Han har foreslått å utsette bryllupet

[Gjest TristGjest]

Noen ganger gjør det vondt å elske noen...

Forloveden min og jeg har har vært sammen i snart fem år, forlovet i to og et halvt og skal, - etter planen, gifte oss i juni. For ordens skyld...det er han som har fridd og jeg har ikke mast! Vi har (hatt) det urolig godt sammen, og jeg er tviler ikke et sekund på at han er den jeg vil dele fremtiden med. Men han har hatt en tung vinter med mye jobbing i tilegg til studier og vært trøtt og lei til tider. I mitt stille har vært redd for at det er de berømmelige bryllupsnervene som har begynt å melde seg etterhvert som bryllupet har nermet seg.

Og så plutselig, en kveld før jul, ble den tunge tiden brakt på bane, og han fortalte meg at han var usikker på om vi gjorde det rette. Jada, jeg har sikkert vært naiv som ikke har skjønt at det var noe galt. Men det hjelper ikke å tenke på det nå. De siste månedene har alt vært snudd opp ned. Vi er sammen, vi elsker hverandre, og vi bor sammen. Men jeg er blitt så usikker på hans følelser for meg. Etter at det første sjokket var over, overbeviste han meg om at vi likevel burde gjennomføre bryllupet som planlagt. Så jeg har fortsatt med å legge ting tilrette for at vi skal få en fin dag, uten å gjøre så mye nummer av dette. Jada, naivt igjen....men jeg har tenkt at dette er nok noe som går over, og da er det lurest å gjøre så mye som mulig slik at vi ikke får et stress uten like den siste tiden før bryllupet.

Det har ikke vært koselig å planlegge bryllupet slik jeg hadde håpet det skulle bli, men selve bryllpet er tross alt ikke det viktigste. Det viktigste er at vi finner ut av ting, gifter oss og får det godt sammen. Bryllupsfesten kommer naturligvis i annen rekke.

Men i går var de på'an igjen. Glad og fornøyd kom han hjem og lurte på om vi ikke skulle utsette bryllupet slik at vi ikke skulle ha vonde minner fra planleggingen av en så viktig dag. Han ville ikke at den glade dagen skulle bli ødelagt av alt kaoset i denne tiden.

Så nå sitter jeg her da...med verdens nydeligste brudekjole, et fikst ferdig opplegg for bryllupet, og en brudgom som jeg elsker, men som ikke er sikker på om vi skal gjennomføre dagen. Han vet at jeg ikke synes det er noen god løsning å utsette det, men vi må jo være to om dette. Noen ganger er det vondt å elske noen så høyt....!

Jeg vet at det ikke er lett å gi råd i en slik situasjon, men jeg vil så gjerne ha litt trøst...

NB! Hvis noen trenger et fikst ferdig opplegg for bryllup i juni, er det bare å ta kontakt...eneste du må skaffe selv er brudgom!

[Gjest Principessa]

:trøste: :klem2:

[Gjest Melk]

Hva leggger du i "fikst ferdig opplegg"? Betyr det at alt er bestilt, invitasjoner laget osv? Isåfall syns jeg han burde skjerpe seg skikkelig, evt si rett ut hva som plager ham.

Om det betyr at du har planlagt for deg selv, uten at han har vært involvert fordi du (som mange her inne) synes det er så gøy å planlegge, så stiller det seg litt annerledes.

Når du gjør alt, så føler han antakelig ikke like mye eierskap til dagen som deg. Involver ham. Vil han ikke det, ja, så har du svaret, evt må du senke kravene...

Uansett så skjønner jeg at du er lei deg.

[Gjest Betty Boop]

Håper virkelig det ordner seg for dere! Det er nok bare å sette seg ned og ta en skikkelig prat eller ti, sånn at dere begge får vite hva den andre egentlig føler.

Uansett hvor mye som er planlagt, så vil det nok føles verre for deg å gifte deg med han dersom du ikke er sikker på hans følelser enn å utsette bryllupet en stund.

[Gjest TristGjest]

Hva leggger du i "fikst ferdig opplegg"? Betyr det at alt er bestilt, invitasjoner laget osv? Isåfall syns jeg han burde skjerpe seg skikkelig, evt si rett ut hva som plager ham.

Om det betyr at du har planlagt for deg selv, uten at han har vært involvert fordi du (som mange her inne) synes det er så gøy å planlegge, så stiller det seg litt annerledes

Det meste er bestilg og invitasjonene er laget, men heldigvis ikke sendt ut. Vi har vært sammen om alle de store avgjørelsene som kirke (han har bestilt det på eget initiativ før han gikk ned på kne for andre gang...en for forlovelsen og en for bryllupet). Han har også vært ute og kjøpt seg antrekk, og ellers har vi gjort det meste av det praktiske sammen. Når det gjelder pynt, blomster osv. er det vel ikke noen hemmelighet at det er jeg som er mest interessert i dette.

[aprilbrud]

Huff, så forferdelig! Jeg føler med deg. Som du sier er det vanskelig for en utenforstående å gi råd. Men uansett hvor klar du er for bryllup i juni, vil det vel bli med en stor bismak hvis han blir med på det "fordi han må". Hvis dere legger det litt på is nå, kan det jo hende at han blir like entusiastisk som deg om noen mnd.! Samtidig virker det jo litt umodent å være så vinglete da, så jeg forstår at de er redd for at det ikke er meningen det skal bli dere likevel.

*trøste*

[Gjest Anonymous]

Kjenner meg utrolig godt igjen i mye av det du skriver!

Snakk sammen, vær der for hverandre! Det ordnet tingene for oss! Si hva du vil og hør på han. Reis vekk eller ha en helg hjemme sammen uten å ta telefonene! Prøv kort og godt å finn tilbake til det dere hadde!

[Gjest Anonymous]

Kjenner meg utrolig godt igjen i mye av det du skriver!

Snakk sammen, vær der for hverandre! Det ordnet tingene for oss! Si hva du vil og hør på han. Reis vekk eller ha en helg hjemme sammen uten å ta telefonene! Prøv kort og godt å finn tilbake til det dere hadde!

[Gjest baby-E]

så kjedelig da!

:trøste:

[TeddyToria]

:trøste:

Ja, det er vanskelig å og gi gode råd...

Men et forslag, som sikkert allerede er nevnt også, er at dere setter dere ned og snakker ordentlig ut sammen - og tar det derfra!

Jeg håper det ordner seg, uansett hva løsningen blir!!!

[Martha Stewart]

Håper virkelig det ordner seg for dere! Det er nok bare å sette seg ned og ta en skikkelig prat eller ti, sånn at dere begge får vite hva den andre egentlig føler.

Uansett hvor mye som er planlagt, så vil det nok føles verre for deg å gifte deg med han dersom du ikke er sikker på hans følelser enn å utsette bryllupet en stund.

Enig... :-(

Uff, det er vanskelig å gi råd, for vi vet jo ikke hva han tenker om saken. Men det er uansett forferdelig å være deg oppi dette! Har også opplevd å bli plutselig vraket av en samboer som tydeligvis hadde fått kalde føtter... Heldigvis var ikke vi i gang med bryllupsplanlegging. I ettertid er jeg jo glad for at vi ikke var gift eller hadde barn.

Jeg er av og til tilhenger av å gi den andre parten "kniven" på strupen: Han kan ikke drive og vingle frem og tilbake hele tiden, det blir helt uholdbart for deg. Samtidig, hvis du setter et ultimatum mellom å gifte seg eller å gå, så må du også takle det hvis han går.

Håper det ordner seg! :trøste:

[Gjest Gjesta]

Jeg har desverre ingen råd å komme med, og skjønner at du har det vondt nå.

Ville bare gi deg en klem jeg

[Gjest Anonymous]

[Bokalven]

:trøste:

[Ms Lilja]

Trøste litt..... :trøste:

[Gjest TristGjest]

Takk for mange fin ord og gode klemmer!

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal tenke og ønske, men jeg krysser fingrene for at ting skal gå bedre. Han er nå bortreist noen dager med jobben, så nå får vi begge tid til å tenke nøye gjennom dette her. Men jo mer jeg tenker jo vondere blir det, så jeg gleder meg til han kommer hjem.

Takk igjen for gode ord!

[Gjest Anonymous]

Jeg opplevde noe liknende med min eks. Men han gikk mye lenger, og trakk seg fullstendig. Plutselig en dag bare sa han at han ikke hadde lyst til å gifte seg allikevel. Det var et halvt år til bryllupet, og vi hadde satt dato, bestilt kirke og lokaler og sagt ifra til venner og familie. Han hadde også fridd, av egen fri vilje.

Han hadde også tenkt mye på det på egenhånd (og snakket med kamerater), uten å ha involvert meg i tvilen sin. Husker at vi satt på hytta i påska og lagde liste over hvem vi ville invitere. Han var tilsynelatende helt med, og sa ingenting om tvilen sin, og så sprakk bomben i pinsa.

Da han sprakk bomben, hadde han tydeligvis bestemt seg, og han ville ikke utsette noe. Det førte dermed til at det ble slutt.

Han angret i ettertid, men da var jeg ikke villig til å ta ham tilbake, og nå er jeg lykkelig gift med en annen. Jeg er veldig glad for at det aldri ble noe bryllup med min eks, men det var absolutt tøft å gå igjennom det. Det var et tøft brudd.

Jeg synes som de andre at dere må sette dere ned og snakke skikkelig ut om dette. Det er ingen krise om man usetter bryllupet. Hva med å rett og slett prøve å gå til rådgivning. Mange burde gjøre det før de gifter seg egentlig.

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Brud2005]

Ble trist av å lese dette.

Vil bare gi det en god