Depresjon? eller bipolar?

[AnonymBruker]

Jeg begynner å lure på om jeg har bipolar? Ifjor høst var jeg nede i en ganske lang periode, jeg kunne gå ut å røyke noe jeg vanligvis aldri gjør. Jeg var nedstemt meste parten av tiden, jeg var irritert på de rundt selvom jeg ikke mente det. Sleit med søvnen, vanskeligheter med å stå opp. Ekstreme negative tanker, kunne kjenne det i hele meg, hvordan kroppen min bare sank? Var med venner, men ofte i situasjoner der vi drakk, og jeg drakk ofte veldig mye da vi var ute. Og plutselig i Januar fikk jeg en helt syk energi? jeg begynte plutselig å trene, jeg ville gjøre ting hele tiden? jeg ville ut, møte venner. Lo mye, positiviteten bare steg i meg og jeg så endelig lyset, jeg følte endelig på lykken, som jeg ennå har. Jeg kan plutselig danse rundt omkring som en gal, energien kan til tider være helt ekstremt snakke mye osv. Er redd for å synke ned i grøfta igjen? :/ 

Anonymkode: 5191c...d5a

[Gjest supernova_87]

Å være bekymret for at det skal skje skjermer deg ikke for at det skal skje. Tvert i mot angst og bekymringer gjør livet trist og dersom det påvirker deg fra å nyte tilværelsen sånn det er nå er det jo større sjanse igjen for at du faktisk blir deprimert. Jeg skjønner at du er redd for å bli deprimert og få det vondt igjen, det er jo helt naturlig å frykte ubehaget og det vonde. Men hva om du f.eks lager en slagplan, en slags kriseplan, der du helt praktisk lister opp en handlingsplan for hva du skal gjøre om du blir deprimert igjen? Og deretter legger du den bort slik at du finner den om så skal skje, og så prøver du å slå deg til ro med at ingen kjenner fremtiden, men at det å bekymre seg faktisk ikke endrer noe (bare til det verre), og at det er unødvendig å tenke for mye på dette. Og innimellom når tankene på "hva om jeg blir syk igjen" og du kjenner frykten i magen, så bare aksepterer du det, for det er også naturlig å bli redd innimellom. Og så ellers lar du deg selv fokusere så mye du vil på de gode tingene. Er til stede når du kjenner deg endeløst glad! Nyter å danse rundt og være vill og galen i stua! 

Så lenge du ikke er glad på en syk måte, f.eks velger dumme, farlige ting, eller tar impulsive valg som er farlig, skadelig, forringende for deg selv eller andre, så ser jeg ingen grunn til at det skulle være noe galt med å være litt hyper. 

[WubWub]

hva du enn gjør, ikke utlever deg på KG. det er mye mobbing av psykisk syke her

[SoWhat?]

Ikke drikk alkohol uansett. Du forgifter kroppen din. 

Kan du snakke med legen din?

[AnonymBruker]

Det er ikke så unormalt å bli litt oppstemt når en depresjon slipper taket. Jeg vil råde deg til å nyte at det er over. Hvis du tenker for mye på hva som har vert risikerer du å dytte deg selv ned i en ny depresjon. Ikke stress og bruk energi på vonde tanker, rett fokuset fremover.

Anonymkode: 7b721...f30

[AnonymBruker]

Kan vi ikke har respekt for TS og la henne ha denne tråden i fred. Kom med råd men ikke trykk ned og spor av.

Anonymkode: 7b721...f30

[Edie]

Ryddet for brukerdebatt.

Edie, mod.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det mye sånn, trodde også jeg hadde gode perioder. Så kom dårlig perioder igjen. Og gode. Og dårlige. Prøvde vanlig antidepressiva pga depresjon, men hjalp lite. Dette prøvde jeg uten å vite at de gode periodene var mer enn det. Etter å aldri komme meg helt opp ble jeg henvist til en psykiater og der kunne han fortelle at dette dreide seg om bipolar 2. Prøvde medisin og den virket på flere ting. Har prøvd ut mye medsiner, men denne er den som har funket. Jeg mente at det er jo ikke sikkert jeg er bipolar, for jeg vil ikke være det. Men hvis jeg ikke hadde hatt det så ville ikke medisinen virket som den gjør fikk jeg beskjed om. Har det på mange måter bedre, er jevnere i psyken, men savner litt de "gode periodene" for da fikk jeg gjort så innmari mye. Men savner ikke periodene da gråten og tårene kom for den aller minste ting. Dette var litt om min historie, ta og få deg utredet TS.

Anonymkode: 1405c...90a