Samboer og pappa kommer ikke over ens..

[AnonymBruker]

Min samboer er vokst opp uten far, og jeg merker at det påvirker måten han forholder seg til "eldre" på. Vi er i 20-åra, våre foreldre er i 50 åra. Han elsker å ha rett, er veldig sta, og liker svært dårlig å bli "satt på plass" eller å ikke få vilja si.

Pappa nærmer seg 60, og er litt typisk bedreviter han også. Tingen er at han faktisk kan utrolig mye, han bare forstår ikke helt når det er passende å gå i en lang utbrodering om noe, og når det ikke gjør det. I tillegg er han en smule autoritær, litt av gamleskolen. "Dere som er yngre skal ha respekt for meg". Litt manglende sosiale antenner til tider, men god i bunnen. 

De fleste har vel lært med tiden at med sånne familiemedlemmer så bare smiler man og sier "ja og ha", og lar personen prate seg ferdig, også er det over, og man fortsetter med sitt.  

Jeg opplever flere ganger at samboer har en litt stygg tone mot pappa, eller prøver å sette han på plass. Litt sånn "du skal ikke tro du vet mer enn meg bare fordi du er eldre". Her forleden var pappa på besøk, og begynte å prate noe, og spurte samboer "har du hørt om det?". Samboer sier ja, og pappa sier "så fortell meg hva det er, da" (forsåvidt unødvendig, men han er 60 år og liker å fortelle). Samboer sier da "Jeg vet ikke", og pappa sier "man skal ikke si man vet hva noe er, når man ikke gjør det", og samboer sier da ganske spydig og oppsnasig "Jeg sa ja fordi jeg er faktisk ikke interessert i å høre om det du snakker om".

Jeg ser litt strengt på han og sier litt lavmælt "du....", fordi jeg syntes dette er skikkelig flaut. Selv om det ikke er noe spennende å høre om, så syntes jeg han kan jatte med. Det er ikke så ofte han ser faren min. Etter dette så sitter samboer og er åpenbart "trassig", dvs ser på tv mens jeg og mine foreldre sitter i stua, melder seg helt ut av samtalen, later som han ikke hører hva vi snakker om og sier klart fra at han ikke deltar i samtalen når han blir spurt om noe. 

Pappa vil gjerne komme på besøk når samboer ikke er her, fordi han merker at samboer hele tiden er ute etter å ta ham, eller diskutere på ting som pappa åpenbart vet bedre enn han. Og det syntes jeg er trist.

Svigermor (mor til samboer) gjør jo, og prater om, mye jeg ikke interesserer meg for heller. Men jeg jatter med, spør litt spørsmål, sier hun har blitt fin på håret, og tar en kaffe med henne i blant uten samboer. Jeg er vant med at man respekterer de eldre nettopp fordi de er eldre, og respekterer deres rariteter så langt det er mulig. Altså, hadde svigermor sagt jeg var blitt stygg på håret så hadde jeg sagt i fra, men jeg ser ikke noe behov for å irettesette henne på ting jeg vet hun kan...

I tillegg syntes jeg det er vanskelig å si fra til samboer at jeg syntes han oppfører seg stygt mot pappaen min. Da kan han si ting som at han syntes pappaen min er respektløs ovenfor han, eller at min far mangler sosiale antenner, eller at jeg burde backe opp han(samboer).

Noen som har vært i lignende situasjon som har noen tips?

 

Anonymkode: e4f8c...bf3

[Kinder]

Jeg kan se for meg at samboeren din kanskje er lei nå, og at det er derfor han reagerte sånn i den situasjonen du nevner. Du må se ting fra hans side også, han er ikke oppvokst med din far og er ikke glad i han på samme måte du er. Og når man ikke er så glad i en person, så er det også vanskelig å godta sånne bedrevitere som skal vite alt best bare får dure på uten å bli drittlei personen. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kinder skrev:

Jeg kan se for meg at samboeren din kanskje er lei nå, og at det er derfor han reagerte sånn i den situasjonen du nevner. Du må se ting fra hans side også, han er ikke oppvokst med din far og er ikke glad i han på samme måte du er. Og når man ikke er så glad i en person, så er det også vanskelig å godta sånne bedrevitere som skal vite alt best bare får dure på uten å bli drittlei personen. 

Han setter sin egen mor på plass på samme måten også, og er like "oppsnasig". En ting er at han er det med sine foreldre, men jeg syntes ikke noe om at han er det med mine. Samboer har møtt mine foreldre kanskje 10 ganger totalt, ikke så lenge av gangen. 

Pluss, samboer er ganske bedreviter selv. F.eks kan begynne å diskutere med min far på en type håndtverk (far er håndtverker innenfor dette faget, jobbet med det i 40 år), og standhaftig hevde at han selv har rett, fordi han har hjulpet en kompis med noe innenfor dette håndtverket en gang for 10 år siden.. typ. Og min egen pappa setter han ikke "på plass" på dette, han bare sier "nei, det er nok ikke helt sånn det foregår", men jeg ser jo at han blir ukomfortabel (pappa).

 

Anonymkode: 9521c...303

[AnonymBruker]

Sånt gjør man ikke foran faren(tisnakk til samboer), her er du og far som er vanskelig, selvom samboer kan bli bedre.

Anonymkode: eb858...1d7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånt gjør man ikke foran faren(tisnakk til samboer), her er du og far som er vanskelig, selvom samboer kan bli bedre.

Anonymkode: eb858...1d7

Det var veldig lavmælt og diskret. Jeg bare ble så satt ut av hvordan han pratet til pappa.

Anonymkode: e4f8c...bf3

[AnonymBruker]

Du burde å backe opp samboer, og værtfall ikke gi en tilsnakk foran faren, jeg skjønner godt samboer din reagere.

Dårlig oppførsel av far, og dårlig oppførsel av deg, og det er nok derfor samboer oppfører seg som han gjør.

 

Anonymkode: eb858...1d7

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det var veldig lavmælt og diskret. Jeg bare ble så satt ut av hvordan han pratet til pappa.

Anonymkode: e4f8c...bf3

Og du tror ikke faren din fikk med deg det, og samboeren ikke ble flau?

Sånt gjør man rett og slett ikke, det tar man opp i tomanns hånd etter at far/famile har gått.,.

Anonymkode: eb858...1d7

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Og du tror ikke faren din fikk med deg det, og samboeren ikke ble flau?

Sånt gjør man rett og slett ikke, det tar man opp i tomanns hånd etter at far/famile har gått.,.

Anonymkode: eb858...1d7

"seg.

 

Anonymkode: eb858...1d7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du burde å backe opp samboer, og værtfall ikke gi en tilsnakk foran faren, jeg skjønner godt samboer din reagere.

Dårlig oppførsel av far, og dårlig oppførsel av deg, og det er nok derfor samboer oppfører seg som han gjør.

 

Anonymkode: eb858...1d7

Hvis jeg hadde snakket til samboers mor slik han snakker til min far hadde jeg blitt halshugd. Og det kunne aldri falle meg inn heller. Jeg er uenig i at det var dårlig av meg - selv om jeg sikkert kunne tatt det etter de hadde gått ja. Jeg ble bare helt ærlig forferdelig satt ut.

Anonymkode: e4f8c...bf3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han setter sin egen mor på plass på samme måten også, og er like "oppsnasig". En ting er at han er det med sine foreldre, men jeg syntes ikke noe om at han er det med mine. Samboer har møtt mine foreldre kanskje 10 ganger totalt, ikke så lenge av gangen. 

Pluss, samboer er ganske bedreviter selv. F.eks kan begynne å diskutere med min far på en type håndtverk (far er håndtverker innenfor dette faget, jobbet med det i 40 år), og standhaftig hevde at han selv har rett, fordi han har hjulpet en kompis med noe innenfor dette håndtverket en gang for 10 år siden.. typ. Og min egen pappa setter han ikke "på plass" på dette, han bare sier "nei, det er nok ikke helt sånn det foregår", men jeg ser jo at han blir ukomfortabel (pappa).

 

Anonymkode: 9521c...303

Uff, dette er en svigersønn som man ikke helt hvordan man skal oppføre seg rundt. Han er bedreviter, og når han ikke får det som han vil, så stenger han andre ute, og ser på tv som om ingen andre er til stede. Det er uhøflig! Som du skrev i et innlegg lenger oppe. Hva skal man da gjøre når man er på besøk? Det er ubehagelig for alle.

Jeg er 50 år selv, og har svigersønner. Mannen og jeg er jo ikke enige i alt med dem, men både de og vi viser respekt for hverandre. Jeg synes mannen din mangler evne til å tilpasse seg. Faren din vil jo tilpasse seg, men mannen din oppfører seg som en trassig tenåring, der han stenger alt ute. Det er ikke lett å forholde seg til som svigerforeldre. Men vi prøver vårt beste å omgås vedkommende på en ok måte. Selv om det ikke akkurat er sånn at man funker bra sammen. Men begge parter må gjøre en innsats her. Mannen din må også gjøre det, for faren din gjør det allerede.

Vil ikke mannen din jatte med litt, og setter sin ære i å stenge andre ute fordi svigerfar snakket litt for mye, ja da vet du at mannen din ikke er så omgjengelig.

 

 

Anonymkode: 3ec6b...e51

[Gjest padawan]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg hadde snakket til samboers mor slik han snakker til min far hadde jeg blitt halshugd.

Jeg regner med din svigermor oppfører seg bedre ovenfor deg enn det faren din oppfører seg ovenfor samboeren din. Ut ifra slik du fremstiller faren din hadde heller ikke jeg satt pris på slik oppførsel fra noen som er besøk i mitt hus. Jeg sier som de over: Du burde støtte samboeren din, spesielt når faren din er som han er.

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere?

Jeg vil også påpeke at jeg ikke synes noe om oppførselen til samboer, men da kan nok godt ligge i hvordan du og far og resten av familien oppfører seg, er dere inkluderende?

Unøvendig av far med kommentar som at man ikke burde å svare at man vet, hvis man ikke vet. (er enig i det), men det er flere ganger jeg har latet som jeg vet/visste, fordi jeg ikke ville virke dum.

Ganske tide på å snakke med far om den bedrevitende oppførselen sin?

Enn å fokusere på samboere, respekt går begge veier.

Anonymkode: eb858...1d7

[AnonymBruker]

Du burde å backe opp samboer, og værtfall ikke gi en tilsnakk foran faren, jeg skjønner godt samboer din reagere.

Dårlig oppførsel av far, og dårlig oppførsel av deg, og det er nok derfor samboer oppfører seg som han gjør

Anonymkode: bc8e0...423

[AnonymBruker]

Jeg regner med din svigermor oppfører seg bedre ovenfor deg enn det faren din oppfører seg ovenfor samboeren din. Ut ifra slik du fremstiller faren din hadde heller ikke jeg satt pris på slik oppførsel fra noen som er besøk i mitt hus. Jeg sier som de over: Du burde støtte samboeren din, spesielt når faren din er som han er.

Anonymkode: bc8e0...423

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere?

Jeg vil også påpeke at jeg ikke synes noe om oppførselen til samboer, men da kan nok godt ligge i hvordan du og far og resten av familien oppfører seg, er dere inkluderende?

Unøvendig av far med kommentar som at man ikke burde å svare at man vet, hvis man ikke vet. (er enig i det), men det er flere ganger jeg har latet som jeg vet/visste, fordi jeg ikke ville virke dum.

Ganske tide på å snakke med far om den bedrevitende oppførselen sin?

Enn å fokusere på samboere, respekt går begge veier.

Anonymkode: bc8e0...423

[AnonymBruker]

2 minutter siden, padawan skrev:

Jeg regner med din svigermor oppfører seg bedre ovenfor deg enn det faren din oppfører seg ovenfor samboeren din. Ut ifra slik du fremstiller faren din hadde heller ikke jeg satt pris på slik oppførsel fra noen som er besøk i mitt hus. Jeg sier som de over: Du burde støtte samboeren din, spesielt når faren din er som han er.

Pappa er bare litt gammeldags. Det er ikke noe særlig stygg oppførsel fra hans side, utenom at han er, ja, litt opptatt av seg selv. 

Samboer er forsåvidt ikke "ordentlig" samboer heller, han har fortsatt egen bolig men oppholder seg bare hos meg. Hans bolig skal selges ila året. 

Svigermor har med det å overkjøre veldig hun også i en samtale, prate leenge om ting bare hun er opptatt av, skulle fortelle og forklare ditt og datt.. Men jeg tenker at det får jo bare være? Det er jo ikke sånn at det spiller noen rolle, vi ser henne jo ikke så ofte. Jeg kunne aldri funnet på å si "Heidi, jeg driiiiter faktisk i det du prater om nå" i en stygg tone til henne.

Anonymkode: e4f8c...bf3

[AnonymBruker]

Jeg kan se for meg at samboeren din kanskje er lei nå, og at det er derfor han reagerte sånn i den situasjonen du nevner. Du må se ting fra hans side også, han er ikke oppvokst med din far og er ikke glad i han på samme måte du er. Og når man ikke er så glad i en person, så er det også vanskelig å godta sånne bedrevitere som skal vite alt best bare får dure på uten å bli drittlei personen. 

Anonymkode: eb858...1d7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er dere?

Jeg vil også påpeke at jeg ikke synes noe om oppførselen til samboer, men da kan nok godt ligge i hvordan du og far og resten av familien oppfører seg, er dere inkluderende?

Unøvendig av far med kommentar som at man ikke burde å svare at man vet, hvis man ikke vet. (er enig i det), men det er flere ganger jeg har latet som jeg vet/visste, fordi jeg ikke ville virke dum.

Ganske tide på å snakke med far om den bedrevitende oppførselen sin?

Enn å fokusere på samboere, respekt går begge veier.

Anonymkode: eb858...1d7

Vi er rundt 25. Samboer prater på samme måte til sin mor som han gjør til min far.

Vi har tatt opp med far hvordan han kan oppfattes flere ganger over årene, men... han er nå sånn. Men jeg merker han tar seg sammen ovenfor samboer og prøver å finne felles ting å prate om osv, men det hender han glir ut. Det hender jo ofte jeg sier, "pappa, nå må du la x prate ferdig" eller "kanskje vi kan prate om noe annet", og det går som oftest greit. Men jeg syntes ikke noe om at min samboer prater til sin svigerfar i en frekk og oppsnasig tone, og sier ting som at "jeg har ingen interesse av det du prater om". Det syntes jeg er skikkelig flaut.

Anonymkode: e4f8c...bf3

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Vi er rundt 25. Samboer prater på samme måte til sin mor som han gjør til min far.

Vi har tatt opp med far hvordan han kan oppfattes flere ganger over årene, men... han er nå sånn. Men jeg merker han tar seg sammen ovenfor samboer og prøver å finne felles ting å prate om osv, men det hender han glir ut. Det hender jo ofte jeg sier, "pappa, nå må du la x prate ferdig" eller "kanskje vi kan prate om noe annet", og det går som oftest greit. Men jeg syntes ikke noe om at min samboer prater til sin svigerfar i en frekk og oppsnasig tone, og sier ting som at "jeg har ingen interesse av det du prater om". Det syntes jeg er skikkelig flaut.

Anonymkode: e4f8c...bf3

Her er det faren din som må skjerpe seg, og du. Sorry.

Anonymkode: eb858...1d7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan se for meg at samboeren din kanskje er lei nå, og at det er derfor han reagerte sånn i den situasjonen du nevner. Du må se ting fra hans side også, han er ikke oppvokst med din far og er ikke glad i han på samme måte du er. Og når man ikke er så glad i en person, så er det også vanskelig å godta sånne bedrevitere som skal vite alt best bare får dure på uten å bli drittlei personen. 

Anonymkode: eb858...1d7

Han har møtt min far maks 10 ganger over 2 år, i rundt 20 minutter til en time hver gang. Syntes ikke det er noe å kvalifisere å bli "lei" av. Noen mennesker må man bare deale med, og hvis man ikke trenger å se de så ofte så tenker man bare "lalala" og venter på at det skal bli ferdig.

Anonymkode: e4f8c...bf3