kflu Skrevet 5. mars 2018 #1 Skrevet 5. mars 2018 Hei. Samboer og jeg har en snart 3 mnd gammel baby. Har skrevet her inne før om hvor lite samboer gjør/bidrar med og at jeg står for alt ansvaret (bleier, mating, husarbeid, klesvask etc). Har tatt det opp med han flere ganger, også sagt at jeg er så utmattet og sliten av å bare sove 3-4 timer om natten (også i helger) - har våkner aldri og får MINST 7-8 timer søvn. I helger sover han gjerne 12 timer. Igår kveld sa jeg til han at jeg begynner å bli forkjølet og føler meg elendig! jeg er snufsete, kald/varm, hodepine og dårlig mage. Han svarte ikke. Idag tidelig så sier han at han ikke skal på jobb, fordi han føler seg ikke bra (han ser no helt fin ut, ingen snufsing eller feber) han sover til kl 10 før jeg ber han stå opp. Det ender då opp med at jeg må ta meg av baby OG "Syk" samboer når han vet at jeg har gått og "brygget" på noe i noen dager. Syns dette var enormt egoistisk. For han er ikke villig til å hjelpe med de daglige gjøremålene no når han er hjemme fra jobb. Han ligger på sofa og venter på oppvarting!!! Er så sliten og har vondt over ALT!!! Måtte bare få luftet ut frustrasjonen!
kflu Skrevet 5. mars 2018 Forfatter #2 Skrevet 5. mars 2018 Kan også si at han drakk på lørdag, formen hans virket helt fin på lørdag og i går.
galmamma Skrevet 5. mars 2018 #3 Skrevet 5. mars 2018 hva med å ikke oppvarte han da?? si at du er opptatt med babyen og at han får gro seg baller og ta vare på seg selv, evt. flytte hjem til sin mor til han har blitt frisk.. 4
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2018 #4 Skrevet 5. mars 2018 Det høres ut som om du kommuniserer klagende og uklart. Det å si ifra at man brygger på noe holder ikke. Du må gi klar beskjed om hva du forventer at han skal gjøre. Pass på så du ikke begynner å nyte martyrrollen. Anonymkode: 81be2...a5f 4
kflu Skrevet 5. mars 2018 Forfatter #5 Skrevet 5. mars 2018 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det høres ut som om du kommuniserer klagende og uklart. Det å si ifra at man brygger på noe holder ikke. Du må gi klar beskjed om hva du forventer at han skal gjøre. Pass på så du ikke begynner å nyte martyrrollen. Anonymkode: 81be2...a5f Absolutt ikke. Jeg har vært tolmodig og lar han slippe å skifte bleier då han blir kvalm. Jeg har sagt klart til han at jeg forventer hjelp og at han må oppføre seg som en pappa og ikke festglad 26 åring. Ingenting nytter, tro du meg.
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2018 #6 Skrevet 5. mars 2018 Du kan ikke godta oppførselen hans. Det er helt vanvittig krevende å gå uke etter uke med så lite søvn. Jeg ble syk av det og sliter med fødselsdepresjon. Du trenger avlastning. Får du hjelp av familie/venner til å kunne hente deg inn litt innimellom? Han er pappaen og bør stille opp like mye som deg når han er hjemme (minus amming evt.) Når det er sagt er babyfasen en unntakstilstand uten like. Jeg vil ikke anbefale deg å gå til krig og lage et stort opprør nå. Du trenger de lille kreftene man har. Jeg ville rolig uttrykt frustrasjonen og snakket om hva som er en rettferdig fordeling (gjerne når baby sover og dere har tid å prate). Dersom han ikke vil stille opp ville jeg vurdert om forholdet kan fungere i lengden... Ville gjort alt for å unngå at forholdet ryker i denne unntakstilstanden dere befinner dere i nå... Så jeg tenker at dere er nødt til å få snakket ordentlig om dette. Anonymkode: 55773...5ad 2
kflu Skrevet 5. mars 2018 Forfatter #7 Skrevet 5. mars 2018 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du kan ikke godta oppførselen hans. Det er helt vanvittig krevende å gå uke etter uke med så lite søvn. Jeg ble syk av det og sliter med fødselsdepresjon. Du trenger avlastning. Får du hjelp av familie/venner til å kunne hente deg inn litt innimellom? Han er pappaen og bør stille opp like mye som deg når han er hjemme (minus amming evt.) Når det er sagt er babyfasen en unntakstilstand uten like. Jeg vil ikke anbefale deg å gå til krig og lage et stort opprør nå. Du trenger de lille kreftene man har. Jeg ville rolig uttrykt frustrasjonen og snakket om hva som er en rettferdig fordeling (gjerne når baby sover og dere har tid å prate). Dersom han ikke vil stille opp ville jeg vurdert om forholdet kan fungere i lengden... Ville gjort alt for å unngå at forholdet ryker i denne unntakstilstanden dere befinner dere i nå... Så jeg tenker at dere er nødt til å få snakket ordentlig om dette. Anonymkode: 55773...5ad Takk for godt svar! Har både min familie og svigerfamilie i nærheten som gledelig hjelper til men føler meg så enormt mislykket som mor når jeg ringer dem for å få tid til å sove.
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2018 #8 Skrevet 5. mars 2018 2 minutter siden, kflu said: Takk for godt svar! Har både min familie og svigerfamilie i nærheten som gledelig hjelper til men føler meg så enormt mislykket som mor når jeg ringer dem for å få tid til å sove. Det er vel helst din samboer som burde føle seg mislykket.. Ring hans mor og be henne hjelpe deg fordi sønnen hennes ikke orker. Du får si det som det er, 2 unger er for mye for deg akkurat nå. Anonymkode: e8324...9b2 6
stinatina Skrevet 5. mars 2018 #9 Skrevet 5. mars 2018 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er vel helst din samboer som burde føle seg mislykket.. Ring hans mor og be henne hjelpe deg fordi sønnen hennes ikke orker. Du får si det som det er, 2 unger er for mye for deg akkurat nå. Anonymkode: e8324...9b2 Som jeg skulle skrevet det selv! Det er jo ikke du som skal føle deg mislykket. Si at du ikke klarer alt ALENE. De færreste klarer jo det! 2
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2018 #10 Skrevet 5. mars 2018 Få noen til å ta babyen, trille en times tur eller noe, skriv ned en liste over alt som skal gjøres, så tar dere en prat sammen. Vis han listen, sett dine initialer på det du gjør. Tipper det blir veldig synlig at du gjør ganske mye mer. Spør hvilke oppgaver han mener ikke står på listen, som han gjør. Skriv det ned. Forklar i klartekst at dere må få en annen fordeling av oppgaver. Bli enig om en fordeling. Så gjør du heretter kun det du skal. Pass på at han får noen oppgaver som virkelig synes at ikke blir gjort. La det skure og gå en tid, så kan dere ta status etter noen uker. Ikke sikkert dette funker altså, men sikkert veldig lurt å på et vis ta dette problemet opp på en skikkelig måte, ikke la det bli at du bare går og småklager. Ellers kan du jo forøvrig slutte å vakse hans klær. Ikke ta av bordet etter han etc etc ikke ta ansvar for noe han kan gjøre selv. Anonymkode: 1208a...bce 1
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2018 #11 Skrevet 5. mars 2018 Da kan dere jo bytte. Du kan gå på jobb så kan han være hjemme med barn? Anonymkode: 0d094...9dc
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2018 #12 Skrevet 5. mars 2018 Slutter aldri å la meg overraske. Hvor finner dere disse mennene, og hvorfor får dere barn med dem? Merker jeg elsker mannen min ekstra høyt når jeg leser om alle disse ubrukelige mennene på kg. Hadde pakket kofferten og dratt. Anonymkode: 15160...7c8 4
Doge Skrevet 5. mars 2018 #13 Skrevet 5. mars 2018 1 time siden, kflu skrev: Absolutt ikke. Jeg har vært tolmodig og lar han slippe å skifte bleier då han blir kvalm. Jeg har sagt klart til han at jeg forventer hjelp og at han må oppføre seg som en pappa og ikke festglad 26 åring. Ingenting nytter, tro du meg. Sett ned foten. En far skifter bleier på ungen sin! Hva er argumentene hans for at han ikke oppfører seg som en far for barnet sitt? 1
AnonymBruker Skrevet 5. mars 2018 #14 Skrevet 5. mars 2018 Så du har strengt tatt fått barn med et (hjelpeløst) barn? Han har vel bare blitt vant til at du gjør alt. Anonymkode: 95728...0e2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå