Vil jeg ha flere barn? Tanker for/i mot

[AnonymBruker]

Jeg er 33 år og har ett barn i småskolealder. Dette barnet har jeg med min eks, og ikke min nåværende samboer. Jeg og min nåværende har vært sammen i 4 år. Samboeren har nylig rundet 40. Har også ett stebarn som er et par år eldre enn mitt eget barn. 

De siste 3 årene har jeg ikke gått på prevensjon, jeg har hatt litt problemer med å få barn før, og har tenkt som så at "skjer det så skjer det", men ingenting har skjedd ennå. Drev med "sikre perioder" frem til for kanskje halvannet år siden, etter det har vi ikke gjort noe for å unngå graviditet. Så siden jeg ikke har blitt gravid ennå så er vel det naturlige neste steget utredning. Spesielt siden vi begynner å dra på åra. 

Samtidig begynner tankene da..

Mine tanker for å få barn: Jeg er relativt verpesyk. Mange i omgangskretsen har fått barn nylig, og jeg får litt vondt inni meg av å ikke skulle oppleve det igjen. Jeg syns jo småbarnstiden var koselig (men slitsom). Selv om barnet mitt har stesøsken så vet jeg han ønsker seg en lillesøster/bror. Vi har stort hus med god plass, og vi har romslig økonomi. 

Mine tanker mot å få barn: Det er så deilig å kunne sove lenge i helgene (ungene klarer seg litt selv på morgenen), og (skyt meg) det er deilig å kunne være litt kjærester med barnefri i blant (mitt barn er hos far annenhver langhelg), og jeg nyter at barna er litt selvstendige. Jeg begynner også å føle meg litt gammel..? Jeg er også redd for at forholdet vårt skal gå til helvete om vi får barn (ikke misforstå, vi har det veldig bra, men ting endrer seg jo når man får barn, og vi har begge samlivsbrudd med barn inni bildet fra før, men håper jo kanskje det fører til at vi er bevisste på å ta vare på forholdet). 

Samboeren min tenker egentlig det som meg: Koselig med en til, men slitsomt  

Er det noen som har tenkt litt som meg? Hva bestemte dere dere for? Jeg vet jo at ingen kan bestemme det for meg/oss, men det hadde vært fint å få noen innspill, om ikke annet

 

Anonymkode: 12de6...98d

[AnonymBruker]

Har hatt mange av de samme tankene, men har i tillegg mangel på plass og økonomi. Derfor ble valget ganske klart. Hadde det ikke vært for det så er jeg ganske sikker på at vi hadde landet på et barn til. Tror jeg... Det er faktisk godt å få sove nok også.

Anonymkode: aee89...9f6

[AnonymBruker]

Jeg tenkte som deg 👍 hadde et barn med eksen og jeg og samboer nøyt friheten med fri annenhver helg(han hadde ingen barn fra før) men for 2 år siden fant vi ut at vi ville ha barn så vi satte i gang. Mitt barn er 13 år og vår felles er 1 år. Vi er 31 og 32 år. 

Det har vært stunder hvor jeg har angret men det er pga søvnmangel. Nå begynner ting å stabilisere seg litt så da kommer ikke disse krisetankene lenger. 

Anonymkode: 40e89...d2a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at nå får dere det beste fra to verdener. Dere har begge eget barn, barna har søsken, dere får mye tid til å dyrke forholdet deres uten barn. Babytiden er krevende for forholdet. Og dere har jo begge vist at dere er typen som gir opp forholdet i kriser. Dersom dere får en baby til og det blir slutt mellom dere, vil du sitte der singel med to barn med to ulike fedre...for en logistikk, og da særlig hvis du får deg en ny kjæreste.. I tillegg vet man aldri om man får et friskt barn. Man kan også plutselig ende opp med tvillinger.

Mitt svar er kanskje litt preget av at jeg fikk fødselsdepresjon etter barn nr2. 

Anonymkode: e689e...93e