Har dere nok selvinnsikt til å forstå at dere ikke bør få barn??

[AnonymBruker]

Dere andre som har middels til alvorlige kroniske psykiske lidelser av ymse slag. Har dere nok selvinnsikt til å forstå at dere ikke bør få barn?? Eller spyr dere ut unger som blir overtatt av staten etterhvert?? (antar jeg finner dere på facebookgruppen: Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet 🤪 ) Bare lurer da jeg virker som den eneste jeg kjenner/vet om med en psykiske lidelser som velger å ikke få barn på grunn av dette. Mener dere det er en menneskerett å få barn? Jeg har vokst opp med en psykisk syk mor. Jeg måtte gå på nåler gjennom hele barndommen får å unngått at mor skulle få raserianfall. Det er så mange som påstår at de klarer å skjule sin psykiske lidelse fra barna. Men hvor godt klarer de det egentlig Jeg husker som barn at jeg var veldig "var" for andre menneskers sinnsleie. Er det ikke slik med de fleste barn? Jeg bare lurer.......

Anonymkode: efee2...d8c

[Wonders]

Ja dette overrasket meg veldig i en samtale med min kusines venninde. For ca 20 år siden snakket vi om dette temaet. Hun sa da hun aldri ville ha barn, hun hadde en kropp som ikke virket. Knær, rygg, nakke, skulder. Hun hadde hatt over  7 store oprasjoner så langt i livet, og visste godt hun ikke var ferdig med dette.  Så hun sa hun ikke ville påføre noen andre denne smerten. Samtalen vår var lang og dyp, og jeg husker jeg var satt ut over denne utviklingen i vår ellers så lettvinte og glade kontakt. 

    Gikk å tenkte på henne mange år fremover, jeg var så imponert...Hun hadde arvet alt fra mamma sin. 

 

Nå er hun bonusmamma og stortrives. 

 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til flere som sliter med både det ene og det andre men de er gode foreldre. Barna trives og er lykkelige og slipper å få de voksnes problemer i fanget. Selv om du har opplevd noe helt annet så er det ikke slik at alle barn av psykisk syke foreldre får traumer. Og når det kommer til fysiske sykdommer så blir det en annen ting.

Men er forsåvidt enig med deg personlig sett. Selv hadde jeg heller aldri fått barn hvis jeg hadde de problemene min mor hadde. Da hadde jeg heller sterilisert meg. Men vi er alle utrustet forskjellig noen tåler en røff barndom enn andre. De jeg kjenner som hadde en jævlig barndom har alle blitt gode foreldre i voksen alder. Og de som ikke klarte seg like godt har hatt vett til å ikke få barn, foreløpig iallfall. 

Anonymkode: f0b64...3e6

[AnonymBruker]

Jeg har nok innsikt i psykisk sykdom til å vite at at middels og selv alvorlig psykisk syke mennesker kan være gode foreldre, men den siste gruppen trenger ha kontroll på sykdom og medisiner og vite hva de gjør om de setter barn til verden.

Å ha frihet til å stifte familie om man ønsker det er faktisk en menneskerett for myndige mennesker. 

Du kan ikke pålegge alle psykisk syke ansvar for din oppvekst bare fordi du er misfornøyd med din mor. Alle psykisk syke kvinner er ikke mora di. 

Om du selv mener du er usikket som mor, og derfor ikke vil ha barn: ærlig sak det. Men trist om dømmer deg selv som usikket som mor, bare fordi din mor var det. Dårlige morsgener er lite arvelig. 

Anonymkode: c1bdd...cf2

[AnonymBruker]

Enig. Og jeg er selv psykisk syk.

Anonymkode: ad3dd...e5e

[AnonymBruker]

Lite gjennomtenkt tråd..

Anonymkode: cb434...2a5

[AnonymBruker]

Hva legger du i milde til moderate psykiske lidelser? Angst og depresjon?

Jeg har slitt med angst hele livet, men fungerer for det. Det er mye jeg unngår, men det går ikke utover barna mine. Nå har jeg nettopp kommet meg ut av en moderat depresjon, og dette kan jo dukke opp hos hvem som helst når som helst. Barna mine har ikke vært skadelidende. Nå har de også en far som er flink. 

Anonymkode: b458c...489

[AnonymBruker]

Man ser her på KG og i rl at det fleste ikke har nok selvinnsikt på det, og mener de gjør alt riktig.

Hadde svar vært det motsatte som viste at man tenkte på det, og at det kunne være mulig at man gjør feil, og kunne gjøre ting bedre,, hadde gjort jeg hadde trodd de hadde selvinnsikt, men når man ikke engang klarer å gjøre det på anonym forum tror jeg ikke de har det.. Da klarer de ikke å være ærlig om seg selv om at ting er ikke perfekt, og kan bli bedre.

Det er det personer med selvinnsikt gjør.

Anonymkode: e6151...533

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva legger du i milde til moderate psykiske lidelser? Angst og depresjon?

Jeg har slitt med angst hele livet, men fungerer for det. Det er mye jeg unngår, men det går ikke utover barna mine. Nå har jeg nettopp kommet meg ut av en moderat depresjon, og dette kan jo dukke opp hos hvem som helst når som helst. Barna mine har ikke vært skadelidende. Nå har de også en far som er flink. 

Anonymkode: b458c...489

Nå skrev TS om alvorlige og kroniske lidelser, og jeg tror ikke h*n mente f.eks. angst. Kanskje TS heller tenker på de tilfellene der folk ikke klarer å ta godt vare på seg selv og leve et stabilt og trygt liv; at de ikke er skikket til å få barn.

Anonymkode: 64a2c...54c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå skrev TS om alvorlige og kroniske lidelser, og jeg tror ikke h*n mente f.eks. angst. Kanskje TS heller tenker på de tilfellene der folk ikke klarer å ta godt vare på seg selv og leve et stabilt og trygt liv; at de ikke er skikket til å få barn.

Anonymkode: 64a2c...54c

Det er mange som virker stabile og at de har alt på stell utenfor husets fire vegger, men innenfor kan historien være en ganske annen.

Anonymkode: b9b2d...5fb

[AnonymBruker]

På 7.3.2018 den 2.30, AnonymBruker skrev:

Dere andre som har middels til alvorlige kroniske psykiske lidelser av ymse slag. Har dere nok selvinnsikt til å forstå at dere ikke bør få barn?? Eller spyr dere ut unger som blir overtatt av staten etterhvert?? (antar jeg finner dere på facebookgruppen: Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet 🤪 ) Bare lurer da jeg virker som den eneste jeg kjenner/vet om med en psykiske lidelser som velger å ikke få barn på grunn av dette. Mener dere det er en menneskerett å få barn? Jeg har vokst opp med en psykisk syk mor. Jeg måtte gå på nåler gjennom hele barndommen får å unngått at mor skulle få raserianfall. Det er så mange som påstår at de klarer å skjule sin psykiske lidelse fra barna. Men hvor godt klarer de det egentlig Jeg husker som barn at jeg var veldig "var" for andre menneskers sinnsleie. Er det ikke slik med de fleste barn? Jeg bare lurer.......

Anonymkode: efee2...d8c

Måten du formulerer deg på tyder nok på at du har tatt riktig valg. Andre kan nok klare seg godt med innsikt i egen lidelse samt medisiner om det må til. Verden er ikke perfekt, og skal en begynne å diskutere hvem som burde få barn av ulike grunner tror jeg veldig mange andre grunner hadde blitt tatt opp også. Veldig mange andre.

Anonymkode: 24ab4...436

[AnonymBruker]

Ja, jeg vil ikke ha barn før jeg har mer stabil økonomi. I tillegg vet jeg ikke om jeg vil fordi jeg er en 184 cm høy kvinne....risikerer derfor å få "store" barn, særlig dersom en evt far er like høy/høyere enn meg. Og jo større mennesker jo mer mat trenger de...så særlig miljøvennelig er det ikke heller.

 

Anonymkode: c0704...9e4

[AnonymBruker]

selvinnsikt er en sjelden egenskap.

Jeg har desverre vært omgitt av psykisk syke mennesker hele mitt liv. En mor som er bipolar, med narcisistisk peronlighet blandet med alkoholisme og pillemisbruk. Hun fikk 7 barn, 4 av disse har også psykiske problemer og er uføre og har tilsammen fått 16 barn (flere av dem i fosterhjem). Oss 3 ungene som er friske, har stabil jobb og økonomi, vi ønsker ikke å få barn i det hele tatt. Jeg vet ikke om de psykiske probleme i min familie ligger i genene eller i miljøet, men de har iallefall bidratt til at jeg ikke ønsker meg barn fordi jeg ikke vil belaste med med våre elendige gener samt at jeg ikke orker mer "mas" i livet mitt og bare vil ha fred og ro.

Anonymkode: 38988...efe

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en ganske kraftig tvangslidelse/OCD.

var lenge i tvil om jeg burde få barn. Etter mye behandling og mange år som stabil, valgte jeg å prøve å bli gravid. Min mann har bra psyke og jeg valgte å ta sjansen. Jeg var da 37, så det begynte å haste med å prøve, hvis vi skulle det.

vi var heldige, ble gravid, og er nå lykkelige foreldre. For min del ble min ocd bedre etter jeg ble mor. Fokuset er bort fra meg selv og jeg går 100% opp i mammarollen. Er i tillegg frisk nok til å jobbe 100%.

så får min del, ble det å bli mamma, bare ett stort løft for psyken.

er så uendelig stolt av vårt lille barn og så uendelig takknemmelig at jeg kan være mamma, tross min historie med angst/ocd!

Anonymkode: ff070...d7d

[AnonymBruker]

Dessverre har de ikke det. De er også utrolig flinke til å spre beina og glemme prevensjon...og de vet gjerne ikke helt hvem som er faren. Og vips, så kommer et nytt barn til verden som har en mor uten utdannelse og svært lav økonomi...

Anonymkode: c0704...9e4

[AnonymBruker]

På 7.3.2018 den 2.30, AnonymBruker skrev:

Dere andre som har middels til alvorlige kroniske psykiske lidelser av ymse slag. Har dere nok selvinnsikt til å forstå at dere ikke bør få barn?? Eller spyr dere ut unger som blir overtatt av staten etterhvert?? (antar jeg finner dere på facebookgruppen: Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet 🤪 ) Bare lurer da jeg virker som den eneste jeg kjenner/vet om med en psykiske lidelser som velger å ikke få barn på grunn av dette. Mener dere det er en menneskerett å få barn? Jeg har vokst opp med en psykisk syk mor. Jeg måtte gå på nåler gjennom hele barndommen får å unngått at mor skulle få raserianfall. Det er så mange som påstår at de klarer å skjule sin psykiske lidelse fra barna. Men hvor godt klarer de det egentlig Jeg husker som barn at jeg var veldig "var" for andre menneskers sinnsleie. Er det ikke slik med de fleste barn? Jeg bare lurer.......

Anonymkode: efee2...d8c

Det er tydeligvis uka for spørsmål rundt psykisk uhelse og det å være forelder. Tre FB-venner postet nylig link til en blogg som skrev om det, men det var mer alvorlig enn "middels" slik jeg forstod det. Jeg leste på en annen laptop, så jeg har ikke loggen her. Du kan google "dissosiativ lidelse og foreldrerollen", så dukker det nok opp.  

Men for å svare på spørsmålet ditt, nei, du er ikke den eneste som velger å ikke få barn på grunn av det. Jeg kjenner et par selv. Det står respekt av den evnen til selvinnsikt, for det er helt klart belastende for barna uansett om de følges godt opp av andre voksne når den syke ikke kan trå til. Og så må det skilles mellom de foreldrene som "bare" har angst og/eller depresjon OG evner å be om hjelp til dette, og de foreldrene som har personlighetsforstyrrelser og andre ting hvor de kanskje manipulerer barna og påfører dem utviklingsforstyrrelser. Det er ikke alle som ber om hjelp, det er ikke alle som VIL ta i mot hjelp, det er mange ulike variabler her.  

Anonymkode: dd900...ee1

[Brimi]

Nå er jeg ikke helt sikker på hvor alvorlig sykdommen min er, men svarer allikevel. Akkurat nå har jeg selvinnsikt nok til å ikke få barn. Jeg klarer ikke å ta ordentlig vare på meg selv, hvordan skal jeg da klare å ta vare på et barn? Dessuten har jeg ikke økonomi til å fostre et barn nå uansett. Dog sier alle rundt meg at det burde gå bra om jeg velger å bli gravid. Så jeg vet ikke om jeg undervurderer meg selv eller om de overvurderer meg. Jeg har ihvertfall satt noen mål jeg må nå før jeg eventuelt får barn. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner psykisk syke som har valgt å sterilisere seg fordi de vet at de ikke vil ha barn pga sykdommen sin. Både pga arvelighet og pga at de i vanskelige perioder har nok med seg selv, og ser det som uoverkommelig å skulle ha ansvar og omsorg for barn oppi sin egen sykdom. 

Selv har jeg en lett psykisk lidelse, og selv den «enkle» lidelsen min ser jeg som uforenlig med å ha barn. Andre, derimot, kan oppleve det på helt andre måter. Det kommer både an på hvilken sykdom eller lidelse man har, og hvordan man selv er som person. Man er jo mye mye mer enn sykdommen sin! 

Anonymkode: 43c15...361

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en svært psykisk syk mor. Selv om jeg selv ikke sliter psykisk så er jeg enormt sliten etter alle årene i min oppvekst. Jeg har nok energi til meg, mannen min, katten vår og jobben, noe barn kommer ikke på tale og der forsto jeg for mange år siden mens jeg var ung.

Anonymkode: 5e0dc...78b

[AnonymBruker]

Jeg har ingen psykisk sykdom men jeg har ME og jeg har vært nødt til å velge bort barn. Har dessverre ikke sjanse i havet til å greie å ta meg av barn på fulltid. Jeg er heldigvis tante og kan være sammen med tanteungene mine når formen er grei. Elsker å være tante da. Kunne aldri forestille meg et liv helt uten barn og man må vel bare gjøre det beste ut av situasjonen man er i

 

Anonymkode: d19a6...916