Venninne mistet moren

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som mistet moren sin på grunn av kreft, for 2 uker siden. Hun er en av mine bestevenner, men jeg er ikke hennes bestevenn (jeg kom som nyinnflyttet og ble med i gjengen hennes for et par år siden, og hun har derfor venner i området hun kjenner bedre enn meg, om det gir mening?)

Jeg skal møte henne neste uke, og har ikke sett henne siden moren begynte å bli ganske dårlig. ca 2 måneder siden. 

Bør jeg ha med en liten blomst, eller en annen oppmerksomhet til henne? Noe annet jeg bør tenke på, snakke om, la vær å snakke om?

Vi er 20 år, og hun har lite kontakt med faren

Anonymkode: 2280b...64f

[Gjest O.G.]

Bare være der for henne og hvis det er mulig for deg still opp i begravelsen.

Endret 4. mars 2018 av O.G.

[AnonymBruker]

Det første jeg ville sagt var kondolerer, og så gitt uttrykk for din medfølelse. Om hun trenger å snakke om det, så vær der for henne. Det er ihvertfall unaturlig å ikke nevne det i det hele tatt, for det er sikkert noe hun tenker mest på i hele verden akkurat nå.

Anonymkode: 4e90f...033

[Kaiaermeg]

Jeg mistet moren min sommeren 2016, da jeg var 23 år. Da hun gikk bort var det vell ingenting som hjalp av det folk gjorde rundt meg. Det var egentlig ingen som klarte å si noe smart heller. Folk prøvde, selvsagt. Men jeg husker faktisk at jeg ble veldig glad for blomstrene jeg fikk. På den ene siden føltes det helt bortkastet å skulle "pynte hjemmet mitt" med blomster i de tider, men på den andre siden følte jeg at det sa "jeg har ikke peiling på hva jeg skal si eller gjøre, og jeg skjønner at du har det tungt, så jeg viser deg at jeg tenker mye på deg med en blomst".

Jeg ville også latt henne lede samtalen. Altså, prøve å føle deg frem rundt hva hun vil snakke om. I perioder var jeg veldig takknemlig for de som snakket med meg om andre ting en døden hennes, og andre ganger var det godt å få luftet tankene mine om nettopp det.

Samtidig... er det viktig å ikke behandle henne som om hun er laget av porselen. 

 

[Gjest Jegskulleønskeat]

Stakkars..😰😰 Det må være så vondt. 

Dette skjedde med ei venninne av meg også. Eller hun var bestevenninne til bestevenninna mi, og jeg skulle begynne i klasse med denne jenta. Nå henger vi mye sammen, og jeg har sagt at hun bare må snakke om det hun vil når hun vil. Tror det er et veldig sårt tema. Hun snakker aldri om det, nevner aldri mammaen sin i en setning en gang. Hun sier hun ikke er så god til å sette ord på følelsene sine, og tror hun foretrekker å snakke om andre ting. 

Vanskelig situasjon. Tenker ofte på hva jeg bør si og ikke, om jeg trigger det ved å snakke om min egen mamma. 

Man må nesten bare være der sammen med dem, la dem snakke om man vil, la dem snakke om noe annet om de vil det. Det er viktig å ta det i deres tempo. 

Sender deg en klem

[Gjest Jegskulleønskeat]

6 timer siden, Kaiaermeg skrev:

Jeg mistet moren min sommeren 2016, da jeg var 23 år. Da hun gikk bort var det vell ingenting som hjalp av det folk gjorde rundt meg. Det var egentlig ingen som klarte å si noe smart heller. Folk prøvde, selvsagt. Men jeg husker faktisk at jeg ble veldig glad for blomstrene jeg fikk. På den ene siden føltes det helt bortkastet å skulle "pynte hjemmet mitt" med blomster i de tider, men på den andre siden følte jeg at det sa "jeg har ikke peiling på hva jeg skal si eller gjøre, og jeg skjønner at du har det tungt, så jeg viser deg at jeg tenker mye på deg med en blomst".

Jeg ville også latt henne lede samtalen. Altså, prøve å føle deg frem rundt hva hun vil snakke om. I perioder var jeg veldig takknemlig for de som snakket med meg om andre ting en døden hennes, og andre ganger var det godt å få luftet tankene mine om nettopp det.

Samtidig... er det viktig å ikke behandle henne som om hun er laget av porselen. 

 

❤️

[SunnivaOslo]

Vis at du er der,ikke bare med ord men med handling. Når man mister en nær person så sitter det lenge i. For andre går tiden videre når personen er gravlagt,men ikke for den etterlatte.

Altfor mange mennesker sier "si ifra hvis det er noe da" "bare ring hvis du vil snakke" godt ment er det nok,men hva med å heller være den som tar kontakt? Alle de som sa de to setningene der,var folk som ikke akkurat var der for meg da jeg trengte det. De som tok kontakt og fant på ting med meg,det var de som var der dag ut og dag inn og som fortsatt er der.

[AnonymBruker]

Ta med en blomst du. 

Kondoler og si du har tenkt på henne. 

Anonymkode: 0c7cc...725

[AnonymBruker]

Blomster er gode å få! La henne grine litt å sitt med henne og stryk henne på skuldra / rygg om dere er nære. Det er sånt man trenger. Å grine og få ut guffe. man trenger ikke si så mye, ikke mye man kan si som trøster uansett. 

Om forholdet deres var dårlig, eller noe sånt, ikke si ting som "dere var uansett ikke så nære" eller noe stygt om moren hennes for å få ting til å bli bedre.  

Anonymkode: fc8af...772

[AnonymBruker]

På 4.3.2018 den 17.05, AnonymBruker skrev:

Jeg har en venninne som mistet moren sin på grunn av kreft, for 2 uker siden. Hun er en av mine bestevenner, men jeg er ikke hennes bestevenn (jeg kom som nyinnflyttet og ble med i gjengen hennes for et par år siden, og hun har derfor venner i området hun kjenner bedre enn meg, om det gir mening?)

Jeg skal møte henne neste uke, og har ikke sett henne siden moren begynte å bli ganske dårlig. ca 2 måneder siden. 

Bør jeg ha med en liten blomst, eller en annen oppmerksomhet til henne? Noe annet jeg bør tenke på, snakke om, la vær å snakke om?

Vi er 20 år, og hun har lite kontakt med faren

Anonymkode: 2280b...64f

Jeg mistet moren min til kreft i 20 årene. 

Jeg husker at veldig mange folk trakk seg unna. Eller ikke visste helt hva de skulle si. Jeg husker også at mange ikke helt tørte å prate om det temaet så de kom på besøk og virket litt rare og unngikk alt som handlet om det at min mor var død. 
Jeg skulle ønske de tok det opp. At de sa noe om det. Og at de lot meg få være trist. For når ingen pratet om det til meg, så lærte jeg meg på en måte at ikke jeg heller skulle prate om det. Og det ødela mye for meg på sikt.

Så ja. Tør å ta det opp, vis at du er der for henne. Spør om det er noe som helst du kan gjøre. Og ja, hun blir sikkert glad for en blomst. Bare vær forberedt på at hun kanskje begynner å gråte helt plutselig. 

Anonymkode: 20af4...df7

[AnonymBruker]

Jeg synes det kommer helt an på hvor dere skal møtes. Dersom dere f.eks. møtes for å gå på teater synes jeg du bør la være å snakke om det, og heller la henne få ha det gøy og prøve å glemme det hele den kvelden, stikk heller innom uken før med en blomst eller vin. Men dersom det heller er slik at du har invitert henne hjem til deg på ost, vin og skravling synes jeg du bør kondolere. 

Anonymkode: 7bd2f...96e

[AnonymBruker]

Kommer jo litt an på hvilken anledning dere skal treffes, men er det hjemme hos en av dere ville jeg kjøpt et pledd og noen fine lys. Og skrevet et kort med en koselig hilsen som: 'når du savner mammaen din mest så tenn et lys, kryp opp i sofaen, legg pleddet rundt deg og prøv å tenk på alle de fine minnene. Jeg tenker på deg.'

Anonymkode: 82f18...967

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommer jo litt an på hvilken anledning dere skal treffes, men er det hjemme hos en av dere ville jeg kjøpt et pledd og noen fine lys. Og skrevet et kort med en koselig hilsen som: 'når du savner mammaen din mest så tenn et lys, kryp opp i sofaen, legg pleddet rundt deg og prøv å tenk på alle de fine minnene. Jeg tenker på deg.'

Anonymkode: 82f18...967

Har selv mistet min mor, og om noen hadde skrevet en slik "koselig" hilsen så hadde jeg faktisk blitt provosert.

Jeg er kansje følsom av meg men det hadde ikke føltest trøstende. Ikke angående "tenker på meg" men at noen andre, som kansje ikke selv har mistet sin forelder skal fortelle meg hvordan jeg skal tenne et lys for min mamma og at jeg skal sitte i et pledd. Det eneste jeg hadde puttet på det kortet er "mine dypeste kondolasjoner. Tenker masse på deg." Og så hadde jeg kjøpt en pen blomster..

Anonymkode: fc8af...772