Fortvilet mann...Hva er galt med meg?

[Gjest til begge]

Har tenkt på dere etter den laaaange tråden.

Hvordan går det?

[Gjest Fortvilet ektemann]

Har tenkt på dere etter den laaaange tråden.

Hvordan går det?

Vel, mye bedre.

Siden sist, har jeg funnet ut at jeg er hovedgrunnen til hennes lave selvfølelse. Da vi først ble sammen, vinglet jeg mye frem og tilbake i følelsene mine. Mye på grunn av redsel for å binde meg, og vansker med å forstå følelsene jeg hadde for jenta. Ved ett par annledninger, prøvde jeg å gjøre det slutt med henne. Jeg håndterte dette ganske slemt og dumt, og sa vel en del ting som jeg aldri burde ha sagt. Dette har fått henne til å føle seg stygg og uatraktiv ovenfor meg. Hun klarer heller ikke å riste av seg disse følelsene og vi har hatt mye problemer på grunn av dem. Dere skjønner sikkert at jeg har oppført meg på en slik måte at hun skulle hate meg, for å få bruddet over kjapt.

Dette forklarer sikkert litt, selv om jeg ikke ønsker å gå helt i detalj her.

Hun er i bedre humør, det vil si, hun prøver å bearbeide/undergrave følelsene jeg har gitt henne gjennom min periode som løgner. Hun godtar akkurat nå at jeg er en røyker, siden jeg har gått med på å melde meg på røykeslutt kurs. Jeg skal være røykfri i april, ellers er ultimatet det samme som før. Det er SÅ viktig for henne, sier hun.

Hun har ikke kommentert den gamle tråden, siden det er "mitt påfunn" og "mitt forum" som hun sier. Hun mener at det skildrer ikke sannheten sett fra hennes synspunkt, og hun har ingen interesse av å utlegge seg selv på nettet.

Jeg har satt pris på alle deres innlegg. Noen mer sakelige enn andre. Særlig ekteparet "til begge" har kommet med veldig fornuftige råd, og jeg kunne ønske min kone ville lese dem uten ett så veldig sårt og kritisk blikk, men det ønsker hun ikke. Jeg er hvertfall takknemlig for at dere har delt av deres erfaringer.

Det er mulig jeg skriver tilbake i april for å la omtenksomme sjeler stille sin nysjerrighet..

Takk for nå!

[Gjest til begge]

Vi synes du viser mye bedre forståelse for dine egne feiltrinn, og det er godt og viktig.

Det er helt normalt at hun ikke vil lese dette, og derfor er det vanskelig for henne å få annen oppfatning av røykeproblemet. Hun sitter litt fast i sine egne tanker om dette.

Det er slett ikke farlig, for hvis du er komplett ærlig i holdningene til å endre din egen adferd blir hun nysgjerrig.

Hvis du konsentrerer deg om å gjøre stikk motsatt, reagere annerledes og mer positivt på det meste vil hun merke det.

Hun har en forventning om at du vil reagere slik du har gjort tidligere når hun sier eller gjør noe.

Vær bevisst på å IKKE "tilfredsstille" en forventet negativ reaksjon. Kvinner i hennes situasjon beskytter seg selv gjerne ved å "ikke forvente" noe positivt, for da blir ikke skuffelsen så stor.

Hun har blitt skuffet mange ganger, og da begynner man å beskytte seg.

Dette må Du snu på. Det blir veldig morsomt å se hennes reaksjoner hvis du lar det gå sport i å gjøre ting annerledes enn du innerst inne vet hun er vant med.

Da skaper du nok nysgjerrighet i henne, og hun vil kanskje komme med spørsmål.

Da kan du gjerne henvise til hvor du har plukket opp noe som vekket deg. Uansett om det er tråd her eller bøker.

Kjøp Mars og Venus-bøkene og les de selv. Ikke be henne lese, men vent til din adferd har gjort henne nysgjerrig.

Lykke til!

[Gjest Fortvilet ektemann]

Heisann.

Siden sist, har det gått ganske opp og ned i vårt forhold. Jeg røyker fortsatt, og hun tar det veldig personlig. Hennes siste kommentar er at hvis jeg ikke er røykfri innen slutten av april, er jeg en singel mann. Hun nekter å begynne å jobbe med vårt forhold før jeg har kuttet røyken. Det er fordi, sier hun, at hun føler det er så stort og vanskelig å tilgi det jeg har gjort mot henne (se lengre ned), at hun trenger å se at jeg kan gjøre noe som er tilsvarende stort og vanskelig først. Jeg merker at jeg er frustrert, deprimert, panisk og desperat.

I begynnelsen av vårt forhold taklet jeg ikke følelsene jeg hadde ovenfor kona mi. Jeg kunne ikke forstå dem, og prøvde derfor å gjøre det slutt med henne gjennom brev. Jeg var veldig slem her, og skrev ting som er utilgivelige. Disse kommentarer pluss hennes mors konstante påminnelser om hennes vekt, har resultert i at kona mi har ett helt forskrudd selvbilde. Hun har aldri kommet over dette.

I tillegg til at jeg har løyet til henne, finner hun da også diskusjonen på kvinneguiden hvor jeg diskuterer problemet, og hun tolker det automatisk dithen at jeg synes hun er stygg.

Til tider merker jeg at vi har det kjempebra, og jeg er fryktelig lykkelig i slike øyeblikk. Men så dukker hennes frustrasjon opp, og hun sier at hun driver skuespill for ikke å klikke helt. Hvis hun ikke hadde drevet skuespillet sitt, ville hun gått helt opp i liminga og hylt og skreket hele tiden. Jeg føler det fryktelig sårende når hun sier at det hele er ett skuespill.

Jeg har vært 100% ærlig med henne etter at hun grep meg i smugrøykinga. Allikevel har hun ett trengende behov for å gå gjennom e-posten min, og sms'ene mine for å finne ulumskheter hun kan ta meg på. Hun sier hun elsker meg, men stoler ikke det spøtt på meg, og hun klarer ikke leve slik.

Av og til prøver jeg å poengtere at løgnene som er årsaken til at vi har havnet her, egentlig bare er filleting. Da blir hun kjempe sint og såret over at jeg bagatelliserer følelsene hennes.

Jeg vet at jeg har dritt meg ut her, og jeg blir konstant minnet på det hver gang jeg ser hun ser seg i speilet og er lei seg. Hver gang hun sier at hun ikke stoler på meg. Hver gang hun griner stille om natta. Jeg prøver alt jeg kan å gjøre det godt igjen og både sier og viser henne så godt jeg kan at jeg elsker henne hver dag.

Jeg klarer virkelig ikke gjøre noenting godt igjen. Jeg har så liten lyst til å slutte å røyke, og føler tvanget her som så stort og pressende at det river meg i filler. Hvis jeg ikke klarer å slutte å røyke mister jeg familien min. Det kan hende jeg gjør det uansett, men vi er ihvertfall to om å forsøke hvis jeg klarer det.

Jeg har prøvd å forklare henne at det er feil å organisere å havne i en situasjon som er årsaken til alt det vonde. Hvis jeg fortsetter å røyke, er jeg ærlig med henne og hun vet det. Hvis jeg slutter å røyke, vil hun bli mer paranoid og gå å vente på når hun vil finne ut at jeg lyver igjen. Som sagt Catch_22?

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Det er kanskje best for alles parter (unntatt barna. De har det veldig godt slik det er nå), at jeg flytter ut.

[Gjest Anonymous]

Hva er det du røyker, siden det er SÅ vanskelig å gi opp?

[Gjest Fortvilet ektemann]

Hva er det du røyker' date=' siden det er SÅ vanskelig å gi opp?[/quote']

Jeg driver IKKE med dop! Jeg er bare glad i nikotin og ønsker ikke å bli tvunget til å gjøre noe jeg ikke vil. Jeg synes det er viktig å beholde individualitet i ett ekteskap og ønsker å bedrive egne ting hvis de ikke er til skade for andre. Det at jeg røyker, ute og da ikke i nærheten av noen, burde ikke være til skade for noen.

Jeg mener det er galt av henne å tvinge meg til å gjøre noe slikt, men hun har rettferdiggjort det med at røyken symboliserer så mye ulykke.

[maki]

Jeg mener det er galt av henne å tvinge meg til å gjøre noe slikt, men hun har rettferdiggjort det med at røyken symboliserer så mye ulykke.

Helt enig med det jeg, syns ikke hun burde blande seg oppi om du røyker eller ikke.

Vet ikke om hun smiker seg eller ikke, men kanskje hun burde slutte med det siden det symboliserer så mye "falskhet" <- vet den er tåpelig men det syns jeg argumente hennes for at hun skal kunne tvinge deg til å slutte å røyke er også.

Du innrømmer i alle fall at du har handlet feil. Personlig syns jeg nå det virkersom at hun gjør hva hun kan for at du skal ha dårligsamvittighet. Men jeg kjenner henne ikke så det vet jeg ikke noe om.

[Gjest ¤Humlen¤]

Jo ärlig talt! Noe kan man vel forandre på for en annen!

Det å röyke er ikke livet, men kona de er det! Da er vel valget himlende lett!!

Klarer du ikke dette, må jeg bare inrömme at jeg ser på deg som ett svakt individ som ikke klarer å forandre sin instilling -for det er den du må forandre!

herre.. Jeg synes det er patetisk at du opptrer slik du gjör. Ta ett godt tag i deg selv, eller speil saken.

Stine, som sluttet å röyke for 2 år siden

[maki]

Jo ärlig talt! Noe kan man vel forandre på for en annen!

Det å röyke er ikke livet, men kona de er det! Da er vel valget himlende lett!!

Klarer du ikke dette, må jeg bare inrömme at jeg ser på deg som ett svakt individ som ikke klarer å forandre sin instilling -for det er den du må forandre!

herre.. Jeg synes det er patetisk at du opptrer slik du gjör. Ta ett godt tag i deg selv, eller speil saken.

Stine, som sluttet å röyke for 2 år siden

Går jo ikke ann å slutte fordi andre ønsker det, hvis man ikke ønsker det selv.

Jeg prøvde å slutte mange mange mange mange ganger , for foreldrene mine, for kjæresten men funka ikke før jeg selv ville det.

[Gjest ¤Humlen¤]

Går jo ikke ann å slutte fordi andre ønsker det, hvis man ikke ønsker det selv.

Jeg prøvde å slutte mange mange mange mange ganger , for foreldrene mine, for kjæresten men funka ikke før jeg selv ville det.

Jo, man må väre motivert! men er ikke det en god nok motivasjon så vitner dette om driiit dårlig person karakter

[Dagoberta]

Hvis det ikke er sjanse for at kona di ombestemmer seg, så ser det jo ut til at valgene dine er ganske så begrensede..

Det vil neppe være så gøy å sitte alene på en hybel og røyke 1. mai..

[Gjest gjest1]

Du sier du IKKE VIL slutte å røyke.. Da er det vel ikke noe mer å snakke om da!? DU velger røyken fremfor kona. Om det er urimlig av ho å kreve det er en helt annen sak. Poenget er at DU velger røyken.

[Gjest Anonymous]

Er "Til begge" og "Fortvilet ektemann" samme person? :o

[Gjest Anonymous]

Skjønner ikke at hun på alvor kan mene at hun skal gå fra mannen sin om han ikke slutter å røyke innen en bestemt dato (som hun har bestemt)..

[Dagoberta]

Men om det nå er sånn at kona har bestemt seg, så hjelper det jo lite på situasjonen å rase mot urettferdigheten i det. Kanskje er man noen ganger nødt til å bite det i seg og godta at verden er et urettferdig sted? Jeg har ihvertfall opplevd det sånn noen ganger..

[radius]

Jeg leste litt i denne tråden og trodde ikk emine egne øyne. Er det en kvinne inne i bildet som er villig til å gi opp sin egen kjærlighet på grunn av at den andre røyker?

Dette er det verste jeg har hørt.

Hun har visst ikke sittet i første rekke når kjærlighets kruset gikk på rundgang den godeste damen der da?

Jeg vet om at det finnes mennesker som ikke har slike egenskaper men på grunn av RØYK??

Hvor ble det av dette med å elske hverandre liksom?

Skal man henge seg opp i hverandres feil? Jo man det kan vel skje i en forbipassering men ikke på ramme alvor gjøre det slutt på grunn av slikt?

[Tekumseeh]

Det har visst vært noe på en tråd før, radius.

Hadde det ene og alene stått på røyken, så hadde jeg rådet deg til å gi blanke. Man bestemmer ikke over voksne folk, så lenge det de driver med er inenfor norsk lov.

Men du har gjort noe galt, og "gjør opp" for deg med å slutte å røyke. Da har du valgt det selv, og må fullføre det.

Nå går det an å egynne etter at dere har funnet tonen igjen da...