Vernepleie/sosionom??!

[AnonymBruker]

Hei! Nå er tiden her for å søke studier og jeg begynner virkelig å få kalde føtter. Har jobbet i bolig for utviklingshemmede og trivdes veldig, men nå som jeg jobber et annet sted med mye mer krevende brukere så kjenner jeg at det er demotiverende, skummelt og at jeg ikke rekker til i mange situasjoner. Jeg begynner rett og slett å få kalde føtter for å søke meg inn på vernepleien. Det at det stort sett består av damer i 40-50åra som kakler og sladrer fælt og at det er turnusarbeid er også noe som har gått opp for meg. Har ingenting imot å jobbe turnus nå, men så skal jeg jo stifte familie om noen år og ser at jeg helst kunne tenkt meg en 8-16 jobb. Sosionom-utdanning er noe jeg også har tenkt litt på. Jeg trives med å jobbe på kontor og med papirarbeid (tuller ikke). Jeg liker å ha stålkontroll på det jeg driver med, liker å holde foredrag og å føle meg selvsikker på mine avgjørelser. Jeg er en veldig teoretisk rettet person, men har syntes at det å jobbe praktisk, i direkte kontakt med brukere har vært kjempegivende og likt det godt når jeg har kontroll. Ved utaggering og uønsket adferd derimot blir jeg helt fryst og føler ikke at jeg strekker til. Så nå lurer jeg på om dere vil komme med noen innslag, tanker og evt fortelle om yrkene (hvis dere jobber innen de)  

Anonymkode: c49a9...849

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: c49a9...849

[AnonymBruker]

Bump

Anonymkode: c49a9...849

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er utdannet sosionom og kan fortelle litt hvordan jeg opplever min arbeidshverdag. Som deg, jobber jeg også på en bolig for utviklingshemmede og trivdes bra, og frøs til i utagerende situasjoner. Ble redd rett og slett. Da jeg var ferdig utdannet fikk jeg jobb / vikariat i den kommunale delen av nav. Der var det mindre utagering, med mindre det kom en veldig ruset person som ikke fikk det h*n ønsket.

Jeg opplever en arbeidshverdag med mye trusler og brannslukking av kriser. Folk med avstengt strøm og andre som mangler et sted å bo. Jeg ble utslitt av konstant å ta i mot kjeft uten å kunne svare og redd for å bli utsatt for vold utenfor arbeidstid. Jeg klarte ikke mer der heller.

Nå jobber jeg som kontormedarbeider og stortrives. Her er det stort sett jurister og statsvitere som jobber.. så hadde jeg kunnet velge utdanning om igjen, hadde jeg valgt en av disse.

Mitt råd til deg er å spørre deg selv om du virkelig orker å forholde deg til folks utfordringer og problemer til du blir pensjonist. For det er rus/psykiatri/ bolig/nav som blir ditt arbeidsfelt. 

Anonymkode: 2a307...baa

[AnonymBruker]

En av grunnene til å da ta vernepleier utdanning er jo at man da vet hva man skal gjøre ved utagerende adferd. Jobber også i bolig, har fagbrev, men som helsefagarbeider har jeg ikke lært noe om utagerende adferd og føler rett og slett jeg ikke får til å møte det på rett måte. 

Derfor jobber jeg da et sted der det bor mennesker som ikke har den typen adferd jeg ikke takler eller forstår. Da det ikke er godt å føle man ikke greier den jobben man er satt til. Alt for lite oppfølging og kurs for oss som jobber på gulvet, vi skal bare gjennomføre strukturen som er lagd, men ikke så lett når man faktisk har null erfaring/lærdom om den typen adferd.

Anonymkode: c46c0...5f1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg er utdannet sosionom og kan fortelle litt hvordan jeg opplever min arbeidshverdag. Som deg, jobber jeg også på en bolig for utviklingshemmede og trivdes bra, og frøs til i utagerende situasjoner. Ble redd rett og slett. Da jeg var ferdig utdannet fikk jeg jobb / vikariat i den kommunale delen av nav. Der var det mindre utagering, med mindre det kom en veldig ruset person som ikke fikk det h*n ønsket.

Jeg opplever en arbeidshverdag med mye trusler og brannslukking av kriser. Folk med avstengt strøm og andre som mangler et sted å bo. Jeg ble utslitt av konstant å ta i mot kjeft uten å kunne svare og redd for å bli utsatt for vold utenfor arbeidstid. Jeg klarte ikke mer der heller.

Nå jobber jeg som kontormedarbeider og stortrives. Her er det stort sett jurister og statsvitere som jobber.. så hadde jeg kunnet velge utdanning om igjen, hadde jeg valgt en av disse.

Mitt råd til deg er å spørre deg selv om du virkelig orker å forholde deg til folks utfordringer og problemer til du blir pensjonist. For det er rus/psykiatri/ bolig/nav som blir ditt arbeidsfelt. 

Anonymkode: 2a307...baa

Juss kom jeg inn på, men ombestemte meg og kom frem til at jeg vil ha muligheten til å jobbe med andre type mennesker i vanskeligstilte situasjoner som på institusjoner, i skole, nav etc.. Jeg er veldig innstilt på en rådgivende jobb, da dette er noe jeg liker godt. Det er jo mange muligheter for en sosionom, om man ikke trives som saksbehandler ved nav er det jo andre alternativer. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

En av grunnene til å da ta vernepleier utdanning er jo at man da vet hva man skal gjøre ved utagerende adferd. Jobber også i bolig, har fagbrev, men som helsefagarbeider har jeg ikke lært noe om utagerende adferd og føler rett og slett jeg ikke får til å møte det på rett måte. 

Derfor jobber jeg da et sted der det bor mennesker som ikke har den typen adferd jeg ikke takler eller forstår. Da det ikke er godt å føle man ikke greier den jobben man er satt til. Alt for lite oppfølging og kurs for oss som jobber på gulvet, vi skal bare gjennomføre strukturen som er lagd, men ikke så lett når man faktisk har null erfaring/lærdom om den typen adferd.

Anonymkode: c46c0...5f1

Det er klart at man lærer seg hvordan å reagere i slike situasjoner på studiet, men dette er noe som sitter dypere hos meg tror jeg. Som lillesøster til en sterkt utaggerende bror har jeg i oppveksten fått meg en støyt eller to og reagerer med samme type frykt når brukere utaggerer. Har derfor tenkt litt de siste dagene og tror det blir sosionom-studiet på meg. Merker også at det er altfor lite kursing for ansatte, er gjerne et par som får dra på kurs og må «videreføre» dette til resten, noe som ikke funker like godt. Men tusentakk for innspill, føler meg mye tryggere på valget mitt. 

Anonymkode: c49a9...849