IVF våren 2018 OUS

[Tuvali]

Hjelp! Føler meg ensom og redd:,(. Har ingen venninner som vært igjennom IVF. Har aldri prøvd forum før, men tenkte det var vært et forsøk. Har akkurat mistet moren min og, så alt er veldig tøft akkurat nå.

Skal starte med IVF på OUS i slutten av Mars. Kort protokoll. Har PCOS og samboer med nedsatt sædkvalitet.

Livredd for bivirkninger (psykiske og fysiske) og egguttak! Høres helt forferdelig ut når jeg leser på forskjellige forum. Gruer meg utrolig mye. Redd for å ikke få nok smærtelindring. (Hører at Riksen sluttet med intravenøs smertelindring). Redd for abort. Redd sprøyter. Egentlig redd for det meste rundt IVF. Men dette er den eneste måten og det er en stor sorg.

Er det noen som har lyst å dele denne reise med meg? Noen som har erfaring fra OUS nylig?

Takknemelig for all støtte jeg kan få!

Endret 5. mars 2018 av Tuvali

[Lerkeliten]

Hei! Jeg var ikke på OUS, men jeg kjenner meg igjen i tankene dine  Men det kommer nok til å gå helt fint! Jeg hadde sprøyteskrekk (tårene rant på sprøytekurs), men det gikk kjempefint likevel! Over all forventning faktisk  De sprøytene jeg gikk på var i alle fall ikke no vonde og jeg ble mer og mer vant med stikkingen for hver dag  Her var det samboeren som satte sprøytene da.. 

Jeg var også veldig redd for uttak.. gruet meg masse! Hadde jo lest mange skrekkhistorier! Men det gikk kjempefint  For meg var giringen verre enn selve uttaket😅  Litt ubehagelig, men ikke vondt! Fikk ikke noe intravenøst jeg heller, fikk vel oxynorm, kvalmestillende og Paracet. Funket kjempefint. Uttaket var raskt over og det var ganske fascinerende å følge med på skjermen  Etter uttak sov jeg mange timer og følte meg støl og oppblåst i magen/underlivet, men etter en dag og to var alt som normalt.

Jeg har heller ingen venner som har vært gjennom prosessen, vi er de første til nå (er enda i 20 åra). Ingen visste om hva vi holdt på med, utenom en venninne som måtte hjelpe meg å sette sprøyta når samboeren var borte  Har holdt det hemmelig for familiene våre. 

Under stimuleringen fikk jeg svært lite bivirkninger. Ble litt nedstemt, så det påvirket humøret, men ikke noe fysisk som jeg husker 🤔 Man har jo uansett mange tanker i den prosessen.. Håpet svinger og det er litt slitsomt med all ventingen 😅 

Men husk at alt kan gå fint også.. ikke alle har plagsomme bivirkninger! Ikke synes det er vondt med uttak! Dessverre er det «skrekkhistoriene» som fester seg i hjernene våre.. 

Vårt problem var forresten pco og dårlige svømmere  Hadde ICSI. Lite sjans å klare det på egenhånd for oss også, det hadde vi prøvd i godt over 2 år.. Jeg har også vært veldig engstelig og nervøs, men har jo innsett at det er dette som må til for å oppnå babydrømmen ❤️ Og grunnen til at jeg klarer å være så positiv, det er at jeg er gravid og ble det på første forsøk  Vi har egentlig følt at vi har hatt mye uflaks hele veien, men plutselig snur lykken! Håper bare at spira vår holder seg frisk og trygg inne i magen. 

Ivf/ICSI prosessen er en påkjenning,  men du kommer deg gjennom det og statistikken er heldigvis god! All slitet og alle bekymringene vil forhåpentligvis være verd det til slutt. Eyes on the prize 👍🏻 Lykke til 🍀

[Gjest Annypanny]

Skjønner godt hvordan du har det TS. Jeg har heller ingen venninner eller bekjente som har vært gjennom dette (som jeg vet om). Jeg vet godt at i begynnelsen, når man leser seg opp, kan det virke som et voldsomt styr, med kontroller, medisiner i store mengder, usikkerhet, egguttak og innsett osv. Listen er lang, og det føles overveldende og nesten uoverkommelig. Men min løsning ble å ta et skritt om gangen. Først skal du fokusere på kontrollen/utredningen du skal på. Ikke tenk lenger enn det   Når det er gjort får du beskjed om hvilke medisiner du skal ta, og når. Bare ta en dag om gangen, og ikke se lenger frem enn det. Prøv å ikke tenke på egguthentingen enda. Når det gjelder sprøytene, så syntes jeg også at det var veldig vanskelig til å begynne med. Er ikke spesielt glad i sprøyter, og hadde i alle fall aldri satt en på meg selv! Den første gangen var vanskelig, men jeg opplvede at når jeg tvinget meg selv til å gjøre det en gang, så gikk det fint etterpå. Det er den første kneika som er utfordringen. Når du først har gjort det en gang, er det greit Sprøyten kan føles litt skummelt, men husk at sprøytespissen er utrolig tynn, så det gjør egentlig ikke vondt i det hele tatt. Jeg synes i alle fall at blodprøver som de tar i armen på legekontoret er vondere. I armen er det muskler, sener og nerver som de stikker i, og der stikker de rett i blodåren også. Du skal ikke stikke i noen slike ting nå. Du skal stikke i magefettet, og det gjør myyye mindre vondt, det synes i alle fall jeg  

Jeg grudde meg fryyyktelig til egguthentingen, for jeg hadde lest så mange skrekkhistorier på nettet. Men vet du hva? Det var HELT overkommelig. Jeg hører til St.Olavs i Trondheim, og jeg fikk paracet og vival før uthenting, og bedøvelse (Petidin) i kanyle i hånden. For å være helt ærlig så var det vondere å sette bedøvelsen enn å hente ut eggene. Du har vært til gynekolog og tatt celleprøve på et tidspunkt regner jeg med? Det er omtrent slik, men i tillegg får du et lite stikk hver gang de tar et egg. Ikke et veldig vondt stikk, men et lite et. Helt greit, i alle fall opplevde jeg det slik

Jeg merket ikke noen bivirkninger av medisinene før siste uken jeg gikk på dem. Da kunne humøret mitt svinge litt, og jeg kunne være litt gretten og ha litt kort lunte enkelte dager. Da brukte jeg å gå meg en tur i frisk luft, og da gikk det over. Utover det hadde jeg ingen plager, hverken psykiske eller fysiske. Det som er tøffest psykisk, det er først etter at du har hentet ut egg. Da skal du vente i noen dager mens eggene utvikler seg. Da kan du risikere å få telefon om at eggene ikke har blitt befruktet, forsøket må avbrytes og du må starte på nytt. Det skjedde med meg en gang. Jeg fikk telefon morgenen etter egguthentingen. Det er et hardt slag å ta, men da er det bare å brette opp ermene og begynne forfra igjen. Neste gang jeg  hentet ut egg gikk jeg i 2 døgn og var liiivredd for at telefonen skulle ringe igjen. Det husker jeg som det verste med hele prosessen. Og når du har fått satt tilbake et egg, så skal du vente 2 uker før du tar graviditetstest. Den kan være positiv, og den kan være negativ. Det er også en nervepirrende tid. Kan være lurt å innstille seg på at det kan hende du må ha noen forsøk for å komme i mål, da er man kanskje litt mer mentalt forberedt. Om det klaffer på første kan det heller være en bonus

Vi er mange i samme båt, og forum kan være en fin måte å komme i kontakt med andre som har vært gjennom det samme. Bare spør om du lurer på noe. Jeg husker godt hvor mange spørsmål jeg hadde i startfasen

 

[Wiley]

23 hours ago, Tuvali said:

Hjelp! Føler meg ensom og redd:,(. Har ingen venninner som vært igjennom IVF. Har aldri prøvd forum før, men tenkte det var vært et forsøk. Har akkurat mistet moren min og, så alt er veldig tøft akkurat nå.

Skal starte med IVF på OUS i slutten av Mars. Kort protokoll. Har PCOS og samboer med nedsatt sædkvalitet.

Livredd for bivirkninger (psykiske og fysiske) og egguttak! Høres helt forferdelig ut når jeg leser på forskjellige forum. Gruer meg utrolig mye. Redd for å ikke få nok smærtelindring. (Hører at Riksen sluttet med intravenøs smertelindring). Redd for abort. Redd sprøyter. Egentlig redd for det meste rundt IVF. Men dette er den eneste måten og det er en stor sorg.

Er det noen som har lyst å dele denne reise med meg? Noen som har erfaring fra OUS nylig?

Takknemelig for all støtte jeg kan få!

Dette kommer til å gå helt fint! Jeg er såvidt ferdig med første forsøk på Riksen og det er flere av oss i samme båt, anbefaler deg å titte gjennom Prøverør 2018 tråden der du kan utveksle erfaringer med andre som ligger omtrent likt an i løypa som deg. Det er alltid mye spørsmål og godt å snakke med andre som har samme erfaring for selv om det er viktig å kunne prate med gode venninner så skjønner man ikke helt hvordan det er før man må gå igjennom denne prosessen selv.

Alle har jo forskjellige utganspunkt og opplevelser av denne reisen, men for de aller fleste er nok ventingen hakket værre en det fysiske vi går igjennom. Frykten og usikkerheten er slitsom og kan ta på, men sprøytene går veldig greit. Nålene er veldig små og veldig skarpe og du kjenner ikke mye til de stikkene. Jeg synes det var bedre å la mannen sette sprøytene på meg. På den måten måtte jeg ikke syke meg selv opp og samtidig var det en fin måte å inkludere han på. 

Hadde knapt noen bivirkninger av medisinene i det hele tatt, hadde kanskje en dag jeg var litt emosjonell, ellers kjente jeg bare at det skjedde en del i eggstokkene. Har hatt mer bivirkninger av progesteronen etter uttak, men helt overkommelig. 

Egguttak går egentlig ganske raskt, jeg fikk ikke med meg at jeg skulle banke på en dør for å få pillene mine med smertestillende og beroligende i god tid så jeg rakk bare å få gulpet de ned et kvarter før men det gikk helt fint det og. Man kjenner noen stikk men det var egentlig mest deilig å bli kvitt alle disse eggene. 

Ta det litt som det kommer, du møter masse flinke leger og helt fantastiske sykepleiere som tar godt vare på deg og så har du de på forumet å snakke med når du trenger det. Prøv bare å ta vare på deg selv midt oppi alt, du har mye å takle ellers i livet så du må bare prioritere deg selv så godt du kan. 

[Agitha]

Jeg var livredd for sprøytene før jeg startet. Har forferdelig sprøyteskrekk og vurderte å droppe hele ivf opplegget pga sprøytene. Men, det gikk helt fint.  Og hvis jeg klarer det, så klarer alle det.  Jeg satte de selv, og den første sprøyta satt jeg med i hånden en halvtimes tid før jeg klarte å sette den. Dag 2 brukte jeg 10 minutter, og dag 3 tok det 1 minutt. Etter det ble det en vanesak som jeg ikke tenkte så mye på. Som noen andre sa her så er blodprøve mye verre. Disse sprøytene er korte og tynne og man kjenner såvidt noe til dem. På min ivf runde nummer 2 så måtte jeg ta 3 sprøyter pr dag i noen dager, og det uten noe problem.

Egguttak hadde jeg hørt helt forferdelige ting om, men det gikk helt greit det også, og absolutt ikke noe å grue seg til. Jeg fikk kun smertestillende i pilleform som jeg skulle ta en time før oppmøte, og de virket veldig greit. Dro hjem etterpå og sov for det meste resten av dagen. Hadde litt vondt i noen dager, men det gikk fort over. Slik var det begge rundene. Skrekkhistoriene du leser om på nettet tror jeg du kan ignorere, for det stemmer absolutt ikke. Selvfølgelig er det ikke gøy, men absolutt ingenting å grue seg til. Det er over på noen minutter, og man blir tatt veldig godt hånd om underveis. 

Ivf forsøk nummer 1 var lang protokoll. Nesespray og sprøyter. Nesesprayen gjorde meg veldig emosjonell, og jeg kunne begynne å grine av alt mulig rart, men bortsett fra det så gikk det veldig fint. Det ble dessverre ikke noe egg å sette inn, så da føler man seg jo ganske snytt, men det var ikke så mye annet å gjøre enn å starte på nytt neste måned. Nå har jeg nettopp vært igjennom forsøk nummer 2 som var kort protokoll, og der ble det 1 egg å sette inn, så nå venter jeg på at det skal gå en uke så jeg kan få tatt en test å se om det ble noe. Det har gått veldig greit gangen her også, selv om jeg blir litt surrete av hormonene, men ikke noe jeg ikke kan takle. Det er jo veldig individuelt hvordan man reagerer på medisinene, så noen er heldig å merker ingenting, mens andre merker noe. Men tror nok de fleste takler det fint uansett. Fysiske plager har vært oppblåsthet og murringer, men det er noe man venner seg til ganske fort.

Det absolutt verste med hele prosessen er faktisk den tiden fra da du tar ut egg til du får beskjed om noen av eggene ble befruktet og kan settes tilbake. Jeg tok ut en mandag og skulle sette inn onsdag. Det var den mest nervepirrende tirsdagen jeg noen gang har hatt.  Rugetiden i 2 uker fra du setter inn egg til du skal ta en gravid test er også ganske stressende, men man lærer seg å takle det ganske fort og prøver å leve som normalt.

Jeg skal ikke lyve å si at ivf behandling er enkelt, for det er det ikke, men man klarer så utrolig mye mer enn hva man tror i starten. Det er en karusell av fysiske og psykiske utfordringer, hvor man egentlig har null kontroll, og det kan være ganske frustrerende til tider. Men, prisen er et høyt ønsket barn, og med det i tankene blir man villig til å gjøre hva som helst, og vil synes alt er verd det til slutt. Ta en dag av gangen så blir det ikke så overveldende, og bruk forumet om det er noe du lurer på. Ikke sitt å vær nervøs og redd for deg selv. 

[Tuvali]

Ååååh! Tusen takk for svarene!❤️🙏

Det er betryggende lesning at dere har gode erfaringer og føler dere godt ivaretatt i det offentlige. Hadde jeg hatt råd hadde jeg dratt til en fancy privatklinikk i utlandet å fått meg narkose til egguttaket..🤪 Man kan jo få det på visse privatklinikker i Sverige.

Men deres uttak høres jo helt Ok ut! Man får prøve som dere sier å ta en dag åt gangen. Jeg har alltid hatt sykehus-skrekk og får lett panikkangst i sykehusmiljø. Blir veldig klaustrofobisk når jeg føler at jeg ikke har kontroll og det vet jeg jo at jeg ikke har i dette tilfelle. Kjempeskummelt🙈

Men jeg har gitt beskjed og det står i min journal at jeg er veldig redd for uttaket😅 Så håper at man kan få litt individtilpasset omsorg.

Jeg skal sjekke ut den 2018 tråden og!👍

[hotellpute09]

Mitt ærlige råd er å høre på sykehuset og følge deres plan til punkt og prikke. Spør spørsmål til de.

Hold deg unna forum.. Det blir fort altoppslukende og de tusen svar på forum gir deg altfor stort og uriktig sammenligningsgrunnlag.

Har gjort dette fire ganger nå og bestemte meg etter andre forsøk å droppe forumaktiviteten! 

Ønsker deg lykke til!

[Juni15]

Vi er mange i samme båt som deg  Jeg skal snart i gang med mitt første forsøk på Ullevål, og grugleder meg veldig. Men gleder meg mest av alt.

 

Jeg følger litt med i forumet her, og i tråden Prøverør 2018. I tillegg opprettet jeg meg n blogg hvor jeg kan gjøre mine notater, og muligheten til å gå tilbake og lese senere

[Tuvali]

Hei igjen, modige kvinner. Da er jeg igang!🙀 Herre Gud så nervepirrende. Heldigvis er det påskefri fra jobben, så hvis bivirkningene blir for ille slipper jeg i hvertfall å tenke på jobb.

Er på sprøytedag 2 med Gonal F. Gråt i panikk når første sprøyte skulle settes og var nære på å kansellere hele greia igår. Heldigvis har jeg en trygg og stabil samboer som satte den til slutt og idag gikk  det bedre. Ultralyd og blodprøve på lørdag. 

Føles helt surrealistisk å være igang. Prøver så godt det går å ikke tenke på egguttak. 

Hvordan går det for dere? Hvor er dere i prosessen? Noen som har noe positivt å fortelle kanskje?🌸

 

Endret 25. mars 2018 av Tuvali

[Juni15]

4 timer siden, Tuvali skrev:

Hei igjen, modige kvinner. Da er jeg igang!🙀 Herre Gud så nervepirrende. Heldigvis er det påskefri fra jobben, så hvis bivirkningene blir for ille slipper jeg i hvertfall å tenke på jobb.

Er på sprøytedag 2 med Gonal F. Gråt i panikk når første sprøyte skulle settes og var nære på å kansellere hele greia igår. Heldigvis har jeg en trygg og stabil samboer som satte den til slutt og idag gikk  det bedre. Ultralyd og blodprøve på lørdag. 

Føles helt surrealistisk å være igang. Prøver så godt det går å ikke tenke på egguttak. 

Hvordan går det for dere? Hvor er dere i prosessen? Noen som har noe positivt å fortelle kanskje?🌸

 

Gratulerer med vel gjennomført sprøytestart, og så bra at tilvenningen gikk såpass greit. Hvordan går det med tankene dine, har du fått snakket med noen og «roet deg» eller er du fortsatt veldig redd for prosessen videre?

Jeg begynner med Synarela på lørdag, lang protokoll, så jeg ligger noen uker bak deg. Planlagt uttak i uke 18 😊

[Tuvali]

På 2018-03-26 den 6.48, Juni15 skrev:

Gratulerer med vel gjennomført sprøytestart, og så bra at tilvenningen gikk såpass greit. Hvordan går det med tankene dine, har du fått snakket med noen og «roet deg» eller er du fortsatt veldig redd for prosessen videre?

Jeg begynner med Synarela på lørdag, lang protokoll, så jeg ligger noen uker bak deg. Planlagt uttak i uke 18 😊

Takk. Heeeeelt sjukt å være igang. Ja jeg var hos verdens søteste sykepleier å fikk sprøyteopplæring og hun klarte å roe meg faktisk.

Jeg gruer meg veldig til egguttak, men det står i min journal og jeg får extra medikamenter😅. Nå er det bare å bite tennene sammen og gjennomføre det.💪

Spennende med start for din del! Hvordan føler du? Er det første forsøk?

[Juni15]

12 timer siden, Tuvali skrev:

Takk. Heeeeelt sjukt å være igang. Ja jeg var hos verdens søteste sykepleier å fikk sprøyteopplæring og hun klarte å roe meg faktisk.

Jeg gruer meg veldig til egguttak, men det står i min journal og jeg får extra medikamenter😅. Nå er det bare å bite tennene sammen og gjennomføre det.💪

Spennende med start for din del! Hvordan føler du? Er det første forsøk?

Så bra at sykepleieren klarte å roe deg ned, og jeg tror uttaket vil gå bra  Når har du neste kontroll?

Ja, det er første forsøket mitt, så jeg er veldig spent på alt. Hvordan kroppen reagerer både fysisk og psykisk. Men gruer meg heldigvis ikke noe særlig, tenker bare det blir godt å komme igang etter så lang tid 💕

Endret 28. mars 2018 av Juni15

[Tuvali]

8 timer siden, Juni15 skrev:

Så bra at sykepleieren klarte å roe deg ned, og jeg tror uttaket vil gå bra  Når har du neste kontroll?

Ja, det er første forsøket mitt, så jeg er veldig spent på alt. Hvordan kroppen reagerer både fysisk og psykisk. Men gruer meg heldigvis ikke noe særlig, tenker bare det blir godt å komme igang etter så lang tid 💕

Ja hun sykepleiern var sykt proff! Tårene mine sprutet av angst og hun klarte å få meg rolig. 

Jeg skal på kontroll på lørdag å ta blodprøve og ultralyd. Spent på å se om eggene har vokst. Har ikke hatt store fysiske plager enn så lenge. Det er mest ubehagelig, nå tar jeg 2 sprøyter om dagen og den på morningen svir og klør (orgalutran). Har bare kjent litt stikking i eggestokkene, men gjør det til vanlig av og til, så vet ikke om det er bivirkning. Tror kanskje jeg kommer måtte øke dosen. Føler ikke så mye foreløpig. Krysser fingrene for at det ikke blir mye bivirkninger mot slutten.🤞

Så da begynner du nå på lørdag? Samme dag som min kontroll!👍Spennende! Har dere prøvd lenge? Hva er problematikken deres?

[Juni15]

1 time siden, Tuvali skrev:

Ja hun sykepleiern var sykt proff! Tårene mine sprutet av angst og hun klarte å få meg rolig. 

Jeg skal på kontroll på lørdag å ta blodprøve og ultralyd. Spent på å se om eggene har vokst. Har ikke hatt store fysiske plager enn så lenge. Det er mest ubehagelig, nå tar jeg 2 sprøyter om dagen og den på morningen svir og klør (orgalutran). Har bare kjent litt stikking i eggestokkene, men gjør det til vanlig av og til, så vet ikke om det er bivirkning. Tror kanskje jeg kommer måtte øke dosen. Føler ikke så mye foreløpig. Krysser fingrene for at det ikke blir mye bivirkninger mot slutten.🤞

Så da begynner du nå på lørdag? Samme dag som min kontroll!👍Spennende! Har dere prøvd lenge? Hva er problematikken deres?

Ja, det stemmer, begynner på lørdag  Vi har prøvd siden sommeren 2015, så i overkant av 2.5 år. Kort fortalt dårlig spermkvalitet. Har laget meg en prøverdagbok her inne hvis du er interessert i å lese mer, der har jeg skrevet om «reisen» vår gjennom de siste årene (advarer om langt førsteinnlegg)