Føler at venninnen min tok fra meg skrivegleden

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne jeg har kjent noen år. Vi kjenner hverandre godt, og ble raskt nære. Noe av det som knyttet oss sammen var vår felles forkjærlighet for litteratur. Vi leste hverandres tekster, ga hverandre ærlige tilbakemeldinger og hjalp hverandre hvis vi sto fast i teksten. Vi hadde begge det samme målet: å skrive en god debutroman. Vi har bodd i hver vår kant av landet de siste årene. Denne venninnen er også vanvittig talentfull, intelligent og interessant. Jeg synes det er verdt å nevne at hun skriver veldig godt og at dette har ført til at jeg alltid har følt meg litt underlegen henne når det gjelder det litterære. Vi har begge slitt psykisk, men hun har slitt på en annen måte enn meg, og bruker i tillegg ofte alkohol for å fungere. En annen stor forskjell mellom oss er at jeg _deler_ problemene mine, mens hun _legger_ sine på meg, forventer at jeg skal være tilgjengelig for henne døgnet rundt og fungere som en slags terapeut.

For noen år siden kjente jeg hvor tyngende dette ansvaret var. Jeg fortalte henne at jeg ikke kunne snakke med henne i flere timer i telefonen hver dag lenger, noe hun ikke overholdt. Hun ringte meg hver dag og fortalte hvor meningsløst livet hennes var, hvor vondt alt gjorde. Gjerne full. Da jeg nok en gang ba henne oppsøke lege eller psykolog, ignorerte hun det jeg sa og fortsatte å snakke. Det tærte på meg. Hun fulgte ingen råd jeg ga. Hadde ingen forståelse for at jeg måtte legge på etter tre timer. Jeg kunne være på vei til Rema og ha henne på øret, men måtte til slutt gi opp og gå hjem igjen fordi jeg ble så lei meg og følte meg så maktesløs. Etter hvert gikk humøret hennes så pass utover mitt eget at jeg sendte henne en lang mail hvor jeg skrev at jeg ønsket henne alt godt, at jeg gjerne ville hjelpe, men at min egen depresjon ble trigget av vennskapet vårt og at jeg behøvde en pause - særlig fra henne som full. Jeg rådet henne til å oppsøke hjelp, og la til at jeg gledet meg til å snakke med henne igjen i fremtiden. I tiden som fulgte fikk jeg sinte, knappe meldinger som i hovedsak gikk ut på at hun ikke ba om mye og at jeg var en dårlig venn. Jeg gjorde mitt beste for å glemme henne. Det var selvfølgelig umulig, og jeg kjente på skyldfølelse hele tiden. Men nå hadde _jeg_ det vondt. Angsten var verre, depresjonen var på vei tilbake. Jeg ble nødt til å holde avstand. Jeg fortsatte å skrive på boka mi, men uten henne som leser.

Etter et år med skriving skulle boka snart utgis hos Tiden forlag. Jeg hadde ikke hatt kontakt med henne på ti måneder. Jeg følte meg litt mer stabil, og selvfølgelig opprømt over at boka mi skulle ut i hyllene, så jeg bestemte meg for å ringe henne. Vi hadde en kort, men hyggelig prat. Hun sa at hun hadde vært sint på meg, men at hun også hadde forståelse for at hun kunne bli for mye for folk rundt seg. Da hun hørte at boka mi skulle utgis ble hun ordentlig opprømt, hun bare visste at den kom til å bli fin.

 

Boka ble utgitt. Jeg fikk raskt en sekser i en avis, og det føltes så godt. Plutselig ble jeg intervjuet i en annen avis, og det føltes også godt! Jeg følte at jeg måtte ha gjort noe riktig. Klart det kunne vært bedre, jeg er ung og har mye å lære, men det kunne ikke være helt krise, vel? Venninnen min ringte meg en kveld. Jeg ble skamredd. Jeg skjønte at hun hadde lest boka. Nå kom dommen, den som virkelig telte. For anerkjennelsen hennes veide ti ganger så mye som en hvilken som helst avis. Hun snakket rart i telefonen. Dro veldig på det. Jeg forstod at hun var skuffet over teksten. Jeg spurte om hun rett og slett ikke likte den? Nei, hun gjorde vel egentlig ikke det. Den hadde overrasket henne, hun merket at jeg ikke hadde hatt noen gode lesere, jeg burde visst ha kontaktet henne så vi kunne "unngått dette". Hun sa at jeg var ung, (hun er eldre enn meg) og at jeg hadde potensiale, men at jeg ikke hadde fått det til denne gangen. Jeg spurte om konkrete eksempler på de verste delene i boka, hva jeg burde strøket og gjort annerledes, men hun var ikke hjemme og hadde ikke anledning til det. Hun sa hun skulle ringe meg senere den kvelden sånn at jeg kunne få svar. Jeg satt iskald i sofaen og ventet hele kvelden, men hun ringte aldri. 

Noe av det som har vært mest verdifullt for meg med å ha henne som leser, har vært at hun aldri lyver. Hun sier det som det er. Men problemet er at det nå har gått ni måneder, og jeg har fortsatt ikke lyst til å skrive. Jeg gleder meg ikke over den sekseren. Når venner eller bekjente sier noe hyggelig om boka, blir jeg ukomfortabel og skifter tema. Jeg har ingen skrivelyst lenger. Denne jentas mening betyr så mye for meg at jeg ikke kjenner noen glede eller stolthet over fire års daglig arbeid. Jeg føler meg mislykket. Jeg ser ikke lenger på denne jenta som en venn (det skjedde en del ting før dette med boka som jeg først nå har begynt å skjønne at ikke var greit), og jeg synes absolutt hun kunne ha sagt ifra om hva hun syntes om boka på en litt mindre dramatisk måte, samt ringt meg tilbake. I tillegg er hun arrogant, høy på seg selv og en dårlig innflytelse, jeg skal klare å leve uten henne. Men jeg vil ikke leve uten skrivelyst.

Hvordan kan jeg få lyst til å komme i gang igjen? Jeg hører den nedlatende stemmen hennes hver gang jeg vurderer å ta frem PCen. Det er ingen grunn til å foreslå at hun er sjalu. Hun har virkelig et talent, noe som stadig blir bekreftet av mediene og andre forfattere. Hun utga sin bok før meg, og mottok strålende kritikker. 

Håper noen kan komme med noen kloke tanker her. Jeg har veldig lyst til å få det bra igjen. Tusen takk for at du leste! 

 

Anonymkode: b04fb...219

[The Kitten]

Hvorfor er henne mening så viktig? Det er godt mulig hun egentlig likte boken veldig godt, men er for sjalu til å innrømme det. 

[AnonymBruker]

Selv når det gjelder god litteratur kommer det ned til personlig smak. Jeg har lest bøker jeg merket er bra skrevet, men som ikke treffer meg personlig go som derfor ikke engasjerer meg. Det er heller ikke alltid mennesker forstår verdien i det de leser. 

Anonymkode: 24263...881

[AnonymBruker]

Du har hatt et forlag i ryggen med redaktør og andre hjelpere, og du skal ikke la en subjektiv mening ødelegge skrivegleden din. Ignorer henne så godt du kan.  

Anonymkode: 7cb4e...688

[AnonymBruker]

3 minutter siden, The Kitten skrev:

Hvorfor er henne mening så viktig? Det er godt mulig hun egentlig likte boken veldig godt, men er for sjalu til å innrømme det. 

Tviler på at hun er sjalu. Hun har skrevet en veldig god bok som "alle de viktigste" likte. Så nei! Hehe 

Anonymkode: b04fb...219

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du har hatt et forlag i ryggen med redaktør og andre hjelpere, og du skal ikke la en subjektiv mening ødelegge skrivegleden din. Ignorer henne så godt du kan.  

Anonymkode: 7cb4e...688

Godt poeng, men tenk så mange dårlige bøker som blir utgitt..! Er det egentlig noe kvalitetsstempel å gi ut en bok? 

Anonymkode: b04fb...219

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Godt poeng, men tenk så mange dårlige bøker som blir utgitt..! Er det egentlig noe kvalitetsstempel å gi ut en bok? 

Anonymkode: b04fb...219

Ja, jeg hadde ikke klart det. Jeg er interessert i skriving, men jeg har ikke viljestyrken og tålmodighet til å sitte hver dag i 3 år og skrive på en roman.

Anonymkode: 5d7b9...e1a

[FluffyJuggernaut]

Jeg tror ikke du skal stole på hennes ord. Jeg tror hun vet hvilken makt hun har og prøver å jekke deg ned. Du har bestandig klart deg bedre, og nå har du oppfylt drømmen din/deres. Ikke la henne ødelegge dette for deg. Hadde hun gitt deg konstruktiv kritikk så hadde det vært en ting, men hun ringte kun for å fortelle at hun ikke likte boken din og at du hadde trengt henne. Tror du skal være glad for at du har gjort dette uten hennes råd eller hjelp. Du fikk det beste terningkastet man kan få og positive tilbakemeldinger fra folk som har kjøpt den, dette er din skapelse. ikke la en negativ person ødelegge for deg. Om ikke annet så viser den telefonsamtalen at hun er ikke en person du skal måle deg opp mot eller gi for mye litt til. 

Gratulerer med ny bok! Håper du får en fantastisk karriere.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, FluffyJuggernaut skrev:

Jeg tror ikke du skal stole på hennes ord. Jeg tror hun vet hvilken makt hun har og prøver å jekke deg ned. Du har bestandig klart deg bedre, og nå har du oppfylt drømmen din/deres. Ikke la henne ødelegge dette for deg. Hadde hun gitt deg konstruktiv kritikk så hadde det vært en ting, men hun ringte kun for å fortelle at hun ikke likte boken din og at du hadde trengt henne. Tror du skal være glad for at du har gjort dette uten hennes råd eller hjelp. Du fikk det beste terningkastet man kan få og positive tilbakemeldinger fra folk som har kjøpt den, dette er din skapelse. ikke la en negativ person ødelegge for deg. Om ikke annet så viser den telefonsamtalen at hun er ikke en person du skal måle deg opp mot eller gi for mye litt til. 

Gratulerer med ny bok! Håper du får en fantastisk karriere.

Tusen takk for et kjempefint svar. Jeg tror også hun vet hvilken makt hun har, men jeg vil liksom ikke tro at hun er så... slem? At en venn skal ha behov for å få en til å føle seg dårlig? Jeg skjønner at dette blir umulig for deg å vurdere. Jeg skulle ønske hennes kritikk motiverte meg til å bli flinkere, men den har dessverre bare gjort meg motløs. Jeg har alltid hatt dårlig selvtillit, så det skulle nok ikke så mye til heller. Jeg skal prøve å fokusere på fremtiden og minne meg selv på at flere har vært veldig positive til boka

Anonymkode: b04fb...219

[FluffyJuggernaut]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for et kjempefint svar. Jeg tror også hun vet hvilken makt hun har, men jeg vil liksom ikke tro at hun er så... slem? At en venn skal ha behov for å få en til å føle seg dårlig? Jeg skjønner at dette blir umulig for deg å vurdere. Jeg skulle ønske hennes kritikk motiverte meg til å bli flinkere, men den har dessverre bare gjort meg motløs. Jeg har alltid hatt dårlig selvtillit, så det skulle nok ikke så mye til heller. Jeg skal prøve å fokusere på fremtiden og minne meg selv på at flere har vært veldig positive til boka

Anonymkode: b04fb...219

Hva med å skrive ut positive ting mennesker har skrevet om boken din, både fra familie, venner, folk som jobber i ditt miljø og de fra fornøyde lesere. Klistre alle disse positive tilbakemeldingene rundt området du liker å jobbe. Så hver gang du hører hennes kritiske stemme, så leser du disse positive lappene og notatene. Så hver gang du tenker negativt ved tastaturet så får du mer positivet som påfyll. Lag jobbormrådet ditt til en område du trives. Kanskje trenger du litt tid til å bli inspirert, så ikke vær for hard mot deg selv heller. Men ikke la hennes ord slå rot, du klarte dette uten henne. Andre likte boken din, hvorfor trenger hun egentlig å gjøre det. Det er smålig og ondskapsfullt å prøve å gjøre deg usikker på deg selv. Hun har hele tiden vist at du ser opp til hennes måte å skrive på, du har lest og gitt tilbakemeldinger. Men du skrev din bok uten hennes hjelp. Nå vet du (forhåpentligvis) at du kan og er flink. Omkring deg med folk som vil deg vel. Kritikk er mange gang positivt, men den må være konstruktiv. Og det at hun ikke ringte deg opp er vel kanskje for at hun ikke har noe konstruktiv kritikk å komme med. Ikke vent på den samtalen, fyll hodet ditt opp med nyttige og gode tilbakemeldinger og vit at du kan.

[Brimi]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt poeng, men tenk så mange dårlige bøker som blir utgitt..! Er det egentlig noe kvalitetsstempel å gi ut en bok? 

Anonymkode: b04fb...219

Kanskje ikke, men å få en sekser må vel være et kvalitetsstempel? 

[Vampen]

La oss anta at hun mente det hun sa, og at det ikke handler om sjalusi. Hun likte ikke boka. Men gjør det egentlig noe? Se gjerne om du kan komme på en eneste bok som alle liker. Ingen? Nei? Denne ene personen påstod at hun ikke likte boka di. Det går faktisk helt fint. Spesielt iom at mange andre likte den. 

[funginger]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tviler på at hun er sjalu. Hun har skrevet en veldig god bok som "alle de viktigste" likte. Så nei! Hehe 

Anonymkode: b04fb...219

Selvsagt kan hun være sjalu for det. Hun kan ha likt ideene dine og ønsket at hun kom opp med noe liknende selv. Hun kan ha blitt overrasket over hvor bra din var og følt seg truet. Hvis deres vennskap er preget av et type maktsforhold hvor hun er på topp, er det ikke rart hun kan bli sjalu eller føle seg truet. Så kan det faktisk hende at hun ikke sa det for å være slem, men bare sa det hun mente.

[AnonymBruker]

59 minutter siden, FluffyJuggernaut skrev:

Jeg tror ikke du skal stole på hennes ord. Jeg tror hun vet hvilken makt hun har og prøver å jekke deg ned. Du har bestandig klart deg bedre, og nå har du oppfylt drømmen din/deres. Ikke la henne ødelegge dette for deg. Hadde hun gitt deg konstruktiv kritikk så hadde det vært en ting, men hun ringte kun for å fortelle at hun ikke likte boken din og at du hadde trengt henne. Tror du skal være glad for at du har gjort dette uten hennes råd eller hjelp. Du fikk det beste terningkastet man kan få og positive tilbakemeldinger fra folk som har kjøpt den, dette er din skapelse. ikke la en negativ person ødelegge for deg. Om ikke annet så viser den telefonsamtalen at hun er ikke en person du skal måle deg opp mot eller gi for mye litt til. 

Gratulerer med ny bok! Håper du får en fantastisk karriere.

Tusen takk for et kjempefint svar. Jeg tror også hun vet hvilken makt hun har, men jeg vil liksom ikke tro at hun er så... slem? At en venn skal ha behov for å få en til å føle seg dårlig? Jeg skjønner at dette blir umulig for deg å vurdere. Jeg skulle ønske hennes kritikk motiverte meg til å bli flinkere, men den har dessverre bare gjort meg motløs. Jeg har alltid hatt dårlig selvtillit, så det skulle nok ikke så mye til heller. Jeg skal prøve å fokusere på fremtiden og minne meg selv på at flere har vært veldig positive til boka

Anonymkode: b04fb...219

[emilie123]

I og med at hun ikke ringte opp igjen, så synes jeg du bare skal putte hennes kritikk der den hører hjemme, nemlig rett i søpla.

Kunne ønske det var meg som hadde greid å skrive og fått gitt ut en bok. Gratulerer.

Hva med og ikke ta fram PC'en  en periode og så bare fokusere på et nytt tema/historie? 

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Vampen skrev:

La oss anta at hun mente det hun sa, og at det ikke handler om sjalusi. Hun likte ikke boka. Men gjør det egentlig noe? Se gjerne om du kan komme på en eneste bok som alle liker. Ingen? Nei? Denne ene personen påstod at hun ikke likte boka di. Det går faktisk helt fint. Spesielt iom at mange andre likte den. 

Hører hva du sier, og det gir helt klart mening. Man kan, og skal, ikke please alle. Det var bare dette ene mennesket jeg hadde så lyst til å få anerkjennelse fra. Jeg føler at hun... Har rett? Selv om det høres teit ut. 

Anonymkode: b04fb...219

[AnonymBruker]

2 minutter siden, emilie123 skrev:

I og med at hun ikke ringte opp igjen, så synes jeg du bare skal putte hennes kritikk der den hører hjemme, nemlig rett i søpla.

Kunne ønske det var meg som hadde greid å skrive og fått gitt ut en bok. Gratulerer.

Hva med og ikke ta fram PC'en  en periode og så bare fokusere på et nytt tema/historie? 

Takk for at du svarer. ☺️ Vil gjerne innta en sånn holdning og tenke "fuck det der"... Tingen er jo at jeg har tillatt meg ni måneder uten skriving, for å se om motivasjonen kom tilbake. Men jeg kommer ikke på noe å skrive om lenger, og føler ikke at ordene hennes slipper taket. Skrivingen har alltid vært en så stor del av meg og min identitet. Og nå føler jeg at jeg har tatt feil, at jeg egentlig ikke aner hva jeg driver med. Så dette føles egentlig mest som en identitetskrise..! Og hvis jeg venter lengre med å sette i gang igjen er jeg redd det låser seg helt. 

Anonymkode: b04fb...219

[AnonymBruker]

Hvorfor er hennes mening så viktig for deg? Når du til og med skriver at hun ikke lengre er en venn av deg, så høres det merkelig ut at hennes mening skal ha så stor betydning for deg. Bruker du det bare som unnskyldning for å unngå å skrive mer eller sa hun det samme som du selv tenkte om boken din, slik at det hun sa faktisk traff? 

Alle kan ikke like alt. Hun like ikke boken du skrev, så kom over det. Du skriver vel ikke bare for henne, gjør du vel? Da hadde det i så fall ikke vært noe poeng å gi ut boken. Jeg drev nettopp å leste en bok som har fått 6ére og som jeg også hadde fått anbefalt fra ei venninne. Jeg syns den var så kjedelig at omtrent bare leste de første 50-100 sidene, litt midt i for å se om den tok seg opp og slutten for å se hvordan den endte. Sånn er det bare, vi har ulike preferanser på hva en god bok er. 

Anonymkode: 5fb82...72f

[emilie123]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for at du svarer. ☺️ Vil gjerne innta en sånn holdning og tenke "fuck det der"... Tingen er jo at jeg har tillatt meg ni måneder uten skriving, for å se om motivasjonen kom tilbake. Men jeg kommer ikke på noe å skrive om lenger, og føler ikke at ordene hennes slipper taket. Skrivingen har alltid vært en så stor del av meg og min identitet. Og nå føler jeg at jeg har tatt feil, at jeg egentlig ikke aner hva jeg driver med. Så dette føles egentlig mest som en identitetskrise..! Og hvis jeg venter lengre med å sette i gang igjen er jeg redd det låser seg helt. 

Anonymkode: b04fb...219

Hva med å bare ta et tema, prøv så å lage en historie rundt det temaet.  Uten PC.  Spinn så tankene rundt dette å se hva som skjer. Bruk fantasien og lat som om du feks skal fortelle en venn eller et barn en historie. Kanskje noe løsner.

[Vampen]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hører hva du sier, og det gir helt klart mening. Man kan, og skal, ikke please alle. Det var bare dette ene mennesket jeg hadde så lyst til å få anerkjennelse fra. Jeg føler at hun... Har rett? Selv om det høres teit ut. 

Anonymkode: b04fb...219

Jeg er også en skriver, så jeg skjønner hva du mener. Jeg har også mine venner som jeg bytter tekster med, så jeg forstår hvorfor det er viktig med anerkjennelse fra akkurat henne. Samtidig må man også prøve å jobbe seg gjennom det. Jeg tror også fint at det kan handle om sjalusi forøvrig, men om det i verste fall ikke gjør det, så er det ikke sånn at hennes mening er alfa og omega. Hun sitter ikke på fasiten for hva som er ei god bok. Boka du har skrevet har betydd noe for andre. Jeg tenker at det er langt viktigere enn en destruktiv persons anerkjennelse.