Bursdag hos voksen datter.

[AnonymBruker]

Min datter har passert 30 år og har en samboer. Jeg ble skilt da hun var to år. I alle år har det vært slik at både hennes far og jeg, hver for oss, har laget bursdagsselskaper for henne, med hver vår slekt tilstede. Nå har hun etterhvert skaffet seg en bolig hvor hun har plass til å ha bursdagsselskapet selv, og da har hun funnet ut at hun i år skal invitere faren og hans familie og meg med min familie, til felles selskap. Jeg sliter en del med sosial angst, og i tillegg føler jeg meg ikke vel i selskap med min eksmann og deler av hans familie. 

Min datter mener at jeg er forpliktet til å møte opp i dette selskapet. Det var jeg og hennes far som valgte å sette barn til verden, og da får vi også stille opp i selskaper, sier hun. Hun tenker også så langt som fram til eventuelt bryllup, barnedåp og barnebursdager. Hun mener hun har lidd nok under det å være skilsmissebarn med tanke på farting fram og tilbake mellom faren og meg. Hun orker ikke tanken på å skulle være nødt til å stelle i stand to " voksenselskap" i tillegg til venneselskap. For mye pes!  

I alle år, mens mine fraskilte foreldre levde, tok jeg hensyn til at de ikke kunne være i samme selskap, og disket dermed opp med tre bursdager. Men det syns min datter er for dumt.

Jeg har sagt at jeg skal vurdere bryllup osv, når den tid kommer. Men hennes bursdag i år velger jeg å avstå fra. 

ER jeg en stor egoist som ikke stiller opp i bursdagen hennes?

 

 

Anonymkode: c6ae5...9d9

[AnonymBruker]

Helt enig med datteren din. På tide at dere foreldre vokser opp. 

Anonymkode: 834d6...36b

[visp]

Jeg har måttet holde på å arrangere to selskaper i alle år; egentlig for min fars skyld da han har hatt problemer med det.

Jeg må si at det har vært så utrolig slitsomt og tidkrevende (to helger går med istedenfor èn) og ja, det føles veldig egoistisk selvom jeg også skjønner at du kvier deg veldig.

Til slutt går det jo ikke lengre når det dukker opp konfirmasjoner, bryllup etc. For å ikke snakke om begravelser; man kan ikke senke noen i jorda to ganger for å tilfredstille alle parter.

Jeg hadde bitt tenna sammen.

 

[AnonymBruker]

I fortsettelsen følger bryllup. Deretter flere barnebarns fødsel, barnedåp, årlige bursdager og konfirmasjon. 

På et eller annet tidspunkt må du bare hoppe i det. Så jeg synes hun har tatt et et rasjonelt og voksent standpunkt her. Få unna alle de ubehagelige følelsene før de viktige begivenhetene dukker opp. 

Anonymkode: 3c045...02a

[Sola*]

Syns du er egoistisk ja! Jeg er selv skilsmisse barn og har skilsmissebarn. Min datter feirer vi hver for oss da ingen har plass til alle. Jeg inviterer både min mors og min fars slekt i min og mitt barn bursdag.

[AnonymBruker]

Jeg syns din datter er den som høres fornuftig ut her. Begynn å se det fra hennes perspektiv! Dere er voksne mennesker, hun er 30 år og skilsmissen har vel allerede kostet henne nok frustrasjon ? 

 

Anonymkode: b2791...7a2

[AnonymBruker]

Er enig med din datter. Eneste grunn jeg kan tenke meg som «godkjent» i denne sammenheng er dersom skilsmissen var på grunn av vold. Ellers er alle voksne og bør kunne gjøre en innsats for felles barn. 

Anonymkode: 4e9f6...af3

[MarianneE]

Skjerp deg, sett gammel dritt til sides og oppfør deg som en voksen. Slutt å sett deg selv først og gå i selskapet for din datter.

[AnonymBruker]

Helt enig med datteren din. 

Anonymkode: 05cae...b23

[AnonymBruker]

Svigermora mi hater sin x-mann. Det er et slit med å måtte splitte og dele og alltid ta hensyn og planlegge. Det plager min samboer mye. En gang hadde vi invitert til selskap da vi tidlig i 20årene hadde flytta i ny leilighet. Alle hadde takka ja. Vi hadde bakt flere kaker. Plutselig samme dag avlyser både faren og moren. Veldig sårende for min samboer, deres felles sønn. Etter vi fikk barn har de fått klar beskjed om å ta seg sammen og vere voksne for det blir ikke noe "to av hvert selskap."  Det har foreløpig gått greit. 

Dra i bursdagen. Du trenger ikke snakke med han 

Anonymkode: 262d7...f0f

[Gjest making.a.mess]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min datter har passert 30 år og har en samboer. Jeg ble skilt da hun var to år. I alle år har det vært slik at både hennes far og jeg, hver for oss, har laget bursdagsselskaper for henne, med hver vår slekt tilstede. Nå har hun etterhvert skaffet seg en bolig hvor hun har plass til å ha bursdagsselskapet selv, og da har hun funnet ut at hun i år skal invitere faren og hans familie og meg med min familie, til felles selskap. Jeg sliter en del med sosial angst, og i tillegg føler jeg meg ikke vel i selskap med min eksmann og deler av hans familie. 

Min datter mener at jeg er forpliktet til å møte opp i dette selskapet. Det var jeg og hennes far som valgte å sette barn til verden, og da får vi også stille opp i selskaper, sier hun. Hun tenker også så langt som fram til eventuelt bryllup, barnedåp og barnebursdager. Hun mener hun har lidd nok under det å være skilsmissebarn med tanke på farting fram og tilbake mellom faren og meg. Hun orker ikke tanken på å skulle være nødt til å stelle i stand to " voksenselskap" i tillegg til venneselskap. For mye pes!  

I alle år, mens mine fraskilte foreldre levde, tok jeg hensyn til at de ikke kunne være i samme selskap, og disket dermed opp med tre bursdager. Men det syns min datter er for dumt.

Jeg har sagt at jeg skal vurdere bryllup osv, når den tid kommer. Men hennes bursdag i år velger jeg å avstå fra. 

ER jeg en stor egoist som ikke stiller opp i bursdagen hennes?

 

 

Anonymkode: c6ae5...9d9

Du er egoist! Det er hennes bursdag. Dere er hennes foreldre og plikter å dukke opp samt være hyggelige ovenfor hverandre. Samme gjelder bryllup, dåp, konfirmasjon og begravelser. Voksne mennesker forventer jeg at kan oppføre seg og å bite tenna sammen et par timer for å glede felles barn. 

[AnonymBruker]

Vi som har to foreldre som har valgt å gå fra hverandre, setter veldig pris på at foreldrene klarer å være i samme rom uten at det skaper problemer. Særlig da med tanke på feiringer og større arrangementer. Jeg har forstår at det sikkert er litt rart, etter alle disse årene med adskilte feiringer, å skulle delta på samme arrangement som eksen og den nye familien hans. Men jeg syns virkelig du skal sette dine egne greier til side, for datteren din. Jeg er enig med henne - hva om det i fremtiden kommer bryllup, dåp, konfirmasjoner eller liknende arrangementer dere må delta på sammen? Barnebarna blir jo felles for deg og din eks.

Det er bare sånn det fungerer når man velger å få barn sammen.. da er man knyttet for livet. Og man bør holde seg på en god tone, nesten uavhengig av hva som har skjedd i fortiden. Å ha barn er et felles prosjekt, det tar ikke slutt, og selv når barna er voksne er det et felles prosjekt.

Anonymkode: 5cc87...c16

[Majott]

Ja, hun har rett, og du er egoist hvis du holder på ditt.

Hilsen ei som også er skilt, men vi har hatt felles selskaper i mange år,

 

[AnonymBruker]

Du har hatt 28 år på å ta deg sammen! Det er nok.

Helt enig med din datter.

Anonymkode: b4671...0a8

[FlyBabe]

Ja.

 

 

Er enig med din datter.

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min datter har passert 30 år og har en samboer. Jeg ble skilt da hun var to år. I alle år har det vært slik at både hennes far og jeg, hver for oss, har laget bursdagsselskaper for henne, med hver vår slekt tilstede. Nå har hun etterhvert skaffet seg en bolig hvor hun har plass til å ha bursdagsselskapet selv, og da har hun funnet ut at hun i år skal invitere faren og hans familie og meg med min familie, til felles selskap. Jeg sliter en del med sosial angst, og i tillegg føler jeg meg ikke vel i selskap med min eksmann og deler av hans familie. 

Min datter mener at jeg er forpliktet til å møte opp i dette selskapet. Det var jeg og hennes far som valgte å sette barn til verden, og da får vi også stille opp i selskaper, sier hun. Hun tenker også så langt som fram til eventuelt bryllup, barnedåp og barnebursdager. Hun mener hun har lidd nok under det å være skilsmissebarn med tanke på farting fram og tilbake mellom faren og meg. Hun orker ikke tanken på å skulle være nødt til å stelle i stand to " voksenselskap" i tillegg til venneselskap. For mye pes!  

I alle år, mens mine fraskilte foreldre levde, tok jeg hensyn til at de ikke kunne være i samme selskap, og disket dermed opp med tre bursdager. Men det syns min datter er for dumt.

Jeg har sagt at jeg skal vurdere bryllup osv, når den tid kommer. Men hennes bursdag i år velger jeg å avstå fra. 

ER jeg en stor egoist som ikke stiller opp i bursdagen hennes?

 

 

Anonymkode: c6ae5...9d9

Det syns jeg er for dumt og. Hadde det vært et problem hos oss så hadde vi invitert alle til en fest, den som velger å ikke komme velger det selv. Det er ikke hennes feil at moren hennes har problemer og skjønner godt at hun er lei av å alltid ta hensyn.

Det at du alltid har valgt å ta hensyn, det er på deg. Din datter har et helt annet syn på det. 

Tenk hvordan det skulle blitt da, hvem inviterer hun til første bursdagsfeiringen? Blir det også diskusjon da den familien ble valgt første kvelden og dere andre kvelden. Det mener jeg blir for dumt.

Man stiller opp for barna sine uansett hvor gamle de har blitt og man svelger sin egen stolthet

 

Anonymkode: faca4...2e6

[AnonymBruker]

At du orket å diske opp til tre selskap i alle de år var vel av helt egen fri vilje og du kan absolutt ikke forlange at din datter skal gjøre det samme. Synes din datter er den fornuftige her og at du egentlig skylder henne å svelge denne kamelen. Hun har jo ikke bedt om å være et skilsmissebarn som må lage selskap tilpasset hver og en.

Anonymkode: 30a76...96d

[Gjest Konditorfrue]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svigermora mi hater sin x-mann. Det er et slit med å måtte splitte og dele og alltid ta hensyn og planlegge. Det plager min samboer mye. En gang hadde vi invitert til selskap da vi tidlig i 20årene hadde flytta i ny leilighet. Alle hadde takka ja. Vi hadde bakt flere kaker. Plutselig samme dag avlyser både faren og moren. Veldig sårende for min samboer, deres felles sønn. Etter vi fikk barn har de fått klar beskjed om å ta seg sammen og vere voksne for det blir ikke noe "to av hvert selskap."  Det har foreløpig gått greit. 

Dra i bursdagen. Du trenger ikke snakke med han 

Anonymkode: 262d7...f0f

Enig,så flott at du sa ifra 👍

[Kinder]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min datter har passert 30 år og har en samboer. Jeg ble skilt da hun var to år. I alle år har det vært slik at både hennes far og jeg, hver for oss, har laget bursdagsselskaper for henne, med hver vår slekt tilstede. Nå har hun etterhvert skaffet seg en bolig hvor hun har plass til å ha bursdagsselskapet selv, og da har hun funnet ut at hun i år skal invitere faren og hans familie og meg med min familie, til felles selskap. Jeg sliter en del med sosial angst, og i tillegg føler jeg meg ikke vel i selskap med min eksmann og deler av hans familie. 

Min datter mener at jeg er forpliktet til å møte opp i dette selskapet. Det var jeg og hennes far som valgte å sette barn til verden, og da får vi også stille opp i selskaper, sier hun. Hun tenker også så langt som fram til eventuelt bryllup, barnedåp og barnebursdager. Hun mener hun har lidd nok under det å være skilsmissebarn med tanke på farting fram og tilbake mellom faren og meg. Hun orker ikke tanken på å skulle være nødt til å stelle i stand to " voksenselskap" i tillegg til venneselskap. For mye pes!  

I alle år, mens mine fraskilte foreldre levde, tok jeg hensyn til at de ikke kunne være i samme selskap, og disket dermed opp med tre bursdager. Men det syns min datter er for dumt.

Jeg har sagt at jeg skal vurdere bryllup osv, når den tid kommer. Men hennes bursdag i år velger jeg å avstå fra. 

ER jeg en stor egoist som ikke stiller opp i bursdagen hennes?

 

 

Anonymkode: c6ae5...9d9

Du vurderer å stille opp i bryllupet til din egen datter..? Håper det bare var en litt dårlig formulering, for du skal vel i bryllupet hennes om hun velger å gifte seg? Må være fælt for din datter å høre at moren kanskje ikke ønsker å komme i bryllupet pga. faren hennes skal være til stede. 

Da får du se på denne bursdagen som en øvelse til større selskap som bryllup og barnedåp, for jeg håper virkelig ikke at dette er noe du bare vurderer å gå i. Og det er egoistisk å nekte å gå i bursdagen til datteren din fordi du ikke føler deg vel i selskap med din eksmann og deler av hans familie. Det er jo ikke for deres skyld du er i selskapet, der er jo for datteren din sin skyld. Og hva når eventuelle barnebarn har bursdag? Skal du nekte å gå i dem og fordi eksmannen din kan være i selskapet deres? Du må bare bite tennene sammen, møte opp og holde en god tone. 

[AnonymBruker]

Min søster har ikke kontakt med noen andre i familien og ikke søren om jeg inviterer dobbelt fordi de har problemer.

Anonymkode: faca4...2e6