kjæreste- men nå stefar, hva nå?

[AnonymBruker]

Håper noen kan gi meg noen gode råd da jeg er i en veldig forvirret situasjon.

jeg har møtt drømmemannen for ett år siden (han er 25 år og jeg 24) jeg har ett barn barn fra før (han er 4år)

Kjæresten min er super snill og god, vi har snakket mye om rollen som stefar og hvordan han skal takle dette. Han kommer ofte på besøk og kjenner barnet mitt god da han ofte ligger over og spiser middag med oss. Men på morgenen drar han igjen så man får litt lite tid.. jeg lurer på om han gjør dette med vilje, slik at han holder en viss avstand? 

Vi har snakket om å flytte sammen, men han vil ikke før jeg evt er gravid. Da han føler han fortsatt er ung og vil ha muligheten til å være ungdom til han evt har sitt eget barn. Han mener brikkene faller på plass viss vi blir en familie på 4 stk. 

Hva tenker dere? Er det noe jeg kan gjøre for at han kan bygge en bedrede relasjon med barnet mitt? 

 

Han er virkelig drømmemannen, men dette med bonusbarn syns jeg er litt vanskelig.. vil ikke presse på han barnet mitt🙊

Anonymkode: d08de...a7b

[AnonymBruker]

Alarmene ringer når han ikke vil flytte sammen fordi han vil være ungdom. Herregud, han er ikke 17 år og må se til å bli voksen.

Anonymkode: 841be...ac9

[Katten.2.0]

Er det ikke bare å la ham ta det i eget tempo? Dere er begge relativt unge, og det er også greit at barnet for en rolig tilnærming istedenfor at det er fullt kjør og potensielt full krasj.

Har selv prøvd å bli samboer alt for tidlig, og det skal aldri skje igjen.

[AnonymBruker]

Men han kommer på besøk hver eneste dag nesten? Og gir både bursdag og julegaver. Vi feriert også jul sammen med Hannes foreldre, da var barnet mitt med. 

Anonymkode: d08de...a7b

[AnonymBruker]

Ikke før du evt er gravid?

Ikke bare bare å hoppe inn i forhold med barn. Det tar tid. 

Anonymkode: e069c...b7f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke før du evt er gravid?

Ikke bare bare å hoppe inn i forhold med barn. Det tar tid. 

Anonymkode: e069c...b7f

Nei, han mener det hadde vært enklere å bodd sammen hvis han også hadde hatt barn.  Nå som han ikke har barn selv vil han ha muligheten til å feste om han vil det osv. 

Anonymkode: d08de...a7b

[Biloba]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men han kommer på besøk hver eneste dag nesten? Og gir både bursdag og julegaver. Vi feriert også jul sammen med Hannes foreldre, da var barnet mitt med. 

Anonymkode: d08de...a7b

Dere møttes for 1 år siden.

Å flytte sammen når det er barn involvert bør ikke tas like lett som når to forelskede studenter vil dele husleie. Se på å flytte sammen som samme beslutningsnivå som å gifte dere. Det er helt normalt å ikke være klar til å bli full familiepakke etter 1 års forelskelse. Julegave sier ingenting om klarhet til å ta på seg et samboerforhold eller en steforelderrolle, her tror jeg du vil gå for fort fram i forhold til det hva dere er modne for. Det er å å be om at ting skjærer seg.

Du vil ha råd om å forbedre relasjonen mellom barn og kjæreste, men skriver ingenting om hva som ikke er bra med den? Uansett er overdose stesamvær for fort ikke et sjakktrekk, hverken for barn, ny partner eller forholdet.

[Ymra]

Jeg synes i utgangspunktet det er et skikkelig sunnhetstegn at han er avventende med det å flytte sammen. Personlig føler jeg det er tidlig å flytte samen etter 1 år også når det ikke er barn involvert. Skjønner ikke hvorfor det har sånn hastverk. Er det ikke fint bare å være kjærester en tid også? Dersom du går gjennom den uendelige rekke med steforeldre-tråder her inne vil du også se hvor mange som lever i sånne relasjoner, og som angrer bittert på at det har flyttet sammen for tidlig...

[AnonymBruker]

IKKE bli gravid i hvert fall!! 

Anonymkode: 7a487...ce4

[minister-mio]

Jeg hadde ikke sett noen framtid med en som ikke ville bli samboer før jeg var gravid

[AnonymBruker]

Jeg kan forså han, og det burde du også:

Å bo m barn er litt som å sette livet på vent- det er slitsomt - og frarøver deg all frihet.

det påvirker møblering, prioritering, døgnrytme, orden, renhet osv. 

å flytte sammen m barnet ditt vil "ødelegge" hans barnefrie år. - det spiller ingen rolle om man er17 eller 50 

han er villig til å betale prisen for å ha barn- med ikke før det er hans eget.

respekter det, og vær lykkelig for st du har fått en ny sjanse - til tross for at du har barn..

Anonymkode: fc564...b3e

[Ulrikke]

Det kan hende han synes ettermiddager og kvelder er enklere, de er mer "håndfaste", har faste rutiner og man vet hva som skjer. I tillegg legger vel gutten seg. I helger osv er det jo annerledes på dagtid, mye "fritid", kall det gjerne dødtid for en som ikke er vant til å ha barn osv. Jeg skjønner godt at han setter pris på begge deler, både livet med dere og fritid for seg selv. Det behøver ikke bety at han ikke mener alvor, at han ikke er engasjert osv! Men rett og slett at han ikke har prøvd dette livet før, og at han dermed velger litt i pose og sekk - som han er i sin fulle rett til!

Da jeg ble stemor var jeg flere år eldre enn ham. Men jeg syntes også at ettermiddager/kvelder etter jobb, barnehage og skole var enklere enn de dagene vi hadde fri hele dagen sammen i starten. Jeg hadde ikke barn fra før.

Gi ham litt "space" en stund før du tar opp dette igjen. Ikke bli gravid med en gang ihvertfall! La det gå seg til, et år er egentlig ikke lenge i det hele tatt når det gjelder å bli en del av en eksisterende familie...

[AnonymBruker]

For meg virker det desverre, som at han egentlig ikke er klar for en kjæreste m/full pakke (ikke vondt ment altså) 

Han må ta et valg, mener jeg. 

Anonymkode: 14dc4...506

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg virker det desverre, som at han egentlig ikke er klar for en kjæreste m/full pakke (ikke vondt ment altså) 

Han må ta et valg, mener jeg. 

Anonymkode: 14dc4...506

 

Han har jo tatt et valg: inntil han selv har barn vil han ha særbo.

 

Anonymkode: fc564...b3e

[Zienna]

5 timer siden, Biloba skrev:

Dere møttes for 1 år siden.

Å flytte sammen når det er barn involvert bør ikke tas like lett som når to forelskede studenter vil dele husleie. Se på å flytte sammen som samme beslutningsnivå som å gifte dere. Det er helt normalt å ikke være klar til å bli full familiepakke etter 1 års forelskelse. Julegave sier ingenting om klarhet til å ta på seg et samboerforhold eller en steforelderrolle, her tror jeg du vil gå for fort fram i forhold til det hva dere er modne for. Det er å å be om at ting skjærer seg.

Du vil ha råd om å forbedre relasjonen mellom barn og kjæreste, men skriver ingenting om hva som ikke er bra med den? Uansett er overdose stesamvær for fort ikke et sjakktrekk, hverken for barn, ny partner eller forholdet.

Et godt og reflektert svar!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan forså han, og det burde du også:

Å bo m barn er litt som å sette livet på vent- det er slitsomt - og frarøver deg all frihet.

det påvirker møblering, prioritering, døgnrytme, orden, renhet osv. 

å flytte sammen m barnet ditt vil "ødelegge" hans barnefrie år. - det spiller ingen rolle om man er17 eller 50 

han er villig til å betale prisen for å ha barn- med ikke før det er hans eget.

respekter det, og vær lykkelig for st du har fått en ny sjanse - til tross for at du har barn..

Anonymkode: fc564...b3e

Tusen takk for svar. Vi snakker mye sammen, og han sier jo at han vil være en del av vårt liv. Men det er helt klart at det er veldig nytt for han, og jeg er redd for at jeg skal presse han til noe han ikke vil.  Er vel litt nytt for meg også, da jeg ikke vet hvordan man skal gå fram med ett barn i tillegg 🙈

Anonymkode: d08de...a7b

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Han har jo tatt et valg: inntil han selv har barn vil han ha særbo.

 

Anonymkode: fc564...b3e

Han sier jo selv at han vil være sammen med de! 

Anonymkode: d08de...a7b

[AnonymBruker]

1 time siden, Ulrikke skrev:

Det kan hende han synes ettermiddager og kvelder er enklere, de er mer "håndfaste", har faste rutiner og man vet hva som skjer. I tillegg legger vel gutten seg. I helger osv er det jo annerledes på dagtid, mye "fritid", kall det gjerne dødtid for en som ikke er vant til å ha barn osv. Jeg skjønner godt at han setter pris på begge deler, både livet med dere og fritid for seg selv. Det behøver ikke bety at han ikke mener alvor, at han ikke er engasjert osv! Men rett og slett at han ikke har prøvd dette livet før, og at han dermed velger litt i pose og sekk - som han er i sin fulle rett til!

Da jeg ble stemor var jeg flere år eldre enn ham. Men jeg syntes også at ettermiddager/kvelder etter jobb, barnehage og skole var enklere enn de dagene vi hadde fri hele dagen sammen i starten. Jeg hadde ikke barn fra før.

Gi ham litt "space" en stund før du tar opp dette igjen. Ikke bli gravid med en gang ihvertfall! La det gå seg til, et år er egentlig ikke lenge i det hele tatt når det gjelder å bli en del av en eksisterende familie...

Jeg tror du har rett 😊 jeg bare synes det er litt vanskelig og forholde meg til dette, å prøver å ta så godt hensyn til han som mulig!  Litt vanskelig dette med ny kjæreste, livet som plutselig stepappa, og barn i tillegg😅

Anonymkode: d08de...a7b

[AnonymBruker]

Hvordan ser du for deg hans forhold til ditt barn hvis dere får et barn sammen? Før meg hadde alarmklokkene ringt hvis han ikke følte at dere var en familie før dere har et felles barn. Virker som om han ikke synes barnet ditt er like mye verdt.

Anonymkode: 792b0...6fd

[FluffyJuggernaut]

Han er ikke klar til å ta rollen som en bonus forelder. Han vil ikke ta ansvar før du bærer på hans barn. Og hvordan kan du bli gravid med en mann du ikke har levd med og vet hvordan kommer til å gå overens med din sønn i det daglige? Jeg tenker dere har bare vært kjærester 1 år, så dere kan sikkert ta noen måneder for å finne ut om han er interessert i ett seriøst forhold etterhvert. Om han fortsatt vil vente, så viser han tydelig at han kommer aldri til å ønske og være stefar, så selv om de liker hverandre, så tror jeg det er stor sannsynlighet for at det blir forskjellsbehandling når hans eget barn kommer. Og det er viktig for han og skjønne at han kommer inn i deres familie, ikke omvendt. Sønnen din må komme først. 

Og hvor mange skriver ikke her inne om samboere som ikke bidrar skikkelig i huset, drar på fester og uten ansvar, og din har kun ansvar for seg og sitt. Hvordan kan du vite at han kommer til å forandre seg og at dere passer til å leve sammen? Om du er gravid før det skjer så kommer du nok til å holde lengre ut i ett dårlig forhold enn det du ville nå. 

Det er ikke alle som passer til å være steforeldre, og det er helt greit så lenge man er åpen om det. Men det er noen som bare behandler barnet som ekstra bagasje, som de motvillig må holde ut med om de skal kunne være sammen med forelderen. Og sånt merker barn veldig godt, og det er utrolig egoistisk å slippe en slik person inn i livet til barnet sitt. Så om han ikke blir klar for å være en steforelder etter en stund til, så fortjener både du og sønnen din noen andre. Men det høres ut som kjæresten din har vært veldig tydelig på hvor han står i forholdet deres. Men det er ett ganske fersk forhold, han kan kanskje endre mening etterhvert. Men håper du venter med å bygge familie til han har forpliktet seg til dere begge.

Endret 3. mars 2018 av FluffyJuggernaut