Hvor langt strekke seg for kontakt med familie?

[AnonymBruker]

Jeg har en niese jeg stilte ufattelig mye opp for da hun var liten, men helt plutselig ble jeg nektet mer kontakt med henne. Moren, min søster, sliter med en del psykiske og sosiale utfordringer, og det var årevis med drama og stress for meg på grunn av dette. Jeg ofret mye av min egen lykke for å hjelpe henne. Så kom hun i fengsel. I fengselsperioden passet jeg datteren hennes hver eneste helg, men da hun kom ut igjen følte søsteren min seg truet, og nektet oss videre kontakt. I starten var det helt forferdelig og savnet etter niesen min var stort. Med tid og stunder ble det bedre, og nå trives jeg uten å ha dem i livet mitt, det er tross alt en god del drama med min søster jeg slipper å forholde meg til. Min niese husker meg knapt.

Nå har jeg fått barn, og søsteren min har vist interesse for kontakt igjen. For meg er dette helt uaktuelt, du kan ikke bare komme i etterkant av noe som dette og tro at ting blir som de var igjen. Det var helt forderdelig, og en del av meg vil aldri komme over det. Vi deler heller ikke felles verdier, har ingen like interesser, så det hadde vært lite å bygge på ved å gjenoppta kontakten uansett. Moren min er nå kjempesur på MEG fordi hun mener at det er JEG som frarøver min sønn kontakt med sin 13 år gamle kusine!!! 

Sønnen min har nok av annen familie å bli kjent med, men likevel henger moren min seg opp i at hennes to barnebarn ikke får ha kontakt, og skylder på MEG.

Så mitt spørsmål er egentlig:

- Hvor langt skal man egentlig strekke seg for å beholde kontakten med familiemedlemmer? Da tenker jeg på familiemedlemmer man egentlig ikke ønsker kontakt med.

-Er det sånn at man skal tilgi alt, og hele tiden utsette seg for dramaet og egoismen til andre familiemedlemmer?

-Skal andre familiemedlemmer få lov til å diktere hvem du og ditt barn har kontakt med?

Anonymkode: 0f774...723

[indianerpila]

Jeg er helt enig med moren, du frarøver din sønn kontakt med sin kusine, la de få møtes, og unngå kontakt med søster om du ikke ønsker et forhold til henne.

Selvom dere 2 har et dårlig forhold/ikke fohold burde det ALDRI gå utover barna.

 

Endret 5. mars 2018 av indianerpila

[AnonymBruker]

12 minutter siden, indianerpila said:

Jeg er helt enig med moren, du frarøver din sønn kontakt med sin kusine, la de få møtes, og unngå kontakt med søster om du ikke ønsker et forhold til henne.

Selvom dere 2 har et dårlig forhold/ikke fohold burde det ALDRI gå utover barna.

 

Jeg synes det blir en overforenkling av situasjonen. Mitt barn vil ikke merke at denne ene kusinen ikke er en del av hans liv. Jeg, og sannsynligvis barnet mitt og, vil merke drama og konflikter som blir dratt inn i livet vårt. Så med andre ord mener du at barn i slekt skal ha kontakt uansett hva, men voksne slipper?

Anonymkode: 0f774...723

[Biloba]

Din søster har omsorgen, og har da et visst funksjonsnivå nå? Du skriber at hun har psykiske problemer, dette er vel årsaken til at hun forholder seg til omverdenen på en dårlig måte i perioder.

Jeg synes ikke du trenger å bygge opp supertette bånd til søster, men å kunne omgås litt iblant hos felles familie og la søskenbarna treffes, er det helt utenkelig? Sønnen din savner kanskje ikke konkret en kusine, men det gjør noe å vokse oop i en familie som fryser ut personer som ikke engang har hatt et ansvar i problemene (din niese).

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Biloba said:

Din søster har omsorgen, og har da et visst funksjonsnivå nå? Du skriber at hun har psykiske problemer, dette er vel årsaken til at hun forholder seg til omverdenen på en dårlig måte i perioder.

Jeg synes ikke du trenger å bygge opp supertette bånd til søster, men å kunne omgås litt iblant hos felles familie og la søskenbarna treffes, er det helt utenkelig? Sønnen din savner kanskje ikke konkret en kusine, men det gjør noe å vokse oop i en familie som fryser ut personer som ikke engang har hatt et ansvar i problemene (din niese).

Vi har da ikke fryst ut min niese, det er moren hennes som nektet oss kontakt. Rett skal være rett altså. Vi bor for så vidt ikke nært hverandre, og familieforholdene er uansett så som så (helt uavhengig av meg). Greit å vite litt om hva folk tenker. 

Anonymkode: 0f774...723

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Vi har da ikke fryst ut min niese, det er moren hennes som nektet oss kontakt. Rett skal være rett altså. Vi bor for så vidt ikke nært hverandre, og familieforholdene er uansett så som så (helt uavhengig av meg). Greit å vite litt om hva folk tenker. 

Anonymkode: 0f774...723

Rett skal være rett. og sønnen din og kusinen hans skal ikke ha kontakt pga det..

Viktig å holde på prinsipene sine!

Anonymkode: 6312a...f5f

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Rett skal være rett. og sønnen din og kusinen hans skal ikke ha kontakt pga det..

Viktig å holde på prinsipene sine!

Anonymkode: 6312a...f5f

For meg virker som du skal straffe mor, men de du egentlig straffer er barna, og det er de det kommer til å gå utover..

Anonymkode: 6312a...f5f

[AnonymBruker]

Dette handler absolutt ikke om å straffe noen - det ønsker jeg ikke. Men for meg er det en stor byrde, ja, angstfremkallende til og med, å ha kontakt med min søster igjen. Det er ikke alle av oss som har fantastiske familieforhold eller som tror at familie er noe magisk. Familie er de som stiller opp for en, og det har definitivt vært helt ensidig i vår situasjon. 

Jeg er egentlig ikke så opptatt av hva dere mener om meg, jeg lurer rett og slett på spørsmålene i hovedinnlegget. Om dere ikke kan prøve å besvare spørsmålene mine så synes jeg dere kan holde dere for gode til å putte ord og holdninger i munnen på meg.

Anonymkode: 0f774...723

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette handler absolutt ikke om å straffe noen - det ønsker jeg ikke. Men for meg er det en stor byrde, ja, angstfremkallende til og med, å ha kontakt med min søster igjen. Det er ikke alle av oss som har fantastiske familieforhold eller som tror at familie er noe magisk. Familie er de som stiller opp for en, og det har definitivt vært helt ensidig i vår situasjon. 

Jeg er egentlig ikke så opptatt av hva dere mener om meg, jeg lurer rett og slett på spørsmålene i hovedinnlegget. Om dere ikke kan prøve å besvare spørsmålene mine så synes jeg dere kan holde dere for gode til å putte ord og holdninger i munnen på meg.

Anonymkode: 0f774...723

Jeg har to brødre som jeg ikke har eller ikke vil ha kontakt med, så ikke tro at jeg/vi ikke kjenner oss igjen, MEN jeg hadde aldri straffet ungene på den måten, kusinen er gammel nok til å komme på besøk alene.

Anonymkode: 6312a...f5f

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg har to brødre som jeg ikke har eller ikke vil ha kontakt med, så ikke tro at jeg/vi ikke kjenner oss igjen, MEN jeg hadde aldri straffet ungene på den måten, kusinen er gammel nok til å komme på besøk alene.

Anonymkode: 6312a...f5f

Dessverre så er situasjonen den at moren kun lar kusinen komme på besøk om også hun får være med selv. Hvis du leser hovedinnlegget så er det ganske tydelig at søsteren min ikke er villig til å «gi slipp» på datteren sin på noe som helst vis. Det har aldri vært et alternativ å kun ha kontakt med niesen min, det hadde så klart vært helt greit for meg. 

Jeg mistenker også at det er lettere for niesen min å slippe eventuelt merdrama rundt familiekonstulasjonen. Jeg forstår det slik at det er vanskelig for dere som svarer å akseptere at visse ting er utenfor min makt. 

Anonymkode: 0f774...723

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Dessverre så er situasjonen den at moren kun lar kusinen komme på besøk om også hun får være med selv. Hvis du leser hovedinnlegget så er det ganske tydelig at søsteren min ikke er villig til å «gi slipp» på datteren sin på noe som helst vis. Det har aldri vært et alternativ å kun ha kontakt med niesen min, det hadde så klart vært helt greit for meg. 

Jeg mistenker også at det er lettere for niesen min å slippe eventuelt merdrama rundt familiekonstulasjonen. Jeg forstår det slik at det er vanskelig for dere som svarer å akseptere at visse ting er utenfor min makt. 

Anonymkode: 0f774...723

Det står det ikke. Værtfall ikke klart å tydelig.

 

Anonymkode: 6312a...f5f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det står det ikke. Værtfall ikke klart å tydelig.

 

Anonymkode: 6312a...f5f

Deg om det sier jeg bare.

Anonymkode: 0f774...723

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Dessverre så er situasjonen den at moren kun lar kusinen komme på besøk om også hun får være med selv. Hvis du leser hovedinnlegget så er det ganske tydelig at søsteren min ikke er villig til å «gi slipp» på datteren sin på noe som helst vis. Det har aldri vært et alternativ å kun ha kontakt med niesen min, det hadde så klart vært helt greit for meg. 

Jeg mistenker også at det er lettere for niesen min å slippe eventuelt merdrama rundt familiekonstulasjonen. Jeg forstår det slik at det er vanskelig for dere som svarer å akseptere at visse ting er utenfor min makt. 

Anonymkode: 0f774...723

Og det er ikke nødvendig å være spydig og arrogant bare fordi du ikke liker svarene du for.

Jeg hadde gjort det klart for mor at kusinen kan ha så mye kontakt med dere, men hun må komme alene, men også vært fleksibel latt henne kjøre henne til og fra. Og er ikke mor villig til det, så har værtfall du prøvd å gjøre det beste ut av det.

Anonymkode: 6312a...f5f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Deg om det sier jeg bare.

Anonymkode: 0f774...723

Lykke til

Anonymkode: 6312a...f5f

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Og det er ikke nødvendig å være spydig og arrogant bare fordi du ikke liker svarene du for.

Jeg hadde gjort det klart for mor at kusinen kan ha så mye kontakt med dere, men hun må komme alene, men også vært fleksibel latt henne kjøre henne til og fra. Og er ikke mor villig til det, så har værtfall du prøvd å gjøre det beste ut av det.

Anonymkode: 6312a...f5f

"som hun

Anonymkode: 6312a...f5f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Deg om det sier jeg bare.

Anonymkode: 0f774...723

Jeg skjønte heller ikke det...

Anonymkode: 12721...e24

[AnonymBruker]

Det er min egen feil at jeg tok opp et seriøst problem på et nettforum, det skulle jeg selvsagt aldri gjort. Dersom dere leser svarene her etter hovedinnlegget som noe annet enn dømmende, belærende, bastante svar så har dere vært for mye på dette forumet. Det at jeg ikke beskriver hver eneste lille detalj i klartekst betyr ikke at jeg fortjener svar som gjør dette til en krystallklar svart/hvitt situasjon, og samtidig går på meg som mor. 

Lykke til tilbake sier jeg da.

Anonymkode: 0f774...723

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er min egen feil at jeg tok opp et seriøst problem på et nettforum, det skulle jeg selvsagt aldri gjort. Dersom dere leser svarene her etter hovedinnlegget som noe annet enn dømmende, belærende, bastante svar så har dere vært for mye på dette forumet. Det at jeg ikke beskriver hver eneste lille detalj i klartekst betyr ikke at jeg fortjener svar som gjør dette til en krystallklar svart/hvitt situasjon, og samtidig går på meg som mor. 

Lykke til tilbake sier jeg da.

Anonymkode: 0f774...723

Ta deg en pause du, også prøver du å lese tråden igjen imorgen

Anonymkode: 6312a...f5f

[Surreal]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en niese jeg stilte ufattelig mye opp for da hun var liten, men helt plutselig ble jeg nektet mer kontakt med henne. Moren, min søster, sliter med en del psykiske og sosiale utfordringer, og det var årevis med drama og stress for meg på grunn av dette. Jeg ofret mye av min egen lykke for å hjelpe henne. Så kom hun i fengsel. I fengselsperioden passet jeg datteren hennes hver eneste helg, men da hun kom ut igjen følte søsteren min seg truet, og nektet oss videre kontakt. I starten var det helt forferdelig og savnet etter niesen min var stort. Med tid og stunder ble det bedre, og nå trives jeg uten å ha dem i livet mitt, det er tross alt en god del drama med min søster jeg slipper å forholde meg til. Min niese husker meg knapt.

Nå har jeg fått barn, og søsteren min har vist interesse for kontakt igjen. For meg er dette helt uaktuelt, du kan ikke bare komme i etterkant av noe som dette og tro at ting blir som de var igjen. Det var helt forderdelig, og en del av meg vil aldri komme over det. Vi deler heller ikke felles verdier, har ingen like interesser, så det hadde vært lite å bygge på ved å gjenoppta kontakten uansett. Moren min er nå kjempesur på MEG fordi hun mener at det er JEG som frarøver min sønn kontakt med sin 13 år gamle kusine!!! 

Sønnen min har nok av annen familie å bli kjent med, men likevel henger moren min seg opp i at hennes to barnebarn ikke får ha kontakt, og skylder på MEG.

Så mitt spørsmål er egentlig:

- Hvor langt skal man egentlig strekke seg for å beholde kontakten med familiemedlemmer? Da tenker jeg på familiemedlemmer man egentlig ikke ønsker kontakt med.

-Er det sånn at man skal tilgi alt, og hele tiden utsette seg for dramaet og egoismen til andre familiemedlemmer?

-Skal andre familiemedlemmer få lov til å diktere hvem du og ditt barn har kontakt med?

Anonymkode: 0f774...723

Nei andre familiemedlemmer skal selvfølgelig ikke få diktere hvem du og barnet skal ha kontakt med, selv om det er nær familie. At moren din blir sur og skuffet over deg er helt naturlig. Jeg vet ikke om jeg ville latt det gå inn på meg. Det virker som hun stiller høyere krav til deg, fordi hun kan. Kjipt, men ikke ukjent at foreldre gjør det.

Jeg hadde ikke tatt opp kontakten igjen, med mindre søsteren din kan vise til konkrete endringer og du får snakke med en behandler/terapeut som bekrefter det. 

Kjenner noen i en lignende situasjon, hvor det endte med såre følelser hos barna, fordi det ble ny konflikt og da kuttet familiemedlemmet kontakten igjen.
Snakker ikke til den siden av familien hvis de er samlet i større lag og besvarer ikke noen henvendelser. Lar heller ikke ungene ha kontakt med familien uten at personen er tilstede selv, så dvs ingen kontakt med kusinene, som var "årsaken" til at det var så viktig å ta opp kontakten igjen.
Det holdt noen år, men så skar det seg igjen. 
Alle unnskylder fordi personen er psyk, men det hjelper ikke de som sitter igjen med såre følelser, fordi de strakk ut hånden enda en gang. De opplever at det er enda værre nå, fordi de ser at det er vondt for barna, så de kommer ikke til å ta opp kontakten med de voksne igjen.

Det må være grenser for hvor mye vondt man utsetter seg selv og familien sin for. Det er ikke uten grunn at mange pårørende blir syke selv, så jeg ville vært forsiktig. Du skriver selv at det har kostet mye for deg opp igjennom. Og jeg synes du har ansvaret for å ta vare på deg selv først og fremst. Det trenger barnet ditt
Det å tilgi er noe du gjør for din egen del, slik at du kan gi slipp å bruke ressursene dine på deg selv. Så det ville jeg hatt som mål, selv om du aldri tar opp kontakten.

Hvis jeg var deg ville jeg tatt kontakt med terapeut og snakket ordentlig ut om problemene. Så kan kansje vedkommene hjelpe deg å ta en god avgjørelse. Gjennom å snakke om det kan det hende du får et annet syn på saken. Og du kan sikkert får gode råd på hvordan du skal håndtere en slik konflikt. Terapeuten kan også hjelpe deg å snakke med moren din, slik at ikke det oppstår en stor konflikt mellom deg og henne.


 

[AnonymBruker]

Jeg syns det er helt forferdelig å fryse ut et familiemedlem som er psykisk syk, som endte i fengsel pga dette, og som har jobbet hardere enn du aner for å få livet sitt på beina igjen. Du prater om deg selv, hvordan dette har vært for deg, tydelig uten mye omtanke eller sympati for hvordan dette har vært for henne.

Du mangler antageligvis evnen til å føle empati. Kanskje en ide å jobbe med seg selv i forbindelse med dette?

Anonymkode: 64000...b47