Gå til innhold

Han går meg på nervene


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Har en bekjent, nå en venn som jeg traff via en organisasjon for 1, 5 år siden. Han lot meg låne bilen en dag, så satte stor pris på det. Vi ble venner. Han har kone. Problemet er at han skriver til meg på chat ca 2 ganger i måneden. Han har vært sånn i 1,5 år. Det er hyggelig til tider, men ikke alltid. Får han ikke svar, purrer han. Han sender bursdagsmeldinger og har ringt. Jeg la merke til det tidlig, at han er intens og da jeg satt med sykmelding og masse problemer og han begynte å skrive" hei, står til" sprakk det, og jeg tenkte-hvis han er så invrig på hvordan det står til, så skal han faktisk få høre. Det var en lettelse å kunne prate ut. Har vært der for han ved 2 litt kristiske anledninger også, men stort sett vil han bare jatte og jeg orker det ikke. Fått 3 ubesvarte anrop og vet at det uansett ikke er viktig, for det er jo bare tørrprat. Jeg skal ringe tilbake, men er så sliten. Har mange jeg burde ha ringt og mye jeg burde ha gjort. Han er så intens. Han vil at vi skal arrangere sommertreff osv. Jeg er lei han, rett og slett. Hva gjør jeg,

Anonymkode: 26798...1e7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Si at han er for masete og kutt han ut..

Anonymkode: ac993...1a1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Han liker deg vel også vet han ikke hvordan han skal si det så han snakker rundt grøten i håp om at du skal si at du liker ham og at grunnen til at du også bare snakker rundt grøten er at du heller ikke vet hvordan du skal si det, men egentlig så er du bare så lei av at han ikke sier noe substansielt at du ikke har noe substansielt svar, men det kan jo ikke han vite for i hans hode er dere sjelevenner :fnise:

Anonymkode: 3b40f...dbd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en bekjent, nå en venn som jeg traff via en organisasjon for 1, 5 år siden. Han lot meg låne bilen en dag, så satte stor pris på det. Vi ble venner. Han har kone. Problemet er at han skriver til meg på chat ca 2 ganger i måneden. Han har vært sånn i 1,5 år. Det er hyggelig til tider, men ikke alltid. Får han ikke svar, purrer han. Han sender bursdagsmeldinger og har ringt. Jeg la merke til det tidlig, at han er intens og da jeg satt med sykmelding og masse problemer og han begynte å skrive" hei, står til" sprakk det, og jeg tenkte-hvis han er så invrig på hvordan det står til, så skal han faktisk få høre. Det var en lettelse å kunne prate ut. Har vært der for han ved 2 litt kristiske anledninger også, men stort sett vil han bare jatte og jeg orker det ikke. Fått 3 ubesvarte anrop og vet at det uansett ikke er viktig, for det er jo bare tørrprat. Jeg skal ringe tilbake, men er så sliten. Har mange jeg burde ha ringt og mye jeg burde ha gjort. Han er så intens. Han vil at vi skal arrangere sommertreff osv. Jeg er lei han, rett og slett. Hva gjør jeg,

Anonymkode: 26798...1e7

Hehe, jeg synes det høres ut som en helt vanlig kollega, men ikke en spesielt god venn, så jeg skjønner egentlig ikke hva du plages av? At han tar for mye kontakt? Eller for lite? 

Anonymkode: 3b40f...dbd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Har en sånn jeg også. Er han lav til å være mann? Bor han i Oslo?

De tar ikke hint. Og det er vanskelig å slå opp med venner. Jeg liker å bare la ting dø ut naturlig. Men enkelte tar ikke hint.

Anonymkode: b1da8...207

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, jeg synes det høres ut som en helt vanlig kollega, men ikke en spesielt god venn, så jeg skjønner egentlig ikke hva du plages av? At han tar for mye kontakt? Eller for lite? 

Anonymkode: 3b40f...dbd

For mye kontakt. Møtt han en gang i mitt liv. Greit når det er noe konkrekt, men " skjer a""alt bra" "noe nytt" "hei" "står til". Jeg får helt fnatt. 4 meldinger på 2 uker nå. Vil så gjerne ha fred når jeg logger på fb eller whatsapp uten å føle meg fotfulgt. Nå må jeg " gjemme"meg

Anonymkode: 26798...1e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For mye kontakt. Møtt han en gang i mitt liv. Greit når det er noe konkrekt, men " skjer a""alt bra" "noe nytt" "hei" "står til". Jeg får helt fnatt. 4 meldinger på 2 uker nå. Vil så gjerne ha fred når jeg logger på fb eller whatsapp uten å føle meg fotfulgt. Nå må jeg " gjemme"meg

Anonymkode: 26798...1e7

Noen ganger er det jo sånn at folk vil ta kontakt igjen fordi de satte pris på deg, men det er du selv som setter dine egne grenser. Jeg personlig overøses ikke med så mye positiv oppmerksomhet at jeg må begynne å prioritere, og på en måte er jeg vel glad for det, men hadde noen sendt "skjer a" og "alt bra" et par ganger i måneden hadde jeg vel likevel svart. Kort og enkelt hvis ikke jeg synes vedkommende er videre interessant (noe "skjer a" og "alt bra" kan tyde på), mer substansielt hvis dette var en person jeg likte. Noen ganger gir jeg dessuten litt faen i hvem jeg prater med. Folk jeg ellers ser på som idioter kan glimte til innimellom. Gi det en sjanse!

Anonymkode: 3b40f...dbd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en sånn jeg også. Er han lav til å være mann? Bor han i Oslo?

De tar ikke hint. Og det er vanskelig å slå opp med venner. Jeg liker å bare la ting dø ut naturlig. Men enkelte tar ikke hint.

Anonymkode: b1da8...207

:fnise:

Anonymkode: 3b40f...dbd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

:fnise:

Anonymkode: 3b40f...dbd

Det er litt rottent å ghoste, men vanskelig å ta det opp også. Det er et dødfødt vennsksap, rett og slett. Han bor i Nord og jeg i sør. Vi traff hverandre en gang. Jeg synes ikke at kjemien er den helt store heller. Vi er veldig forskjellige. Jeg tenker at det er normalt i gj snitt å spørre en gammel perfier venn eller eks- kollega hvordan det står til ca. 2-3 ganger i året om man aldri ses. Er det krise og man trenger andre litt perifere venner/ bekjentskaper asap, så spør man ydmykt " hei, jeg trenger virkelig å snakke med deg. Beklager å måtte bry deg på en lørdag.Håper du kan avsette litt tid til en telefon. Det gjelder xxx og jeg tror du er den jeg helt kan snakke med. Betyr mye. Tusen takk" Kanskje si litt og la det være mer åpent å få svar tilbake og får man ikke svar, så lar man det være. Han her har jeg jo sett 1 eneste gang og han skriver mer til meg enn min beste eks-kollega noen sinne har gjort og i tillegg purrer han. Det som topper kaka var da han avtalte med meg en skypesamtale ved å innlede med:~" hei, står til" " ~jo, bra takk, og du?" -" vel sånn passe..kan vi snakkes på skype veldig snart, kan jeg ringe deg i morgen?"

...og jeg var klar på skype og tenkte det var noe alvorlig siden han aldri før hadde ønsket å avtale et telefonmøte. Han hadde ikke noe å si...en time av en lørdag gikk med til jatting. Ikke rakk jeg det jeg skulle for han kom aldri noe poeng.Grunnen til at jeg trodde det var viktig var pga. de litt mer alvorlige temaene jeg hadde snakket med han om tidligere på chat som han tok opp noen måneder tidligere ( at han undersøkte noe greier hos legen) Jeg tenkte at han virkelig trengte å prate om noe konkret.Jeg ble ganske paff da vi la på og jeg skjønte at han bare ringte for å prate. Etter det har jeg vært veldig avvisende, men han fortsetter selv om jeg aldri tar kontakt. Jeg skjønner ikke hvorfor det er viktig for han å prøve å presse et noe intents vennskap på meg. TS

Anonymkode: 26798...1e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har en bekjent, nå en venn som jeg traff via en organisasjon for 1, 5 år siden. Han lot meg låne bilen en dag, så satte stor pris på det. Vi ble venner. Han har kone. Problemet er at han skriver til meg på chat ca 2 ganger i måneden. Han har vært sånn i 1,5 år. Det er hyggelig til tider, men ikke alltid. Får han ikke svar, purrer han. Han sender bursdagsmeldinger og har ringt. Jeg la merke til det tidlig, at han er intens og da jeg satt med sykmelding og masse problemer og han begynte å skrive" hei, står til" sprakk det, og jeg tenkte-hvis han er så invrig på hvordan det står til, så skal han faktisk få høre. Det var en lettelse å kunne prate ut. Har vært der for han ved 2 litt kristiske anledninger også, men stort sett vil han bare jatte og jeg orker det ikke. Fått 3 ubesvarte anrop og vet at det uansett ikke er viktig, for det er jo bare tørrprat. Jeg skal ringe tilbake, men er så sliten. Har mange jeg burde ha ringt og mye jeg burde ha gjort. Han er så intens. Han vil at vi skal arrangere sommertreff osv. Jeg er lei han, rett og slett. Hva gjør jeg,

Anonymkode: 26798...1e7

Du skjønner at mannfolk ikke kan være KUN venner med kvinner selv om det går andre veien ?

Du har nok venninner og han har nok kompiser...at han er interessert i deg blir jo helt feil ettersom han har kone. 
Så da synes jeg du skal hinte\fortelle at han må bruke den tiden han har til overs i hverdagen på sin kone og ikke på "side kicks" som deg. 

Legg også til at du har problemer med å forholde deg til mannfolk som allerede er gift og har kone, da du føler stort ubehag ved det og synes det er svært unaturlig.   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...