Singel og ønsker barn!

[AnonymBruker]

Jeg er straks 30, og har veldig lyst på barn. Har hatt det lenge, men kjærligheten er tydeligvis ikke noe for meg, har vært singel i over 7 år, og ikke vært i nærheten av verken forhold eller å være forelska. Tror det mest seriøse jeg har vært borti var en fyr jeg datet i et par måneder. 

Opererte vekk en godartet svulst i hjernen i vinter, og siden det er en sjanse for at de ikke fikk fjernet alt risikerer jeg at denne kan vokse tilbake. "Min" type vokser sakte, og om de vokser tilbake etter å ha blitt operert er snittet ny operasjon ca 10 år etter første. Siden jeg VIL ha barn, kjenner jeg da at jeg heller vil (prøve å) få et alene i løpet av de nærmeste årene, slik at om jeg må opereres på nytt har jeg i det minste ikke småbarn å ta vare på i tillegg, men skolebarn som lettere kan forstå og takle at mamma ikke er helt på topp i et par måneder/halvt års tid. 

Er det noen her som vil dele noen erfaringer, både rundt det å dra til Danmark for sæddonasjon, og ellers livet som enslig mor? Kanskje tilogmed enslig mor som har vært igjennom større operasjoner eller har hatt andre helsemessige utfordringer å forholde seg til? Jeg har et snev av postoperativ fatigue, men går fint å håndtere det slik det er nå. Om ikke det blir bedre enn slik det er i dag er det uansett ikke så ille at jeg tror det er en dårlig ide å få barn, vil bare kreve litt ekstra planlegging i hverdagen..

Har god erfaring med både tantebarn og venners barn, så føler ikke jeg går til noe helt ukjent, men vet jo at det er noe ganske annet å ha et eget barn enn å passe andres over en begrenset periode. Tanken på å begi seg ut i foreldrerollen alene skremmer meg litt, men er drit lei av å lete og vente på noen jeg føler noe for, og slik ting er nå føler jeg at jeg rett og slett ikke har tid til det lenger heller. 

Alle kommentarer mottas med stor takk!

Anonymkode: a815a...719

[AnonymBruker]

Spør henne, hun kan litt om dette. http://www.enestaaendemor.no/

Anonymkode: a3b17...73e

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg definitivt ventet til jeg hadde en partner å dele ansvaret med. Tenk deg worst case, at du dør av hjernetrøbbel om 10år, da blir dette barnet helt alene! Har selv to barn, og var mye syk og inn og ut av sykehus i hele fjor. Hva skulle vi gjort uten mannen min? Han styrte familien AS, og barna fikk en tilnærmet normal hverdag. Du tenker at prognosen din tilsier at du bør raskt skaffe barn på egenhånd. Jeg tenker motsatt, du burde virkelig dele det ansvaret det er å få barn med en partner.

Anonymkode: 7e62a...d6e