Hva er det mest ydmykende du har opplevd i jobbsammenheng?

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb jeg virkelig misliker, og gruer meg allerede til i morgen. For å føle meg bedre, er det noen som har opplevd ydmykende ting på jobb? Jeg f.eks har en sjef som burde gitt meg mer ansvar, da det er et felt jeg er veldig god på. Men han ga det til en mann som ikke har særlig peiling, og som spør meg mye om hjelp. Det var også ydmykende da jeg jobbet med kunder og daglig ble kalt hore, truet, ble banket opp etc.

 

Anonymkode: 98d9d...9e2

[AnonymBruker]

Jeg ble ydmyket en gang jeg jobbet i kassa, og sjefen kom bort og kjeftet huden full på meg for noe jeg ikke hadde gjort. Verste var at dette var mens det stod typ 10 kunder i kø ved kassene. Det var vel egentlig kanskje mest pinlig for han i ettertid, da alle trolig fikk med seg at jeg faktisk var uskyldig. 

Anonymkode: 3363a...dc1

[AnonymBruker]

Ikke på jobb, men kurs...

Jeg er den typen som oftest møter opp 10 min før, enn 10 min for sent. Hadde gått på kurset i ca en måned og klarte å komme for sent 6-7 sekunder etter at vedkommende lukket igjen døra. Jeg SÅ at døren ble lukka, så det var ikke snakk om et halvt minutt engang. Når jeg prøvde å åpne døra, så var den låst! Vedkommende låste opp døren, åpna den og nærmest ropte «NEI, dette går ikke!!» og slengte døra rett i ansiktet på meg, noen millimeter fra nesa mi. Personen SÅ ganske tydelig at jeg var på vei inn, så h*n kunne spart seg for å slenge den så hardt. Banket på døra igjen da, for å forklare meg. H*n låser opp igjen mens jeg hører et par andre flire høyt. Jeg prøver å forklare meg og da roper hun «NEI, sånn er det å komme for sent, sees når du er tidsnok». Var kjempe flaut og ydmykende. Dagen etter beklaget hun seg litt diskré.

Anonymkode: 08f8a...b53

[AnonymBruker]

Fullstendig meltdown foran pasienter og et knippe kollegaer. Måtte bare komme meg ut og bort, de andre sto igjen som spørsmålstegn! Huff.

Anonymkode: 825fa...a46

[s0la]

Hadde en jobb i et par måneder for to-tre år siden der jeg fikk skylda for ALT. Både ikke-seriøse og seriøse ting. Den minste feil fikk jeg skylda for, selv om en langtidsansatt hadde gjort det. Nyttet ikke å si at jeg ikke gjorde den feilen - fikk skylda uansett. Sjefen kom ofte bort til meg og lærte meg opp igjen, selv om jeg visste AKKURAT hva jeg skulle gjøre. Da hadde noen sagt at jeg hadde gjort en feil igjen.

Husker en gang den assisterende sjefen kom bort til meg mens jeg jobbet. Han så kjempesur ut og begynte å kjefte på meg. Jeg skjønte jo absolutt ingenting, for jeg hadde jo ikke gjort dette... Nei da hadde jeg jo gjort en diger feil som kom til å påvirke hele den jobbdagen. Jeg VISSTE hvem som hadde skylda (fordi jeg så at de jobbet med det, ingen andre), og det var to av de faste ansatte. Jeg hadde jo ikke en gang vært i nærheten av det området feilen hadde skjedd en gang. Men, jeg fikk skylda uansett hva jeg sa. Husker det sto en fyr ved siden av meg, like sjokkert som meg. Han syntes så synd på meg som ble kjeftet huden full foran alle andre... 

HATET den jobben. Fikk stygge blikk hele tiden. Voksne damer på 40+ lot meg ikke sitte ved matbordet sammen med de. De løy og sa det var opptatt så jeg måtte sette meg bort - så løy de igjen og sa jeg måtte sette meg ved neste bord igjen, fordi noen andre skulle sitte der. Måtte bokstavelig talt bytte to ledige bord, bare så de kunne ha det gøy. De lo etter jeg byttet plass. Koselig...  Hadde jeg hatt dagens mot hadde jeg ikke latt dem herse med meg sånn, men jeg var så redd for å ødelegge for meg selv der og da.

[AnonymBruker]

Min første jobb. Jeg hadde nylig flyttet til en storby for å studere. 

Sjefen sørget for at vi alltid hadde vakt sammen, eller at jeg hadde ettermiddag eller kveldsskift. For da benyttet han anledningen til å mase om sex. Han trygla og masa. Viste meg utstyret sitt og forklarte hvor god han var for å prøve å overtale meg. Han var gift og hadde to små barn. 

Han var i 40-årene, og jeg var 19. Jeg jobbet der i 1,5år og masinga varte like lenge. Jeg var for flau til å fortelle noen om det. Han var en gammel boler med pizzatryne og røykeånde fra H. 

Anonymkode: 37a80...10a

[AnonymBruker]

Jeg arbeidet i et malerfirma, Haugvaldstad. Jeg kastet opp om morningene før jobb fordi jeg grua meg så fælt. Når jeg hadde fått gitt beskjed om at jeg ble hjemme så var jeg alltid i tipp topp form.

Golvleggeren i firmaet var skikkelig ekkel, han kom alltid med perverse kommentarer. Jeg skjemtes mer enn en gang på byggeplasser, da ovenfor andre arbeidere fra andre firmaer.

De ansatte, stort sett alle bortsett fra gulvsliperene og en tyrker diskuterte alltid sjefene, hvor fæle de var, hvor gjerrige de var osv. Hveeeer eneste pause! MEN ingen, absulutt ingen turte å si noe til dem. De svake jævlene! 

Den ene sjefen var ikke til å prate med, han tenkte bare på profitt, status og fotball! Den andre var alltid på jakt etter å ta noen. Han snek seg inn på arbeidsplassene og istedet for å si Hei, god morgen osv så møtte han oss med, Den prikken der den må du gjøre noe med!! Tror aldri han påpekte noe som ikke allerede var registrert.

Arbeidsmiljøet var forferdelig. Og når jeg sa fra om det og sa det at jeg ville slutte, ja da sa han ene sjefen plutselig at de hadde fått sååå mange klager på meg. Tøff som jeg var så sa jeg Åh? Hva klager da? Da begynte han å stamme og stotra frem at de hadde fått høre at jeg var frekk. Altså, hvor idiot er en når en føler at en må slenge dritt mot en person som faktisk sier fra. 

Heldigvis for de ansatte så er begge disse sjefene gått av.

Og jeg gjorde den største tjenesten for meg selv ved å si opp!

Anonymkode: 1c091...32f

[AnonymBruker]

Ble beskyldt for noe som jeg ikke hadde gjort.Mistet jobben.Jeg hadde ikke styrke å kjempe mot at jeg var uskyldig. Fikk en ned tur i lang tid.

 

Anonymkode: c4125...d4f

[SunnivaOslo]

Ikke akkurat direkte ydmykende men irriterende og slitsomt..

Jobbet for lenge siden et sted der den ene mellomlederen var skikkelig hovmodig. En sånn som har en innstilling om at "jeg er leder og superviktig,du er bare en ussel ansatt som skal gjøre som jeg vil". Ingen menneskekjenner og takler ikke kritikk. Kom bare inn,påpekte ting og gikk videre. Aldri hyggelige tilbakemeldinger,men alltid noe tull å klage på. Tilslutt blir det jo sånn at man ikke bryr seg om det som klages på fordi hun klagde på alt mulig,ikke det som var relevant.

Sånne folk må nesten være de verste å ha som leder. De tror virkelig at de er bedre enn alle andre og at de ansatte er hennes "undersåtter". De klager og syter og får folk til å føle seg dumme og mislikt.

[AnonymBruker]

En kollega truet med å voldta meg. Ydmykende er vel egentlig ikke det rette ordet for den situasjonen. Men det var veldig ydmykende at jeg måtte fortsette å jobbe sammen med ham, selv om jeg hadde varslet (og ble trodd - men likevel ble han ikke avskjediget!!). 

Anonymkode: 4c565...0d5

[AnonymBruker]

Hadde en sommerjobb innenfor servering. Vi hadde et stort selskap med 5 retters middag, og en av servitørene (som forøvrig var 10 år yngre enn meg) skjelte meg ut foran alle gjestene fordi jeg ikke bar tallerkenene på riktig måte. Det var altså de skitne tallerkenene som skulle ut til oppvasken... Endte med at jeg fikk forbud mot å bære mer enn 3 tallerkener.

Anonymkode: 86d91...312

[AnonymBruker]

Jobba som vikar i et yrke hvor sikkerhet er alfa og omega, men fikk ikke fast ansettelse. Greit nok. MEN istedenfor ansatte de bl.a. en som hadde fått sparken fra tidligere arbeidsgiver for å ha fullstendig trampa på sikkerhetsreglementet og så skrytt av det i SoMe. Attpåtil blei vedkommende raskt forfremma. 

Jeg søkte igjen til samme arbeidsplass noen år seinere, men fikk avslag denne gangen og. Jaja, greit nok. MEN istedenfor valgte de å ansette bl.a. en person som hadde vært med på Paradise Hotel. Vedkommende hadde strippa og hatt sex på TV, og etter min mening virka ganske blåst i huet. Det verste var at h*n ikke oppfylte de nødvendige fysiske kravene til jobben, og da syntes jeg det hele virka nokså useriøst.

Må innrømme at jeg følte meg ganske lav i hatten etter disse avslagene, og jeg lurer på hva som egentlig står i pensumet på HR-studiet. 

Anonymkode: 3e958...abd

[AnonymBruker]

Jobbet en plass hvor det var et helt forferdelig arbeidsmiljø. Jeg og flere andre kollegaer ble dårlig behandlet av en avdelingssjef, hvor vi ble skjelt ut for alt og ingenting, ble kalt idioter, inkompetente osv. 

En dag fikk jeg nok og brøt sammen på bakrommet. Daglig leder fikk øye på meg og fikk meg inn på kontoret sitt og spurte om hva som var galt. Svarte helt ærlig om hvordan jeg hadde det på jobb og hvordan jeg opplevde denne sjefen - så avbrøt hun meg og sa med sur stemme at det var helt klart vår skyld at han ble sint og han stakkars var jo stressa over alt ansvaret osv. Jeg ble helt satt ut der jeg satt! Endte med at jeg fikk et panikkanfall (tror jeg?) hvor jeg hyperventilerte og gråt ukontrollert (ganske sikker på at det også skyldes stress, dårlig søvn, matlyst osv) . Hun ble rimelig stressa og oppgitt og fløy ut og inn av kontoret og sjekka om jeg hadde roa meg. Jeg ville bare gå hjem, men hun sa bestemt "nei! Vi trenger deg på jobb SÅ DU FÅR IKKE GÅ". Det mest ydmykende jeg har opplevd noengang! 

Leverte oppsigelse dagen etter og kontaktet arbeidstilsynet ilag med andre kollegaer senere. Daglig leder  ble omplassert og hele bedriften fikk et realt ørefik

Anonymkode: e3575...b12

[AnonymBruker]

Hadde jobbet en stund i et lite firma. Sjefen var litt spesiell, men følte vi gikk greit overens selv om vi på kontoret lå litt lavt i terrenget.. En uke hadde jeg mye rutinearbeid; tanket PC'er og laget noen powerpoints så hadde på musikk på kontoret for å gjøre dagene litt bedre. Ikke høyt eller upassende, bare normal, lav musikk mens jeg jobbet - som jeg har vært vant til i tidligere jobber. Så kommer sjefen innom for å høre status, men hører musikken isteder og flyr i flint! La ut om at dette var en ARBEIDSPLASS og her JOBBER vi osv. Jeg ble helt rød og varm og syntes det var SÅ ubehagelig. Høres kanskje ikke ille ut, men det var liksom måten han sa det på.. 

Anonymkode: bb9f6...d33

[AnonymBruker]

Gjorde en feil, grunnet en kombinasjon av et øyeblikks tankeløshet og noe manglende opplæring på området. Sjefen valgte å ta dette på en fellesmail i stedet for å ta dette med meg personlig, og selv om jeg ikke ble nevnt med navn, var det tydelig hvem det gjaldt. Det var ganske ydmykende, men langt fra et unikt tilfelle på arbeidsplassen.

Anonymkode: 9db66...b0d

[AnonymBruker]

Var vikar gjennom vikarbyrå i en bedrift og hadde tatt kasseoppgjøret før jeg gikk for dagen, var alene. Hun som var fast ansatt kom neste dag og telte opp pengene og påstod jeg hadde stjålet penger for kassen stemte ikke. Hun skjelte meg ut. Var snakk om et par tusen. Jeg spurte om å få telle opp pengene foran henne, og jommen så stemte beløpet, hun hadde telt feil på sedlene. Fikk aldri unnskyldning en gang. Flere ganger beskyldte hun meg for at kassen ikke stemte, enten for mye eller litt for lite. Men saken var den at det var hovedsakelig hun som slo inn i kassen. Da jeg sjekka så jeg hun hadde flere feilslag. Lett og skylde på den som er ny og uerfaren. Alle kan gjøre feil men og bli beskyldt for noe en ikke har gjort er vondt. 

Anonymkode: a0dcd...589

[AnonymBruker]

Var en som hadde slurvet voldsomt med å gjøre sine egne arbeidsoppgaver, i håp om å bli kjappest mulig ferdig med jobben for dagen fordi hun skulle ut med noen venninner etter jobb. Når avdelingssjefen la merke til alt slurvet (og mildt sagt elendig utførte arbeidsoppgaver) så la kjerringa all skyld over på meg og noen andre. Da påstod hun at det hun hadde gjort egentlig var noen andre sin jobb / ansvar, og at hun selv vissnok ikke hadde noe som helst med dette tullet å gjøre. Ble heldigvis kjapt avslørt da, men var temmelig ubehagelig å få skylden for masse dritt som man faktisk ikke hadde gjort...

En annen gang var det faktisk en som tilbød seg å begynne med noe som jeg egentlig skulle gjøre. Hun hadde littegrann "dødtid" før hun måtte i en eller annen avtale. Så hun gjorde "ferdig" en del av den oppgaven min, før hun gikk sin vei for å rekke en avtale. Resten av dagen nevnte hun til flere andre hvor "vanvittig flink" hun vissnok var, fordi hun hadde "hjulpet til" med mitt arbeid. Men så visste det seg at en god del av det hun hadde gjort, faktisk var helt feil utført. Så jeg måtte rett og slett kaste det hun hadde gjort, og gjøre alt sammen om igjen. Det var faktisk ganske irriterende at hun skryter på seg hvor flink hun mener at hun var, når hun egentlig ikke hadde hjulpet til en dritt. Men Gud forby at noen nevner dette for henne. For da hun blir hun sint, og påstår at jeg var "utakknemlig" over å ha fått så mye hjelp. 

Anonymkode: 03a19...d4c

[AnonymBruker]

På en deltidsjobb på kundesenter var det en hendelse hvor grunnet omstendighetene til en kunde tilbydde jeg gratis service på organisasjonens regning. Dette var ikke uvanlig for den type service. Jeg ble så oppringt av en meget misfornøyd servicetekniker ansvarlig for det området kunden bodde i. Han skjelte meg ut og sa jeg ikke måtte finne på å tilby gratis service for da taper han penger må vite! Jeg prøvde å forklare han at han ville jo fortsatt få full betaling fra organisasjonen for jobben, men det ignorerte han glatt og fortsatte å glefse surt, og jeg begynte å bli på gråten. En kollega av meg som overhørte meg gav beskjed til teknikeravdelingen om denne hendelsen og teknikeren, for dette var ikke greit. Jeg derimot måtte ta en pause og gråte ut.

En annen hendelse på denne jobben var en kunde på telefon som slo seg skikkelig vrang og begynte å true meg og forlangte å høre hele navnet mitt. Den oppgav jeg så klart ikke, og en annen kollega tok over telefonen og kverulerte lenge med kunden. I følge historikken på denne kunden har han vært slik tidligere. Jeg måtte denne gangen også gråte ut, for det var en helt jævlig opplevelse. Det har vært mange flere ydmykende og ubehagelige hendelser, og jeg fikk veldig angst mot å dra på jobb ganske fort. Klarte å holde ut i 6 mnd før nok var nok.

Anonymkode: c9306...b2f

[AnonymBruker]

Da jeg kom på jobb og så viste det seg at jeg var fratatt kontorplassen min og flyttet til det dårligste stedet. Min plass var overtatt av en vikar som hadde vært hos oss i 3 mnd. På toppen av det hele så sørget avdelingsleder å være borte den dagen. 

Anonymkode: 10e7f...0b0

[AnonymBruker]

Hadde jobbet noen mnd på min nye arbeidsplass. Ble uplanlagt gravid, men valgte å beholde. Da jeg var 8 uker på vei spontanaborterte jeg mens jeg var på jobb, som igjen gjorde at jeg gråtende gikk til sjefen og forklarte hva som holdt på å skje og at jeg hadde fått time hos legen. 

Rett etter jeg hadde dratt hadde hun ringt til en tidligere kollega og spurt om han visste at jeg var gravid. Fikk en melding av han om ting gikk bra og hva hun hadde gjort. 

Da jeg kom meg tilbake på jobb fortalte jeg henne at det på ingen måte var greit av henne å spørre andre om min tilstand og at hun som sjef hadde taushetsplikt. Da la hun all skyld på meg og sa jeg burde ha sagt det. 

Når da? Mens jeg satt å gråt foran henne?! 

Mistet all respekt for henne der og da. Begynt å søke nye jobber, noe hun fikk nyss på og sa meg opp på usaklig grunnlag. 

Anonymkode: ecc62...75e