Om brukerundersøkelser

[Ivar J]

"Eldre i Oslo er svært godt fornøyd med sykehjemstilbudet. Brukerundersøkelsen som er gjennomført med personlig intervju av 800 beboere og telefonintervju av 1000 pårørende viser svært gode resultater. 87 prosent av beboerne sier de er fornøyd. Byråd for Velferd og sosiale tjenester, Margaret Eckbo, er svært fornøyd med de resultatene som denne undersøkelsen viser", het det i en pressemelding fra byrådet 6. desember i fjor.

"Beboere på Langerud sykehjem på Skullerud får ikke være oppe mer enn 5 til 6 timer om dagen. Bemanningen på sykehjemmet er så dårlig at eldre ikke får den omsorgen de har krav på, sier kommunerevisor Frits Eriksen: – På grunn av lav bemanning i forbindelse med sykefravær, hender det at beboere blir liggende fram til middagstid og blir lagt veldig tidlig, ved 18-tiden. Forholdene på toaletter og dusjer kan oppleves som uverdige. Og hygienen er så dårlig at den kan føre til at de eldre får infeksjoner," het det bl.a. i et oppslag i NRK Østlanssendingen 7. februar 2005.

Langerud sykehjem var blant de sykehjem som kom ut blant de aller beste i beboerundersøkelsen i høst, med en bruketilfredshet blant beboerne på hele 96 %, mens altså en forvaltningsrevisjonsrapport fra Kommunerevisjonen viser at sykehjemmet kanskje er blant byens dårligste. Dette burde være en alvorlig tankevekker for flere om verdien av slike kvantative beboerundersøkelser.

[Gjest Anonymous]

Det kan jo også tenkes at dette bør være en tankevekker for dem som blindt stoler på oppslag i media eller en enkelt revisjonsrapport.

Men det er klart; at 800 brukere og 1000 pårørende er positive er nok mindre viktig enn at en kommunerevisor er negativ. Det er jo innlysende.

[Ivar J]

Det kan jo også tenkes at dette bør være en tankevekker for dem som blindt stoler på oppslag i media eller en enkelt revisjonsrapport.

Men det er klart; at 800 brukere og 1000 pårørende er positive er nok mindre viktig enn at en kommunerevisor er negativ. Det er jo innlysende.

For å klippe fra en forskningsrapport:

Hovedinnvendingen mot representative brukerundersøkelser på sykehjem, er at de er svært vanskelige å gjennomføre. Mellom 50 og 70 prosent av pasientene er aldersdemente. I tillegg får en del slagpasienter et urealistisk forhold til omgivelsene og sin egen mestringsevne. Sykehjemspasienter med svekket helse og store smerter kan også ha store problemer med å kommunisere. Dette innebærer at langt under halvparten av sykehjemsbefolkningen evner å ordlegge sitt syn på tjenesten. (....)

For å danne seg et bedre bilde av kvaliteten ved sykehjem, altså av tjenestens evne til å tilfredsstille både kommuniserte og underforståtte behov, kan en også sammenholde kvalitative og/eller kvantitative brukerundersøkelser, med noen utvalgte materielle levekår. Pleiedekning, antall ensengsrom og størrelsen på værelsene gir bare en pekepinn på kvaliteten, viser Slagsvold (1995). Hun foreslår bruk av observasjon som et middel for å måle kvalitet ved sykehjem. Brukernes subjektive syn på kvalitet kan på sin side, som det går fram av denne undersøkelsen, være styrt blant annet av forventninger til tjenesten. Derfor vil antakelig en kombinasjon av ulike tilnærmingsmåter gi et mer sammensatt og et riktigere bilde av kvaliteten på tjenesten.

[Gjest Anonymous]

Det er vel alle enige i. Da blir bildet også litt mer nyansert enn en ordrik revisjonsrapport eller mer eller mindre tendensiøse innslag i media.

Det er jo også viktig å ha i bakhodet hvilke motiv som ligger bak de ulike vinklingene.