Når skal en 2. klassing erstatte en ødelagt skolebok?

[Gjest Gjesta]

Når skal en 2. klassing erstatte en ødelagt skolebok?

*Når den ble ødelagt med vilje?

*Når h*n fant den ødelagt i sekken?

*Når h*n ødela den ved et uhell?

*Ikke i det hele tatt, det er skolens ansvar?

*Når h*n bedyrer sin uskyld og ikke vet hvordan den ble ødelagt?

[Gjest Bettie-ikke på nå]

Jeg har sett en del skolers ordensreglement, og der står det ofte noe om erstatning av ødelagt utstyr.

Forøvrig er det ikke 2.klassingen som skal erstatte eventuelle bøker. Det er foreldrenes ansvar.

[Gjest baby-E]

jeg syns ved alle tilfellene. Muligens ikke det siste, men det kommer ann på om h*n virkelig ikke viste hvordan den blei ødelagt..

[Gjest Anonymous]

*Når h*n fant den ødelagt i sekken?

Hehe - barn er morsomme da.

[Gjest Anonymous]

Er vel en fin alder å lære anvsar. Det må få følger for barnet.

[Gjest Gjesta]

Hehe - barn er morsomme da.

Hva mener du med det?

En av jentene i klassen til nabojenta klippet i stykker alle skolebøkene hennes i går..... Veldig morsomt ja.

[Gjest Primula]

Dersom noen har klippet i stykker sin egen eller andres skolebøker er det naturlig at foreldrene til denne personen erstatter bøkene.

[Far til 2]

I dette tilfelet er det liten tvil om at 2,dre klassingen ikke skal erstatte bøkene selv.

Samtidig ser vi hvordan enkelte kommuner sparer og utsetter innkjøp av nue bøker til stadighet. I noen tilfeller faller bøkene fra hverandre av seg selv. Hvordan skal en kunne definere dette som "Ødelagt av utenforstående".

Jeg mener det i utgangspunktet burde vært satt en aldersgrense på bøkene for at erstattning skulle kunne kreves.

I tilfeller der en 2,dre klassing har klippt istykker, eller på annen måte ødelagt ei bok, vil det som oftest være mulig å få vedkommende til å tilstå dette. De er ikke så drevne til å lyve i den alderen.

[Gjest Gjesta]

Jeg mener det i utgangspunktet burde vært satt en aldersgrense på bøkene for at erstattning skulle kunne kreves.

Her er ikke jeg enig.Barn bør uansett alder få vite at alt man gjør får konsekvenser, både på godt og vondt. Og særskilt ved slike tilfeller.Men da bør man også være rimelig sikker på at ungen har gjort det.

[Væren]

Her synes jeg virkelig foreldrene til jenta som ødela bøkene med fullt overlegg skal betale. Eller kanskje aller helst bør jenta selv miste fordeler/ukepenger eller andre goder tilsvarende summen på skoleboka til den er nedbetalt. Det tenker jeg hadde svidd skikkelig!!!

Jada - barn kan være ubeskrivelig morsomme...

[Gjest Gjesta]

Men nå er det ikke snakk om dette konkrete tilfellet. La meg minne om hovedspørsmålet:

Når skal en 2. klassing erstatte en ødelagt skolebok?

*Når den ble ødelagt med vilje?

*Når h*n fant den ødelagt i sekken?

*Når h*n ødela den ved et uhell?

*Ikke i det hele tatt, det er skolens ansvar?

*Når h*n bedyrer sin uskyld og ikke vet hvordan den ble ødelagt?

Vi snakker altså om en enkelt bok som er ødelagt, ungen har aldri opplevd dette før og bedyrer som sagt sin uskyld.

[Væren]

Men nå er det ikke snakk om dette konkrete tilfellet. La meg minne om hovedspørsmålet:

Å, unnskyld - jeg oppfattet det andre innlegget ditt som en utdypning av det første! Godt du minner oss om det du egentlig spør om, da...

Hvis det er første gang, barnet aldri har gjort noe bevisst for å ødelegge skolens eiendom eller bøker tidligere, og ikke vet hva som har skjedd? Da synes jeg tvilen skal komme tiltalte til gode! Det er da forskjell på et barn på 7 år og en ungdomsskoleelev som ødelegger med viten og vilje.

[Gjest Primula]

Hvis det er første gang' date=' barnet aldri har gjort noe bevisst for å ødelegge skolens eiendom eller bøker tidligere, og ikke vet hva som har skjedd? Da synes jeg tvilen skal komme tiltalte til gode! Det er da forskjell på et barn på 7 år og en ungdomsskoleelev som ødelegger med viten og vilje.[/quote']

Enig med deg Væren. Jeg mener at det ikke er lett å ha konsekvente regler på dette, men at man heller må se an situasjonen og personen.

[Gjest Anonymous]

Dersom boka er ødelagt av feks en lekk termos (o, onde barneskoleminner med sur melk i sekken) synes jeg ikke skolen skal forlange erstatning - tror i hvert fall aldri dette skjedde i min oppvekst på åttitallet.

Dersom boka er skadet bør i utgangspunktet boka erstattes - det er jo åpenbart at en bok ikke klipper, tegner eller river seg selv i stykker. Men læreren bør ha dialog med barnet om dette; dersom barnet er uskyldig bør man vel ikke gi barnet dårlig samvittighet. Dersom noen (foreldre...) vet hvem som har ødelagt boka synes jeg de skal ta dette opp med lærer og barnets foreldre. Jeg har noen kjipe minner om hvor vondt det var å få kjeft/straff og skyld for noe man ikke har gjort...

[Veslejenta]

Jeg mener at det må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Har en elev med viten og vilje ødelagt sin eller en medelevs bok, så bør det få en følge for den eleven. Enten med å erstatte boken eller en annen ordning skolen har for å "straffe" elever som har gjort noe galt.

Finner en elev skoleboken sin ødelagt på pulten, sekken etc, så mener jeg at den eleven ikke skal straffes, men at skolen må finne ut av hvem det er som har gjort dette.

Er det en bok som er fem år gammel og som holdt på å falle fra hverandre fra før av, og nå har boken falt helt fra hverandre, mener jeg at det er skolens ansvar.

Er det et uhell, som en lekk termos etc, så mener jeg at skolen må regne med slikt gjennom et skoleår og erstatte boken selv.

[Gjest SumoBryter]

Ved alle tilfeller, man ma jo laere barna ansvar ogsa.

[Gjest Gjesta]

Ved alle tilfeller' date=' man ma jo laere barna ansvar ogsa.[/quote']

Så hvis sønnen din ødelegger min datters bøker så må jeg erstatte dem?? :o

[Brunhilde]

Jeg syns barn, uavhengig av klassetrinn, skal erstatte de bøkene som ødelegges ved et utslag av egen ødeleggelseslyst.

I de andre tilfellene mener jeg at barnet skal slippe.

[ivanka]

ja det var jo en rimelig tolkning!

unnskyld, men hvordan klarer du å konkludere med at det er dette sumo mener?

[glaciera]

Kall meg kynisk, men det hender faktisk at barn har en lemfeldig omgang med sannheten. Særlig når de selv har gjort noe galt og helst vil slippe konsekvensene.

Hvis du VET, fordi du har beviser/innrømmelser el l på at noen andre har gjort det, men skolen ikke tror på det, så får heller du som forelder gjøre opp for boka og trøste deg med at både du og den skyldige vet hvordan dette egentlig hang sammen.

Hvis du ikke er sikker, så er det vel litt naivt å ta barnet på ordet bare fordi?

Hvis du vet at barnet blir plaget av andre barn, derimot, så er det jo straks mer sannsynlig at det kan ha vært noen andre som prøver å gjøre livet vanskelig for din unge.

I utgangspunktet mener jeg at en andreklassing er stor nok til å få oppleve at uønsket adferd får ubehagelige konsekvenser (ikke i fysisk forstand, da...) Det er å gjøre ungene en bjørnetjeneste å la dem slippe unna - i virkelighetens verden vil alle deres handlinger få konsekvenser, og det er bedre å lære det av foreldre som elsker en enn av fremmede mennesker som ikke bryr seg om hvordan man tar det. Og som kan la være å gi en jobb, som kan anmelde en hvis man gjør store rampestreker osv osv....