Erfaring med gruppeterapi?

[AnonymBruker]

Noen som har gått i gruppeterapi før?
Etter litt over 1 år med individuell-terapi, så ønsker psykologen at jeg skal prøve gruppe. Må nesten bestemme meg innen neste Torsdag. 
Men vet ikke helt hva jeg sier ja til. 

Noen som vet hvordan det foregår? Hvor mye må man snakke? Hvor personlig må man være? Er det slik som på tv, at man sitter i en ring... eller det som en skole?

Gruppen hun vurderer for meg.. husker ikke hva hun kalte det. Men det er om omsorgsvikt og problemer med familie. 

Anonymkode: 3d415...4f8

[AnonymBruker]

ingen?

Anonymkode: 3d415...4f8

[AnonymBruker]

Jeg har erfaring med gruppeterapi. Vi satt på stoler i en ring med en terapeut til stede. 1,5 timer med fri samtale. Man velger absolutt helt selv om man vil si noe og hva man vil dele. Jeg synes det var mye klein stillhet i starten av sesjonen. Flere snakket om været og slikt, selv om jo alle var der for personlige problemer. Men etterhvert kom det som regel i gang. 

Anonymkode: 1df22...d84

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har erfaring med gruppeterapi. Vi satt på stoler i en ring med en terapeut til stede. 1,5 timer med fri samtale. Man velger absolutt helt selv om man vil si noe og hva man vil dele. Jeg synes det var mye klein stillhet i starten av sesjonen. Flere snakket om været og slikt, selv om jo alle var der for personlige problemer. Men etterhvert kom det som regel i gang. 

Anonymkode: 1df22...d84

takk for info. Høres bedre ut enn jeg forestilte meg. Er redd for å måtte være super personlig fra dag 1. 
 

ts

Anonymkode: 3d415...4f8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

takk for info. Høres bedre ut enn jeg forestilte meg. Er redd for å måtte være super personlig fra dag 1. 
 

ts

Anonymkode: 3d415...4f8

Du må ikke dele noen ting hvis du ikke føler for det, slik jeg har oppfattet konseptet gruppeterapi. Men det jeg følte litt på etter hvert, var at jeg hadde et stort behov for å snakke selv, noe det ble mindre tid til siden vi var en gruppe. Jeg opplevde heller ikke stemningen i gruppen som god eller trygg, det var som om alle satt på hver sin egen øy med sine egne overveldende livsproblemer. Sånn sett følte jeg at gruppeterapi ikke ga meg det jeg trengte. Men det er sikkert forskjellig fra person til person hvor mye utbytte man får av å dele i en gruppe. Og sikkert også forskjell på hvor mye trygghet en gruppe klarer å skape sammen. 

Anonymkode: 1df22...d84

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du må ikke dele noen ting hvis du ikke føler for det, slik jeg har oppfattet konseptet gruppeterapi. Men det jeg følte litt på etter hvert, var at jeg hadde et stort behov for å snakke selv, noe det ble mindre tid til siden vi var en gruppe. Jeg opplevde heller ikke stemningen i gruppen som god eller trygg, det var som om alle satt på hver sin egen øy med sine egne overveldende livsproblemer. Sånn sett følte jeg at gruppeterapi ikke ga meg det jeg trengte. Men det er sikkert forskjellig fra person til person hvor mye utbytte man får av å dele i en gruppe. Og sikkert også forskjell på hvor mye trygghet en gruppe klarer å skape sammen. 

Anonymkode: 1df22...d84

Det har jeg ikke tenkt på. At det kanskje ikke blir et trygt sted å snakke.. 
Må nok forhøre meg om muligheter til å hoppe av om det ikke funker. Blir dumt å si ja til noe som jeg blir stuck med i lang tid. Når jeg heller kan bruke tiden på å faktisk jobbe med å bli bedre. 

ts

Anonymkode: 3d415...4f8

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hvilken type gruppe det er. I noen kan man prate helt fritt og velge og ikke prate hvis det ikke "passer" for deg den gangen. Andre grupper er mer krevende og man "må" prate og om bestemte temaer. 

Anonymkode: c8ee0...dd3

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg ikke tenkt på. At det kanskje ikke blir et trygt sted å snakke.. 
Må nok forhøre meg om muligheter til å hoppe av om det ikke funker. Blir dumt å si ja til noe som jeg blir stuck med i lang tid. Når jeg heller kan bruke tiden på å faktisk jobbe med å bli bedre. 

ts

Anonymkode: 3d415...4f8

Sikkert lurt å forhøre deg om det praktiske  Jeg kunne slutte når som helst, bare jeg sa fra 4 ganger i forveien. Så jeg tviler vel i grunn på om du blir stuck for lengre tid hvis du ønsker å avslutte. Terapi - enten den er individuell eller i gruppe - skal jo være helt frivillig. 

Anonymkode: 1df22...d84

[gohege]

Har ikke personlig erfaring med gruppeterapi, men fant denne artiklen som kanskje kan svare på noen spørsmål. Her står det litt om formålet med denne typen terapi, gjennomsnittlig gruppestørrelse, organiseringen rundt denne og generelle tanker. http://www.gruppeterapi.info/redd-for-gruppeterapi/

[AnonymBruker]

Det har veldig mye å si hvor flink psykologen som driver gruppen er. 
I en gruppe hvor psykologen er flink og erfaren i å drive grupper fungerer det for de fleste, men jeg var med i en gruppe hvor psykologen kun var tilskuer og sa svært lite. Tanken var at gruppen skulle leve sitt eget liv. Resultatet ble at det var de samme som snakket og snakket gang etter gang, og de som ikke var like flinke til å ta plass satt tause. Det fungerte ikke i det hele tatt og jeg sluttet.

Anonymkode: 4d11e...cfd

[AnonymBruker]

For meg var det viktig å ha individuell terapi parallelt. Kun gruppe ville ikke vært nok. Vi satt i ring og psykologen ledet an. Var litt press for å snakke, ingen fikk sitte tause en hel time. Jeg syns gruppeterapi var krevende, særlig siden angst er mye av mitt problem. Men det var også fint å høre at jeg ikke var så alene med å slite. 

Anonymkode: 141bc...582

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Du må ikke dele noen ting hvis du ikke føler for det, slik jeg har oppfattet konseptet gruppeterapi. Men det jeg følte litt på etter hvert, var at jeg hadde et stort behov for å snakke selv, noe det ble mindre tid til siden vi var en gruppe. Jeg opplevde heller ikke stemningen i gruppen som god eller trygg, det var som om alle satt på hver sin egen øy med sine egne overveldende livsproblemer. Sånn sett følte jeg at gruppeterapi ikke ga meg det jeg trengte. Men det er sikkert forskjellig fra person til person hvor mye utbytte man får av å dele i en gruppe. Og sikkert også forskjell på hvor mye trygghet en gruppe klarer å skape sammen. 

Anonymkode: 1df22...d84

Samme erfaring og opplevde også at det var de samme som fikk mest tid og "kapret" gruppa. Resten var heldige hvis de fikk 5 min.

Anonymkode: a5aeb...ca9

[AnonymBruker]

På 1. mars 2018 den 22.30, AnonymBruker skrev:

Det har veldig mye å si hvor flink psykologen som driver gruppen er. 
I en gruppe hvor psykologen er flink og erfaren i å drive grupper fungerer det for de fleste, men jeg var med i en gruppe hvor psykologen kun var tilskuer og sa svært lite. Tanken var at gruppen skulle leve sitt eget liv. Resultatet ble at det var de samme som snakket og snakket gang etter gang, og de som ikke var like flinke til å ta plass satt tause. Det fungerte ikke i det hele tatt og jeg sluttet.

Anonymkode: 4d11e...cfd

Jeg går på dps men nav foreslo også angstringen, der har de jo ingen leder ( bortsett fra første timene) men så skal kun de angstrammede møtes og da ser jeg for meg at det blir slik, at kun de som er flinke til å ta ordet prater og de andre blir helt utenfor.

 

Jeg har nå gruppe hos dps men også hatt det på psykiatrisk poliklinikk. På sistnevnte fikk vi prate mer mens på dps er det bare generelt og ingen sier noe personlig...

Anonymkode: 22b59...1d5

[AnonymBruker]

For at gruppeterapi skal funke, er det avgjørende å ha en dyktig terapeut. Ellers kan man sitte og bable om løst og fast i to år liksom. Jeg nektet gruppeterapi, da jeg mente det var feil for meg og nesten skreik meg til individuell traumeterapi i stedet. Ja, det høres ille ut, men jeg var desperat etter å komme over traumet/ene. Det viste seg å være riktig også for min del. Men jeg kjenner folk som har hatt stor nytte av gruppe også. Det spørs hva problemet er og om terapeuten er dyktig med grupper. 

Anonymkode: 0a707...381

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.3.2018 den 4.55):

For at gruppeterapi skal funke, er det avgjørende å ha en dyktig terapeut. Ellers kan man sitte og bable om løst og fast i to år liksom. Jeg nektet gruppeterapi, da jeg mente det var feil for meg og nesten skreik meg til individuell traumeterapi i stedet. Ja, det høres ille ut, men jeg var desperat etter å komme over traumet/ene. Det viste seg å være riktig også for min del. Men jeg kjenner folk som har hatt stor nytte av gruppe også. Det spørs hva problemet er og om terapeuten er dyktig med grupper. 

Anonymkode: 0a707...381

Gruppe fungerer ikke på traume uten individuell terapi. Jeg har begge deler på dps. Veldig viktig ha individuell sammen med gruppe.

Anonymkode: 6fb4a...458

[AnonymBruker]

Jeg er skeptisk til gruppeterapi. Det andre sier kan være triggende. På min dps har de også gruppe med mange ulike problemer sammen, feks emosjonell-ustabil pf, ptsd, kptsd, unnvikende pf og det er VELDIG vanskelig for noen av disse diagnosene er dramatiske og tar mye plass og har mye lyd og gjør andre enda mer redde og engstelige. 

Anonymkode: 14085...570

[AnonymBruker]

Gikk i gruppeterapi, men ble for vanskelig for meg. Psykologen forstod dette siden han observerte meg i gruppa. Fortsette med kun individualterapi. 

Anonymkode: 98c35...6ab

[Sarah93]

Veldig god erfaring. Jeg hadde store problemer med å føle fellesskap med andre mennesker etter store traumer fra barndommen, og gikk nesten 3 år i gruppeterapi for det. Enorm effekt, har ikke den samme ensomhets-følelsen og ble kvitt en alvorlig diagnose. Føler fellesskap med andre. Alle er forskjellige, og alle grupper er forskjellige, men anbefaler det!