Kjære mamma.

[AnonymBruker]

Ikke en dag går uten at jeg tenker på deg. For snart to år siden valgte du å kutte meg ut på grunn av et teit rykte som ikke var sant. Men, du har jo aldri trodd på meg, har du? Du har alltid ment at jeg lyger, er oppmerksomhetssyk og generelt et slemt menneske.

Men kjære mammaen min, jeg har mange venner og en flott samboer. Alle kommer til meg med sine problemer, jeg lytter og hjelper. Jeg forstår ikke hvorfor du har lagt et slags hat på meg. Alt jeg ville ha var din oppmerksomhet, men du så på det som utagering. Du har alltid ment at jeg burde være mer lik min søster. Men jeg er ikke så kald og hardhudet som dere.

Jeg kan gråte av hver minste ting. Jeg føler med mennesker, jeg føler med dyr, jeg føler med kunst, jeg føler med musikk. Hvorfor har du alltid ment at jeg må slutte å være så følsom? Jeg er jo bare meg. Så lenge jeg kan huske har alt vært min feil mamma. Det er en tung byrde å bære for en tenåring. Du har aldri kunnet erkjenne feil selv.

Dere har gitt meg alt av materielle goder, en trygg oppvekst med mange fine ting, penger og et fint hus. Men aksept, forståelse og genuin kjærlighet kan jeg ikke huske å ha følt så mye på. Hvorfor skal du være så sta, mammaen min? Jeg kan erkjenne feil, jeg er forståelsesfull, men jeg vil gjerne ha noe i retur. Jeg merket at noe var galt i voksen alder. Mitt forhold til deg mamma, var ikke det samme som venninnene mine hadde med sine mødre. Jeg begynte å skjønne ting, og da ble du sint.

Jeg er nå 29 år. Du har ikke snakket med meg på nesten to år, utenom en stygg melding jeg fikk fra deg. Jeg ble glad når jeg så at du kontaktet meg, men så ble jeg lei meg av innholdet. Jeg har invitert deg på tur, frokost, lunsj og middag, men du svarer meg ikke. Det knuser hjertet mitt.

Jeg forstår ikke mamma. Jeg forstår ikke hvordan du kan kutte meg ut på denne måten. Det gjør så forferdelig vondt, for du har stilt meg og min bror mot hverandre også. Jeg har ikke bare mistet deg, men jeg har mistet alle.

Jeg bare måtte få det ut. Takk for at du leste. Gjerne kommenter hvis du vet hvordan dette føles <3

Anonymkode: 2b15e...d19

[AnonymBruker]

Jeg vil bare gi deg en klem. 

Jeg kunne skrevet nesten samme brevet til min far. 
 

Anonymkode: 8a247...5d5

[Lykkehjerte]

Så hjerteskjærende! Du har tydeligvis alltid vært, og er den voksne, modne og fornuftige her! Så uendelig trist med din mamma og familien, og heldigvis så har du en flott samboer og gode venner! 

[AnonymBruker]

Jeg ønsker også å gi deg en klem 

Jeg har problemer i forhold til min søster  så vet det er sårt.

 

Anonymkode: aa8f2...503

[sjenert]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg vil bare gi deg en klem. 

Jeg kunne skrevet nesten samme brevet til min far. 
 

Anonymkode: 8a247...5d5

Tusen takk for klemmen. Det varmer. Trist at du har det slikt med din far, det unner jeg ingen

Takk til dere andre som har sendt klemmer og fine ord. Dere er gode <3

Endret 8. mars 2018 av sjenert