Gjest Catalina Culès Skrevet 2. mars 2018 #21 Skrevet 2. mars 2018 Ja, du er en ekstremt stor egoist, kom deg ned fra din høye hest og slutt å hver så barnslig.
Gjest supernova_87 Skrevet 2. mars 2018 #22 Skrevet 2. mars 2018 Jeg er enig med din datter. Skjønner at hun ikke orker å stelle til to bursdager. Men jeg skjønner også at dette virker uoverkommelig for deg nå med denne angsten og at du vegrer deg sånn for å treffe på eksmannen din. Men med tiden kan du jobbe med dette, og du får enda en motivator til å jobbe med angsten, for angst kan bli bedre. Men hvis du i år uansett ikke orker, så kommer det tidsnok en ny anledning du kan ha som mål, og i mellomtiden kan du jo invitere ut din datter på middag så du får feiret henne du også. Og så kan du jo si fra til henne også at du forstår hennes side, og respekterer at hun velger det sånn og at du ønsker å jobbe med angsten. Med å innlemme henne på denne måten kan hun gjerne vise mer forståelse for at dette også er utfordrende for deg, men at du ønsker å få det til for hennes del. Og tenk bare også på hvilken mestring det vil være for din del!
solmåneogstjerner Skrevet 2. mars 2018 #23 Skrevet 2. mars 2018 Unnskyld meg, men her må du faktisk bare ta deg sammen og klare å holde ut et par timer med eksen og hans familie! Det har gått 28 år. Og ja, som din datter sier: sannsynligvis blir bryllup, barnedåp etc fremover. Dette må du faktisk bare godta, møt opp med godt humør for din datters (og senere evt barnebarns) skyld og slutt å være så egoistisk. 3
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2018 #24 Skrevet 2. mars 2018 Du bør stille. Hvis du sliter med angst, kan du få beroligende hos lege. Hva tenker du å gjøre når det blir bryllup, dåp osv? Skal de ha 2 feiringer av alt? Stram deg opp - dette går fint! Anonymkode: c774c...088 2
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2018 #25 Skrevet 2. mars 2018 Her pleier jeg å si åpent hus fra kl 11. Avtaler da at f.eks mammas familie kommer fra kl 11-14 og pappas familie fra 14-17. Dette er helt problemfritt. Har forståelse for at de ikke ønsker å omgå hverandre. Trenger ikke stelle i stand flere bursdager da. Anonymkode: 1516f...5df 10
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2018 #26 Skrevet 2. mars 2018 Forstår at det er vanskelig når du sliter med angst. Snakk med legen din og be om å få vival? Men husk at din side av familien også er invitert i selskapet så du blir ikke alene. Får de barn og det blir dåp vil også samboerens familie komme. Eks-svigerfamilen kjenner du jo litt fra før og hadde dere dårlig kontakt kan du sørge for å sitte sammen med din familie. Anonymkode: b0bfd...82d
Nuttery Skrevet 2. mars 2018 #27 Skrevet 2. mars 2018 Husk: det var pga dere foreldrene ønsket at det skulle være adskilte selskap at det var det, ikke datteren din sitt ønske. 3
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2018 #28 Skrevet 2. mars 2018 Dersom du har sosial angst som bakgrunn for problemet, håper jeg får den behandlingen du trenger. Denne holdningen går ut over de du er glad i, og spesielt ille er det siden sosial angst kan behandles. Anonymkode: 274cd...7f8 2
Biloba Skrevet 2. mars 2018 #29 Skrevet 2. mars 2018 Hvordan har du tenkt dette hvis din datter får barn? Skal du avstå fra å være bestemor fullt ut fordi din eksmann fra 28 år tilbake vil ha en rolle? Skal barnebarnet oppleve at mormor nekter bursdager, å spise is på 17. mai osv fordi bestefar kan være der? 6
Auggie Skrevet 2. mars 2018 #31 Skrevet 2. mars 2018 3 timer siden, AnonymBruker skrev: I fortsettelsen følger bryllup. Deretter flere barnebarns fødsel, barnedåp, årlige bursdager og konfirmasjon. På et eller annet tidspunkt må du bare hoppe i det. Så jeg synes hun har tatt et et rasjonelt og voksent standpunkt her. Få unna alle de ubehagelige følelsene før de viktige begivenhetene dukker opp. Anonymkode: 3c045...02a Helt enig! Når de store begivenhetene dukker opp kan man ikke ha to feiringer, så det er uungåelig at du på et tidspunkt må face eksen din og hans familie. Like greit å hoppe i det før dere må møte dem i dåp, bryllup, konfirmasjon etc. 1
smilo Skrevet 2. mars 2018 #32 Skrevet 2. mars 2018 3 timer siden, AnonymBruker skrev: ER jeg en stor egoist som ikke stiller opp i bursdagen hennes? Anonymkode: c6ae5...9d9 Ja 1
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2018 #33 Skrevet 2. mars 2018 Jeg føler med datteren din her. Er selv skillsmissebarn som har hatt 2 julaftener, 4 bursdager, og vært delt på midten hver påske, 17.mai, sommerferie, vinterferie og høstferie. 4 bursdager, i over 20 år!! Mormor, tanter og onkler tåler ikke morfar, stemor tåler ikke mamma, pappas familie tåler ikke stemor osv. For en logistikk min mor og far har VALGT å måtte leve med.. I fjor inviterte jeg alle til en og samme bursdag, i en liten 48 m2 leilighet. De fikk værsågod å kose seg, og det gjorde de. Man har godt av å møte sine spøkelser innimellom. Selv tok jeg Sobril for å komme gjennom det. Det kan du og gjøre. Anonymkode: e692d...8f6 9
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2018 #35 Skrevet 2. mars 2018 Jeg er så takknemlig for to foreldre og familier som går overens med hverandre, stefaren min og hans familie går også godt overens med min fars side. I år skal jeg, mine foreldre og stefar på konsert sammen, bare oss fire! Har man satt barn til verden, så bør barnets beste komme først! Sett egne følelser til side og samarbeid! Anonymkode: 150de...6e4 3
Maleficenta Skrevet 2. mars 2018 #36 Skrevet 2. mars 2018 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Min datter har passert 30 år og har en samboer. Jeg ble skilt da hun var to år. I alle år har det vært slik at både hennes far og jeg, hver for oss, har laget bursdagsselskaper for henne, med hver vår slekt tilstede. Nå har hun etterhvert skaffet seg en bolig hvor hun har plass til å ha bursdagsselskapet selv, og da har hun funnet ut at hun i år skal invitere faren og hans familie og meg med min familie, til felles selskap. Jeg sliter en del med sosial angst, og i tillegg føler jeg meg ikke vel i selskap med min eksmann og deler av hans familie. Min datter mener at jeg er forpliktet til å møte opp i dette selskapet. Det var jeg og hennes far som valgte å sette barn til verden, og da får vi også stille opp i selskaper, sier hun. Hun tenker også så langt som fram til eventuelt bryllup, barnedåp og barnebursdager. Hun mener hun har lidd nok under det å være skilsmissebarn med tanke på farting fram og tilbake mellom faren og meg. Hun orker ikke tanken på å skulle være nødt til å stelle i stand to " voksenselskap" i tillegg til venneselskap. For mye pes! I alle år, mens mine fraskilte foreldre levde, tok jeg hensyn til at de ikke kunne være i samme selskap, og disket dermed opp med tre bursdager. Men det syns min datter er for dumt. Jeg har sagt at jeg skal vurdere bryllup osv, når den tid kommer. Men hennes bursdag i år velger jeg å avstå fra. ER jeg en stor egoist som ikke stiller opp i bursdagen hennes? Anonymkode: c6ae5...9d9 Datteren din har et poeng. Hun kan ikke ha to brylluper, to dåp til evt barn. Alltid ha to bursdager til evt barn fordi besteforeldrene ikke kan omgås. Dere har vært skilt i over 30 år. Er det ikke på tide å tåle å være i samme rom som den andre 4
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2018 #37 Skrevet 2. mars 2018 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Min datter har passert 30 år og har en samboer. Jeg ble skilt da hun var to år. I alle år har det vært slik at både hennes far og jeg, hver for oss, har laget bursdagsselskaper for henne, med hver vår slekt tilstede. Nå har hun etterhvert skaffet seg en bolig hvor hun har plass til å ha bursdagsselskapet selv, og da har hun funnet ut at hun i år skal invitere faren og hans familie og meg med min familie, til felles selskap. Jeg sliter en del med sosial angst, og i tillegg føler jeg meg ikke vel i selskap med min eksmann og deler av hans familie. Min datter mener at jeg er forpliktet til å møte opp i dette selskapet. Det var jeg og hennes far som valgte å sette barn til verden, og da får vi også stille opp i selskaper, sier hun. Hun tenker også så langt som fram til eventuelt bryllup, barnedåp og barnebursdager. Hun mener hun har lidd nok under det å være skilsmissebarn med tanke på farting fram og tilbake mellom faren og meg. Hun orker ikke tanken på å skulle være nødt til å stelle i stand to " voksenselskap" i tillegg til venneselskap. For mye pes! I alle år, mens mine fraskilte foreldre levde, tok jeg hensyn til at de ikke kunne være i samme selskap, og disket dermed opp med tre bursdager. Men det syns min datter er for dumt. Jeg har sagt at jeg skal vurdere bryllup osv, når den tid kommer. Men hennes bursdag i år velger jeg å avstå fra. ER jeg en stor egoist som ikke stiller opp i bursdagen hennes? Anonymkode: c6ae5...9d9 Bit tenna sammen og møt opp i selskapet! Blir for dumt å måtte arrangere 3 selskaper fordi folk sliter eller ikke liker hverandre. Så utrolig barnslig av deg. Jeg er enig i din datter. Møt opp i selskapet, bit tenna sammen og oppfør deg som et voksent menneske. Det samme i bryllupet hennes når den tid kommer... Anonymkode: 453ee...cd5 2
Gjest GoldenLioness Skrevet 2. mars 2018 #38 Skrevet 2. mars 2018 Din datter har rett. Du må vokse opp. Det er ditt valg om du velger å avstå fra alle fremtidige begivenheter, men regn med at du kommer til å gå glipp av mye og ikke minst mest sannsynlig få et dårlig forhold til både din datter og barnebarn.
AnonymBruker Skrevet 2. mars 2018 #40 Skrevet 2. mars 2018 Du er drøyt egoistisk og selvsentrert ja! Selvsagt skal ikke din datter ta konsekvensen av at du og x’en ikke klarer å holde en sivilisert tone med hverandre. Du har helt bevist valgt å få et barn med denne mannen, vel vitende om at dere da må ha noe med hverandre å gjøre resten av livet. Verden skal ikke tilpasse seg dine fiktive behov. Løft øynene opp fra navlen og skjerp deg! Anonymkode: f04b7...2f4 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå