Vil du bli likt eller respektert?

[AnonymBruker]

34 minutter siden, SoWhat? said:

Bryr du deg virkelig ikke om andre respektere deg?

Å bry meg om det vil ikke endre meningen eller holdningen de har om/ til meg. Det eneste man kan gjøre er å forsøke gjøre det man selv mener er riktig og rettferdig, hva andre mener og tenker kan man gjøre veldig lite med

Anonymkode: 03b6e...f9f

[SoWhat?]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Respektert selvfølgelig !

Anonymkode: a4297...53d

Sånn jeg ser det også. Da har en en egenverdi. Men uenighet her. 

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Å bry meg om det vil ikke endre meningen eller holdningen de har om/ til meg. Det eneste man kan gjøre er å forsøke gjøre det man selv mener er riktig og rettferdig, hva andre mener og tenker kan man gjøre veldig lite med

Anonymkode: 03b6e...f9f

Nei. Du kan faktisk ha et ord eller ti med i laget om hvordan du vil bli behandlet.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, SoWhat? skrev:

Nei  det handler om integritet og selvfølelse. 

Nei? Det er jo nettopp hva jeg skrev.

Hvorfor har du behov for at andre viser deg respekt for ikke å føle deg dårlig? Du er jo akkurat den samme personen uansett, med mindre du velger å endre deg slik at andre respekterer deg mer. Isåfall er det jo bare et spill. 

Anonymkode: 05705...96f

[SoWhat?]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei? Det er jo nettopp hva jeg skrev.

Hvorfor har du behov for at andre viser deg respekt for ikke å føle deg dårlig? Du er jo akkurat den samme personen uansett, med mindre du velger å endre deg slik at andre respekterer deg mer. Isåfall er det jo bare et spill. 

Anonymkode: 05705...96f

Endre meg? Nå skjønte jeg ikke. Men ja. Jeg ville nok følt meg "dårlig " om folk ikke respekterte meg ja. Hvem ville jeg vært da? Å bli likt er jo veldig hyggelig det. Selvfølgelg. Men viktigere et at folk respekterer meg og grensene mine. Mye viktigere. Ellers blir jeg en sånn "Bare lik meg og jeg er tilfreds". Det funker ikke for meg 

Sitat

 

 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, SoWhat? said:

Nei. Du kan faktisk ha et ord eller ti med i laget om hvordan du vil bli behandlet.

Ja, men det betyr ikke at jeg må søke å bli likt eller respektert. Spiller ingen rolle om noen liker eller respekterer meg, så lenge de behandler meg "normalt". De kan mislike meg så lenge de klarer gi videre viktige beskjeder eller ikke forsøker skade meg på noe vis. Om noen misliker meg er greit, om noen misbehandler meg er ikke greit. Det er en forskjell der

Anonymkode: 03b6e...f9f

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men det betyr ikke at jeg må søke å bli likt eller respektert. Spiller ingen rolle om noen liker eller respekterer meg, så lenge de behandler meg "normalt". De kan mislike meg så lenge de klarer gi videre viktige beskjeder eller ikke forsøker skade meg på noe vis. Om noen misliker meg er greit, om noen misbehandler meg er ikke greit. Det er en forskjell der

Anonymkode: 03b6e...f9f

Ok 

[Gjest Zonjë]

Jeg vil heller bli likt enn respektert. Da vet jeg at jeg er en god person og folk liker meg for den jeg er, og folk behandler generelt de man liker på en god måte. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, SoWhat? skrev:

Endre meg? Nå skjønte jeg ikke. Men ja. Jeg ville nok følt meg "dårlig " om folk ikke respekterte meg ja. Hvem ville jeg vært da? Å bli likt er jo veldig hyggelig det. Selvfølgelg. Men viktigere et at folk respekterer meg og grensene mine. Mye viktigere. Ellers blir jeg en sånn "Bare lik meg og jeg er tilfreds". Det funker ikke for meg 

 

Når du spør hvem du ville vært om folk ikke respekterte deg tenker jeg du har gjort selvfølelsen og identiteten din litt vel avhengig av hvordan andre ser deg. At du "speiler" deg i andres øyne. Det som er litt skummelt med det er at mye kan skje i livet, som endrer måten folk ser deg eller behandler deg. Mange opplever også en slags identitetskrise når det går opp for dem at de egentlig ikke har en identitet eller trygghet i seg selv, de er bare "flinke skuespillere", og det kan være veldig vanskelig å takle.

For å utdype litt hva jeg mener. Jeg tar det forgitt at folk viser meg den grunnleggende respekten alle halvveis oppegående mennesker viser hverandre. De som ikke klarer å respektere andre mennesker nok til å behandle dem OK uten at de trenger å gjøre seg fortjent til det eller være noe spesielt bryr jeg meg lite om. Det siste jeg vil er at slike mennesker skal se meg som en alliert, eller en konkurrent for den saks skyld. Vi kan fint overse hverandre istedet for å spille spill.

Anonymkode: 05705...96f

[Cathrine88]

Jeg ser på det som umulig å virkelig bli likt uten å samtidig bli respektert, så da må jeg vel svare respektert. 

Man kan sikkert tenke at man liker en dørmatte av en person, som setter alle egne behov til side for å oppfylle andres, men liker du egentlig personen, eller liker du bare det vedkommende kan gjøre for deg?

[HalldirV2]

Fryktet...muhahaha 

[AnonymBruker]

Respektert.

Anonymkode: e4d6f...955

[SoWhat?]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når du spør hvem du ville vært om folk ikke respekterte deg tenker jeg du har gjort selvfølelsen og identiteten din litt vel avhengig av hvordan andre ser deg. At du "speiler" deg i andres øyne. Det som er litt skummelt med det er at mye kan skje i livet, som endrer måten folk ser deg eller behandler deg. Mange opplever også en slags identitetskrise når det går opp for dem at de egentlig ikke har en identitet eller trygghet i seg selv, de er bare "flinke skuespillere", og det kan være veldig vanskelig å takle.

For å utdype litt hva jeg mener. Jeg tar det forgitt at folk viser meg den grunnleggende respekten alle halvveis oppegående mennesker viser hverandre. De som ikke klarer å respektere andre mennesker nok til å behandle dem OK uten at de trenger å gjøre seg fortjent til det eller være noe spesielt bryr jeg meg lite om. Det siste jeg vil er at slike mennesker skal se meg som en alliert, eller en konkurrent for den saks skyld. Vi kan fint overse hverandre istedet for å spille spill.

Anonymkode: 05705...96f

HALVVEIS oppegående mennesker?  ellers (også) et innlegg som var tankevekkende.

Ikke helt enig i alt,men det er jo greit det. Vi speiler oss alle i andre. Vi lever med hverandre. Jeg ville ikke visst hvem jeg var uten respons fra omgivelsene. Så det "å ha det i seg selv" er etter mitt syn ganske så umulig. 

Jeg vil bli likt. Det er vel det vi fleste vil. Men om noen misliker meg fordi jeg må stå for det jeg mener er det viktigere! At de "sljønner" uten å nødvendigvis like! Det er viktig.

SKJønner. Skrivefeil er trist. Men det skjer :-)

Endret 3. mars 2018 av SoWhat?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, SoWhat? said:

HALVVEIS oppegående mennesker?  ellers (også) et innlegg som var tankevekkende.

Ikke helt enig i alt,men det er jo greit det. Vi speiler oss alle i andre. Vi lever med hverandre. Jeg ville ikke visst hvem jeg var uten respons fra omgivelsene. Så det "å ha det i seg selv" er etter mitt syn ganske så umulig. 

Jeg vil bli likt. Det er vel det vi fleste vil. Men om noen misliker meg fordi jeg må stå for det jeg mener er det viktigere! At de "sljønner" uten å nødvendigvis like! Det er viktig.

SKJønner. Skrivefeil er trist. Men det skjer :-)

Dette høres ut som en cop out. Du ønsker at andre mennesker skal søke annerkjennelse og aksept hos andre, slik at du ikke føler deg svak eller underdanig som gjør det samme. 

Mennesker blir selvsagt til stor grad formet av hvordan andre mennesker er, men det er mye vi selv kan gjøre for å bli selvstendige individer som lærer å stole på oss selv og akseptere at det ikke alltid vil gi positiv respons hos andre mennesker. Det er en balansegang der man gir og tar, men det er mulig å gi mindre faen i hva andre tenker uten at det betyr at andre mennesker behandler deg dårlig eller at du ikke kan leve et ok liv om du er en outsider som må stole på deg selv

Anonymkode: 03b6e...f9f

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres ut som en cop out. Du ønsker at andre mennesker skal søke annerkjennelse og aksept hos andre, slik at du ikke føler deg svak eller underdanig som gjør det samme. 

Mennesker blir selvsagt til stor grad formet av hvordan andre mennesker er, men det er mye vi selv kan gjøre for å bli selvstendige individer som lærer å stole på oss selv og akseptere at det ikke alltid vil gi positiv respons hos andre mennesker. Det er en balansegang der man gir og tar, men det er mulig å gi mindre faen i hva andre tenker uten at det betyr at andre mennesker behandler deg dårlig eller at du ikke kan leve et ok liv om du er en outsider som må stole på deg selv

Anonymkode: 03b6e...f9f

Hvordan vet du at du er en outsider uten andre å sammenlikne med? Det er umulig.

Nei,jeg vil ikke at en må være avhengig av anerkjennelse,men det er et valg en må ta avhengig av andre. En er faktisk helt avhengig av andre for å ta valg om hvem en vil være! 

Og før å si det sånn : jeg liker de som går som egen vei jeg. Kanskje ikke alltid liker,men absolutt respekterer. Poenget mitt er at uten andre kan du ikke på noen måte ta stilling til hvem du er.

Å tilfredssille andre er ikke noe jeg betrakter som et mål i det hele tatt. Å respektere er mer et mål jeg har for øyet. 

[AnonymBruker]

Jeg vil bli respektert.

Å bli likt av alle, alltid, er ikke et mål for meg.

På jobb er jeg leder. Jeg tar iblant upopulære avgjørelser. Jeg går iblant mot etablerte sannheter. 

Det er ikke slik at alle alltid liker meg.

Hadde jeg gått rundt og vært opptatt av at alle alltid skulle like meg, så ville jeg gjort en dårligere jobb.

Men jeg står støtt i meg selv, og har mye integritet, og er trygg på min egen kompetanse og mitt eget moralske kompass. Og det er faktisk viktig for meg, at jeg liker meg selv, og at de som står meg nærmest liker meg.

Men fra resten av folket er det respekten som er viktig.

Anonymkode: 9caff...a5f

[AnonymBruker]

Oj, for et interessant spørsmål!

Jeg tror jeg først og fremst ønsker å bli respektert, fordi jeg tror det er noe å være stolt av. Gitt at grunnen til at folk respekterer meg er noe jeg kan stå for, da. Jeg har f.eks ikke noe ønske om å bli respektert fordi jeg har tjent meg rik på å "ta snarveier", og at enkelte derfor respekterer meg fordi jeg har "fått det til". Men jeg hadde vært stolt av å bli respektert fordi jeg bygger og driver velfungerende barnehjem i utlandet.

Om folk liker meg spiller mindre rolle. I virkeligheten tror jeg de aller fleste liker meg litt, og respekterer meg litt, uten noen annen grunn enn at jeg er et normalt høflig menneske. 

Anonymkode: a95b3...8e7

[Knekkis-jenta]

Respektert, for da kan jeg være den jeg er og stå for det jeg tror på uavhengig av andre. ( men selvfølgelig også møte andre med respekt )

[AnonymBruker]

På 3.3.2018 den 23.08, SoWhat? skrev:

HALVVEIS oppegående mennesker?  ellers (også) et innlegg som var tankevekkende.

Ikke helt enig i alt,men det er jo greit det. Vi speiler oss alle i andre. Vi lever med hverandre. Jeg ville ikke visst hvem jeg var uten respons fra omgivelsene. Så det "å ha det i seg selv" er etter mitt syn ganske så umulig. 

Jeg vil bli likt. Det er vel det vi fleste vil. Men om noen misliker meg fordi jeg må stå for det jeg mener er det viktigere! At de "sljønner" uten å nødvendigvis like! Det er viktig.

SKJønner. Skrivefeil er trist. Men det skjer :-)

Å ha det i seg selv, som om man hadde vokst opp blant ulver, er umulig ja. Men ved å bruke litt mer tid på å reflektere og lære alene, i stedet for å hele tiden søke feedback hos andre, kan man absolutt bli mer uavhengig. Tryggere på ens eget perspektiv - som selvfølgelig alltid vil være påvirket av andre mennesker, men bredere når man ikke gjør seg så avhengig av hva menneskene rundt deg tenker og mener om alt mulig. Er deres perspektiv viktigere og riktigere enn alle andre smarte mennesker på jorda?

Med dette med at det er greit å bare bli likt tenker jeg mer som å velge sine kamper. Når jeg merker at noen ikke er mottakelig for mine standpunkter dropper jeg det heller enn å lage dårlig stemning. Det er ikke min jobb å lære opp voksne mennesker, og de aller, aller fleste blir uansett bare enda mer sikre på at de har rett når noen motsier dem. Prioriterer heller at tiden jeg bruker på å være sosial skal være koselig, og at tiden jeg bruker på jobb skal være minst mulig belastende, enn å lage drama og konflikter over ting som i det store og hele er ganske ubetydelig.

Anonymkode: 05705...96f

[CannibalLektor]

vært anonym i hverdagen