Savne barna/ungdommen ved 50/50

[AnonymBruker]

Vi blir antageligvis separert. Det er ok for meg, det føles riktig. Det som IKKE føles riktig er å bryte opp sønnens hjem. Han er 16 og begynner på vgs til høsten. Jeg tenkte å skaffe meg leilighet i nærheten av den skolen han velger.

Vi holdt på å gå fra hverandre for to år siden, men har holdt sammen pga han. Det er lettere nå som han bytter miljø og skole.

Savner man 16-åringer like mye som yngre barn? Han er jo så mye ute fra før. Har det mindre å si for han nå enn om vi hadde blitt separert da han var fjorten?  Noen med skilte foreldre som kan si noe?

Jeg får så dårlig samvittighet, fordi han er så familiekjær, men har mange venner og en sosial hobby han elsker. Men vi kan da ikke leve i et dødt ekteskap resten av livet fordi han hadde satt pris på det, vi må jo leve selv!

Jeg har heldigvis en oppegående mann, så bruddet vil gå fint og vi vil samarbeide bra om alt.

Lurer likevel på hvordan sønnen vil takle det. Jeg vet at det er individuelt, men skulle gjerne hatt noen svar uansett.

Tusen takk!

Anonymkode: 7e63b...adb

[Gjest GoldenLioness]

Vet han om bruddet?

[AnonymBruker]

10 timer siden, GoldenLioness skrev:

Vet han om bruddet?

Ikke enda, nei. Gruer meg sånn til den delen.

Anonymkode: 7e63b...adb

[Gjest GoldenLioness]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke enda, nei. Gruer meg sånn til den delen.

Anonymkode: 7e63b...adb

Har du og mor et godt forhold?

Jeg tror iallefall at om dere setter dere ned sammen med han og forteller at dere fremdeles er glad i hverandre, men at dere har funnet ut at dere vil få det bedr hver for dere så vil det bli lettere for han å takle et brudd. I og med at han flytter hjemmefra og skal på skole så vil han ikke merke det på samme måte som ved et brudd om han fremdeles bodde hjemme. 

Det se vanskelig å vite hvordan han vil takle det. Det er voksne mennesker som gråter når foreldre skilles. Det finnes barn som takler det helt fint.

Det viktigste her, tror jeg, er at dere to viser at dere er venner og at dere fremdeles kan finne på ting sammen som en familie selv om dere ikke bor sammen lenger om han ønsker det. Feire bursdager sammen, kanskje jul, finne på noe iblandt i helgene som kino etc. 

De verste og mest traumatiske bruddene er som oftest der familier brått blir revet fra hverandre, delt omsorg, foreldre som krangler eller har en iskald tone etc.

Endret 2. mars 2018 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

17 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Har du og mor et godt forhold?

Jeg tror iallefall at om dere setter dere ned sammen med han og forteller at dere fremdeles er glad i hverandre, men at dere har funnet ut at dere vil få det bedr hver for dere så vil det bli lettere for han å takle et brudd. I og med at han flytter hjemmefra og skal på skole så vil han ikke merke det på samme måte som ved et brudd om han fremdeles bodde hjemme. 

Det se vanskelig å vite hvordan han vil takle det. Det er voksne mennesker som gråter når foreldre skilles. Det finnes barn som takler det helt fint.

Det viktigste her, tror jeg, er at dere to viser at dere er venner og at dere fremdeles kan finne på ting sammen som en familie selv om dere ikke bor sammen lenger om han ønsker det. Feire bursdager sammen, kanskje jul, finne på noe iblandt i helgene som kino etc. 

De verste og mest traumatiske bruddene er som oftest der familier brått blir revet fra hverandre, delt omsorg, foreldre som krangler eller har en iskald tone etc.

Ja, vi er gode venner, det er jeg som er mammaen. Det kommer ikke til å bli drittslenging o.l. Sønnen og jeg er veldig nære også. Han flytter ikke ut, det er jeg som gjør det. Vi bor i Oslo og skal fortsette å bo i Oslo, men jeg tenkte å leie meg en leilighet nærmere den vgs han velger å gå på. Så bor han sikkert 50/50 hos meg og faren.

Jeg håper at med god kommunikasjon så løser det seg ok, men skulle så gjerne hørt fra noen som fikk skilte foreldre i ca 16-årsalderen. Og foreldre om hvordan DE taklet det. Jeg tenker liksom at det er verre å se barnet halv tid når det er yngre, altså for egen del. For en på 16 har jo så mye av livet sitt utenfor hjemmet allerede. Iforhold til en på 5 f eks. Men da ser jeg han jo enda mindre.... Det blir feil uansett!

Anonymkode: 7e63b...adb

[Gjest GoldenLioness]

Å, misforsto. Trodde han skulle flytte for å gå på skole. 

[AnonymBruker]

Hvordan har dere hatt det hjemme inntil nå? Tror du det vil komme som et sjokk for han? Jeg tror det er viktig at dere respekterer hans valg om hvordan han ønsker ordning, det kan hende han vil bo fast hos en av dere. Det er jo vanskelig for andre å si hvordan akkurat din gutt reagerer. Har dere veldig nært forhold? Hvis han blir veldig skuffet og er veldig selvstendig kan det hende han ønsker å bo på hybel? Jeg var noe yngre da mine foreldre ble skilt og jeg syntes det var greit selv om det jeg syntes veldig synd på dem, men det var fordi ting ikke fungerte så greit hjemme da og jeg syntes det var en god løsning. 

Anonymkode: d5b33...edb