Jeg orker ikke mer ....

[AnonymBruker]

Noe er galt med kroppen min og nå går jeg på en smell .... 

jeg har fått et barn før men hadde også en exu som gjorde at jeg kun har en fungerende tube. Men jeg fikk barn uten problem! 

Nå derimot har vi prøvd i 9 mnd og jeg begynner å gå på en smell. Hver dag blir tøffere og tøffere. Snakket med lege som sier jeg må vente ett år. Men tiden flyr fra meg. Jeg finner ikke drømmejobben for jeg setter alt på vent. Jeg vil ikke bestille sommerferie med fly for jeg setter alt på vent. Hver måned lever jeg i håpet. Denne mnd er ekstra tøff. Jeg vet vi traff på el men allikevel kommer mensen nå. Veldig melkehvit utflod og ømme pupper. Og da er mensen rett rundt hjørnet. Igjen gikk det i dass! Jeg begynner å kjenne meg mislykket lg lei. Alle rundt meg snakker og får barn Nr to. Er så trist å høre hvordan folk bare popper ut og tar det som en selvfølge! Den ene etter den andre. Nå begynner Tilogmed mitt eget barn å spørre etter søsken. Press fra alle kanter. Enda mer deprimerende. Alderen min løper fra meg og føler spranget mellom barnet mitt blir for stort. Dessuten vil jeg blir ferdig og få en karriere. 

 

Jeg går virkelig på en smell. 

Bestilt en GU undersøkelse men evig lang ventetid. Ikke før i mai og da har jo enda flere mnd gått  er så lei meg! 

Anonymkode: 6b741...358

[Gjest BethD]

Huff.. Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg..., 

Jeg er lei meg for at du sliter sånn.. kanskje du må ta å snakke med legen din om å få snakke med noen ?

En psykolog eller noe ..? 

Du skulle fått en varm og god klem av meg...!

[AnonymBruker]

Det er tøft å prøve...

For meg hjalp det å ha andre prosjekter gående også. Pusse opp et møbel, planlegge en ferie..etc etc.

Ferie kan dere vel bestille? Trenger jo ikke å reise til zika-land akkurat, men europa? Norgesferie? Du vil uansett kunne reise om du blir gravid neste måned

Anonymkode: 7db13...b0d

[Ede]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noe er galt med kroppen min og nå går jeg på en smell .... 

jeg har fått et barn før men hadde også en exu som gjorde at jeg kun har en fungerende tube. Men jeg fikk barn uten problem! 

Nå derimot har vi prøvd i 9 mnd og jeg begynner å gå på en smell. Hver dag blir tøffere og tøffere. Snakket med lege som sier jeg må vente ett år. Men tiden flyr fra meg. Jeg finner ikke drømmejobben for jeg setter alt på vent. Jeg vil ikke bestille sommerferie med fly for jeg setter alt på vent. Hver måned lever jeg i håpet. Denne mnd er ekstra tøff. Jeg vet vi traff på el men allikevel kommer mensen nå. Veldig melkehvit utflod og ømme pupper. Og da er mensen rett rundt hjørnet. Igjen gikk det i dass! Jeg begynner å kjenne meg mislykket lg lei. Alle rundt meg snakker og får barn Nr to. Er så trist å høre hvordan folk bare popper ut og tar det som en selvfølge! Den ene etter den andre. Nå begynner Tilogmed mitt eget barn å spørre etter søsken. Press fra alle kanter. Enda mer deprimerende. Alderen min løper fra meg og føler spranget mellom barnet mitt blir for stort. Dessuten vil jeg blir ferdig og få en karriere. 

 

Jeg går virkelig på en smell. 

Bestilt en GU undersøkelse men evig lang ventetid. Ikke før i mai og da har jo enda flere mnd gått  er så lei meg! 

Anonymkode: 6b741...358

Uff da, kan ikke være lett, skjønner at det sliter på psyken. 

Er det et alternativ å gå til privatklinikk? Da kommer man som regel til på dagen... 

Angående jobb så ville jeg nok ha vurdert å gå for drømmejobben allerede nå, man kan ikke sette livet på hold når det er så mange usikkerhetsmomenter. Du får jo foreldrepenger selv om du nettopp har byttet jobb. Kan være godt å ha noe positivt som skjer i livet? Samme med ferie, man kan jo reise selv om man er gravid. Jeg er prøver og har bestilt to reiser allerede i sommer. Blir man for syk til å dra så går vel det på reiseforsikring...? 

 

[AnonymBruker]

Du har jo snart prøvd ett år da, bare noen få mnd igjen. Når du får den gyn.timen så kan du jo be om at utredningen skal starte. 

Men hvorfor setter du ting på vent? Du må virkelig prøve å leve så tilnærmet normalt som mulig. Jeg er veldig klar over at det er vanskelig og at man tenker på dette hele tiden, men du bør virkelig prøve. 

Anonymkode: cadaa...4ed

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du har det vondt nå, men her må du jobbe med deg selv. Det er ikke uvanlig å prøve i over 9 mnd å bli gravid. Når du klart å bli gravid før og har et barn allerede, er sjansene veldig gode for at du kan få et barn til. 

Det er en veldig dårlig løsning å sette alt annet på vent. Klart du kan bestille ferie! Unngå zika-land, men alt annet går fint å kombinere med graviditet. Hvorfor kan du ikke søke drømmejobben selv om du prøver å bli gravid? Arbeidsgivere er klar over at flesteparten av kvinner i fertil alder ønsker barn før eller senere, men det er jo ikke noe du trenger å fortelle på et evt. jobbintervju. Du må leve livet NÅ! 

Vi strevde også med å få barn, spesielt nr 2. Gutten vår ble til på første ivf-forsøk, men det var mye vanskeligere å bli gravid neste gang. Fra vi kontaktet sykehuset for å begynne med søskenforsøk og til jeg ble gravid, gikk det over 2 år. Det inkluderte seks ivf-forsøk, over hundre sprøyter satt, alvorlige bivirkninger av hormonene og mange nedturer og skuffelser. Da det endelig klaffet, hadde vi bestilt to utenlandsferier som vi gjennomførte til tross for svangerskapskapet. Jeg var i gang med spennende prosjekter på jobb, og selv om det var litt dumt å ikke få fullført dem, ordnet det seg greit det også. 

Ikke minst brukte vi ventetiden på å få barn nr 2, til å fokusere på barn nr 1. Vi brukte helgene på å kose oss med ulike familieaktiviteter, både oss tre alene eller sammen med øvrig familie og venner med barn. Ved å bruke mye tid sammen med andre barnefamilier, passet vi på at barnet alltid har hatt noen å leke med. Her ble det også stor aldersforskjell mellom barna våre, mye større enn hva vi først håpet, men det går fint. 

Det er klart at det er kjipt og vondt å ønske seg barn og å streve, men det eneste du kan kontrollere, er hvordan du takler det. Prøv å fokusere på alt det gode i livet ditt mens du venter. 

Anonymkode: 1cc89...bca

[Agitha]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Noe er galt med kroppen min og nå går jeg på en smell .... 

jeg har fått et barn før men hadde også en exu som gjorde at jeg kun har en fungerende tube. Men jeg fikk barn uten problem! 

Nå derimot har vi prøvd i 9 mnd og jeg begynner å gå på en smell. Hver dag blir tøffere og tøffere. Snakket med lege som sier jeg må vente ett år. Men tiden flyr fra meg. Jeg finner ikke drømmejobben for jeg setter alt på vent. Jeg vil ikke bestille sommerferie med fly for jeg setter alt på vent. Hver måned lever jeg i håpet. Denne mnd er ekstra tøff. Jeg vet vi traff på el men allikevel kommer mensen nå. Veldig melkehvit utflod og ømme pupper. Og da er mensen rett rundt hjørnet. Igjen gikk det i dass! Jeg begynner å kjenne meg mislykket lg lei. Alle rundt meg snakker og får barn Nr to. Er så trist å høre hvordan folk bare popper ut og tar det som en selvfølge! Den ene etter den andre. Nå begynner Tilogmed mitt eget barn å spørre etter søsken. Press fra alle kanter. Enda mer deprimerende. Alderen min løper fra meg og føler spranget mellom barnet mitt blir for stort. Dessuten vil jeg blir ferdig og få en karriere. 

 

Jeg går virkelig på en smell. 

Bestilt en GU undersøkelse men evig lang ventetid. Ikke før i mai og da har jo enda flere mnd gått  er så lei meg! 

Anonymkode: 6b741...358

Hei. 

Denne prosessen er steintøff, og av erfaring så er det egentlig ikke noe noen kan si som gjør den mindre tøff, men det hjelper på å snakke med andre som er i samme situasjon slik at man ikke føler seg så alene. Det er i hvert fall min erfaring. For denne prosessen kan fort gjøre at man føler seg utrolig alene, uansett hvor godt venner og familie prøver å være der for deg.

Selv om 9 måneder føles ut som en evighet i denne prosessen så er det egentlig ikke så lenge, men jeg vet at det ikke er en trøst. Folk prøver i årevis å bli gravide, så litt tidlig å gi opp enda.  Har selv holdt på i årevis og prøvd å bli gravid, og kunne gitt min venstre arm for å få et barn, så jeg vet hvor sterkt ønsket kan være. Men uansett hvor tøft det er så anbefaler jeg deg å leve livet ditt normalt og gjøre det du vil i ventetiden, for den kan bi lang, det vet man dessverre ikke på forhånd.  

[Biloba]

9 mnd er ikke lenge, du må jo regne med at annenhver måned blir ikke egget plukket opp av den gjenværende egglederen. Leit å vente uansett, men grunn til å ikke bli pessimistisk like fort som kvinner med 2 eggledere. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, Biloba skrev:

9 mnd er ikke lenge, du må jo regne med at annenhver måned blir ikke egget plukket opp av den gjenværende egglederen. Leit å vente uansett, men grunn til å ikke bli pessimistisk like fort som kvinner med 2 eggledere. 

Dette stemmer ikke helt..

Anonymkode: f8e50...403

[Biloba]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette stemmer ikke helt..

Anonymkode: f8e50...403

Nei? Hvor ofte vil et egg greie å bli fanget opp av motsatt sides fimbrier og havne i den andre egglederen, tidsnok til at det fortsatt kan befruktes?

[AnonymBruker]

On 3/2/2018 at 9:49 AM, AnonymBruker said:

Noe er galt med kroppen min og nå går jeg på en smell .... 

jeg har fått et barn før men hadde også en exu som gjorde at jeg kun har en fungerende tube. Men jeg fikk barn uten problem! 

Nå derimot har vi prøvd i 9 mnd og jeg begynner å gå på en smell. Hver dag blir tøffere og tøffere. Snakket med lege som sier jeg må vente ett år. Men tiden flyr fra meg. Jeg finner ikke drømmejobben for jeg setter alt på vent. Jeg vil ikke bestille sommerferie med fly for jeg setter alt på vent. Hver måned lever jeg i håpet. Denne mnd er ekstra tøff. Jeg vet vi traff på el men allikevel kommer mensen nå. Veldig melkehvit utflod og ømme pupper. Og da er mensen rett rundt hjørnet. Igjen gikk det i dass! Jeg begynner å kjenne meg mislykket lg lei. Alle rundt meg snakker og får barn Nr to. Er så trist å høre hvordan folk bare popper ut og tar det som en selvfølge! Den ene etter den andre. Nå begynner Tilogmed mitt eget barn å spørre etter søsken. Press fra alle kanter. Enda mer deprimerende. Alderen min løper fra meg og føler spranget mellom barnet mitt blir for stort. Dessuten vil jeg blir ferdig og få en karriere. 

 

Jeg går virkelig på en smell. 

Bestilt en GU undersøkelse men evig lang ventetid. Ikke før i mai og da har jo enda flere mnd gått  er så lei meg! 

Anonymkode: 6b741...358

Du har iallefall ett barn Ts. For de som sliter m #1 og som kanskje har jobbet med saken i 3-10 år+ blir det litt fristende å si at du bør jobbe med deg selv litt og sette dette i perspektiv. Særlig når det kun har gått 8 mndr......

Anonymkode: 4c132...325

[AnonymBruker]

Trodde 9 mnd var helt normalt å prøve for hvem som helst jeg?. De færreste jeg kjenner og har pratet med har blitt gravid på null komma niks.

Min mor sa en gang i en bisetning, ja hadde det vært opp til oss hadde lillebroren din vært født i 1984, han er født i juli året etter så de hadde prøvd ganske lenge på nr 2, men er ingenting galt med henne eller min far, nr 3 ble til lett som en plett (mye før en "planlagt"). 

Anonymkode: aa17a...647