnskyldning og forklarte hvorfor jeg ble så sint. 

Det ble heldigvis tilgitt og (forhåpentligvis) forstått  

 

Vi prøvde oss på bedre tid i dag, men det  ble likevel litt stress i siste liten. Men vi holdt oss rolig, begge to. 

Anonymkode: 88950...21c

[AnonymBruker]

Hilsen trådstarter

Anonymkode: 88950...21c

[AnonymBruker]

Hjelper ikke alltid med bedre tid om barna sliter med div diagnoser. Man vet det ikke selv før man står der.  Og har barn med det samme. Viktig å snakke sammen. Og gi ros for at h*n klarer å bli ferdig.

Anonymkode: f9fad...454

[AnonymBruker]

På 8.3.2018 den 12.46, AnonymBruker skrev:

Ja og en ting til. Det må være lov å bli sint av og til. Er jo noen av følelsene våre. Og ja vet det der med dårlig selvfølse etterpå. Men han tenker ok på helt andre ting når han er gått til skolen. 

Anonymkode: f9fad...454

Sinne er strengt tatt ingen følelse, men en reaksjon.

Anonymkode: 8aefd...2a9

[AnonymBruker]

Tell til 10

Anonymkode: 5b28b...bc3

[AnonymBruker]

På 8.3.2018 den 10.36, AnonymBruker skrev:

Hei. Forstår det ikke er lett. Men du er den voksne og må bite i deg litt tålmodighet med eldstemann. Har selv en med tourettes og masse tics. Det kan være veldig utfordrende ja, slitsomt og utrolig tålmodighetsprøver til tider. Men tenk hvordan det er for barnet som sliter med dette. Når du kjefter blir det bare verre. Lettere sagt enn gjort. Sitt deg nrd og snakk med han senere. Forklar at det ble litt mye for deg. Og beklager at du ble så sånt. Og spør hvordan han følte det. Og hvordan han har det. Og snakk sammen om måter og gjøre ting lettere på. Mer mas blir mer styr. Og vanskeligere for begge. Erfarigsmessig. Er ikke så lett å bare ta seg sammen med sånt. 

Anonymkode: f9fad...454

eni9g

Anonymkode: d3515...74c